Det er bare en måte for Norge å møte klimatrusselen på. Det er store utslippskutt både hjemme og i utlandet. SV vil:

• Være en pådriver for et nasjonalt og internasjonalt regelverk som fremmer utvikling og bruk av miljøteknologi gjennom miljøavgifter og miljøstandarder.
• Bidra til utslippskutt i utlandet gjennom vern av regnskog, bistand og eksport av fornybar energi og klimavennlig teknologi
• Redusere utslippene fra industrien gjennom utvikling og bruk av klimavennlig teknologi i Norge, blant annet gjennom et eget program for utvikling av miljøteknologi og et CO2-fond etter modell av NOx-fondet.
• Redusere utslippene fra transportsektoren. SVs mål er at det skal være enkelt og rimelig å reise miljøvennlig. Derfor vil vi prioritere kollektivtransport, miljøbiler og gang- og sykkelveier.
• Redusere utslippene i petroleumssektoren gjennom en plan for elektrifisering av norsk sokkel.
• Ha en storstilt satsing på mindre og mer effektiv energibruk i industrien og alle bygg.
• Stille strenge klimakrav i all samfunnsplanlegging og næringsutvikling. SV vil ikke bygge nye, store utslippskilder.

De mest alvorlige konsekvensene av global oppvarming er mer tørke, flere flommer, større matmangel, oftere ekstremvær, økt havnivå og store utfordringer for folkehelsen. Skal vi løse klimaproblemet må det tas i bruk langt kraftigere virkemidler og mye større ressurser enn det som gjøres i dag. Norge med sin oljeformue har et spesielt ansvar for å bidra til å løse de globale klimautfordringene. Dersom Norge og andre rike land ikke reduserer klimautslipp på hjemmebane vil det bli umulig å få med fattige land på en internasjonal klimaavtale.

Ingen tvil om at klimatrusselen må tas på alvor

FNs klimapanels oppgave er objektivt og åpent å samle og vurdere det beste av tilgjengelig naturvitenskapelige, tekniske og samfunnsøkonomiske informasjon om klimaendringer. Panelets vurderinger er basert på arbeid utført av forskere og eksperter fra alle verdensdeler.

Panelets gjentatte konklusjoner like faglig forankret som de er tydelige: Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene. Det konkluderer FNs klimapanels (IPCC) med i sin fjerde hovedrapport om observerte og framtidige klimaendringer.

Selv de som er i tvil om menneskeskapte klimaendringer, må ta utfordringen på alvor. På samme måte som at du kjører litt saktere i svingen, selv om du er usikker og bare har en liten mistanke om at det er glatt.

Virkeligheten stiller harde krav

Ifølge FNs klimapanel må temperaturen på jorda ikke overstige to grader dersom vi skal hindre store, uopprettelige skader på mennesker og miljø. Skal vi unngå dette må utslippene globalt reduseres senest i 2015 og i alt kuttes med 50-85 prosent innen 2050. I dag øker utslippene både i rike og fattige land.

Hvis de fattige landene skal kunne heve sin levestandard, slik vi i Vesten har gjort, må den største reduksjonen av klimautslipp skje i de industrialiserte landene. Det er også her de største utslippene per innbygger skjer. Samtidig må vi gjennom teknologioverføring og annen bistand bidra til at velferdsutviklingen i fattige land ikke baseres på samme fossile energibruk som ligger til grunn for vår økonomiske vekst.

Klimautfordringene gjør det nødvendig med en svært rask og omfattende omstilling til et samfunn med lave klimautslipp. Rapporten ”The Stern Review on the Economics of Climate Change” (”Stern-rapporten”), utarbeidet av Nicholas Stern på oppdrag fra britiske myndigheter, konkluderer med at kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang vil være langt større enn kostnadene ved å forhindre klimaendring. Rapporten slår fast at om lag én prosent av de globale bruttonasjonalinntektene (BNI) må brukes til klimatiltak i årene framover, hvis langt større kostnader skal unngås i framtiden. En rettferdig byrdefordeling innebærer at de rike landene må bruke mellom 1,5 og 3 prosent av BNI.

FNs Klimapanel (IPCC) har blitt beskyldt for flere feil i sine omfattende rapporter om klimaendringene. SV tror på klimapanelet blant annet fordi:

• Rapportene bygger på vitenskapelige resultater og reflektere synspunkter innen mange vitenskapelige fora. Rapportene er bygd på nøyaktighet og etterprøvbarhet.
• Det vitenskaplige innholdet er objektivt og fullstendig. Dette oppnås ved å ha med eksperter fra alle regioner i verden og alle relevante fagfelt. Utkastene blir først gjennomgått av andre eksperter og deretter av regjeringer.
• For å ytterligere kvalitetsikre ba Klimapanelet og FN i mars 2010 forskere ved InterAcademy Council gå gjennom klimapanelets arbeid. Det var bra, fordi det gjorde konklusjonene enda mer troverdig – og ikke minst: Rapportene kommer til å ytterligere svekke troverdigheten til klimapopulistene i Frp!
• Det er ingenting av det som har kommet fram som gir Frp mer rett i sin klimapopulisme. Granskningen som ble gjennomført våren 2010 understreker at panelet i hovedsak har vært vellykket. Det betyr at hovedkonklusjonen til panelet ligger fast og at føre-var-prinsippet fortsatt må gjelde i klimapolitikken

Svar til en klimaskeptiker: