Norsk landbruk er en næring av stor samfunnsmessig betydning. Den forsyner Norge med det aller meste av den maten det er naturlig å produsere her i landet. Landbruket og næringsmiddelindustrien er den største vareproduserende næringen i høykostlandet Norge. Vi har omtrent 48 000 bønder og nær 50 000 som har sitt arbeid i matindustrien. Sett på bakgrunn av den sterke nedbyggingen mange andre næringer har gjennomlevd de siste tiårene står landbruket seg godt. Likevel vil SV styrke næringen for å møte framtidas utfordringer.

Rekruttering og gjeld

En av de største utfordringene i norsk landbruk i dag er kanskje rekruttering til næringen. SV mener at bonden må få lønn som fortjent og sikres forutsigbare inntekter for at vi skal løse rekrutteringsproblemet. Det er to ting er helt avgjørende i denne sammenhengen: Gode markedsordninger og et høyt nok nivå på overføringene gjennom jordbruksavtalen. SV vil stå i mot presset fra EU og høyresiden i norsk politikk: Importvernet og tilhørende markedsordninger skal beholdes.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har på oppdrag fra Landkreditt undersøkt blant annet gjeldsnivået hos norske bønder. I perioden 1999-2008 økte gjennomsnittsgjelda per bruk i driftsgranskingene fra knapt 1 million kroner til nesten 1,7 millioner kroner målt i faste 2008-kroner. Gjeldsprosenten i samme periode økte med 6 prosentpoeng fra 39 til 45. SV er bekymret for denne situasjonen, og mener at økonomien i næringen må forbedres.

Matsuverenitet

Matproduksjonen skal baseres på prinsippet om matsuverenitet. Det innebærer at alle land har rett til å bestemme hvordan de skal produsere mat til sin egen befolkning. Klimaendringene påvirker allerede verdens matvareproduksjon, og endringene vil bli mer synlige framover. For å bidra til at det produseres nok mat til en økende verdensbefolkning, må Norge ta vare på sin evne til å produsere mat. SV er tilhengere av et sterkt importvern for landbruket.

SV jobber for et landbruk som baserer seg på lokale ressurser og som tar vare på kulturlandskapet og distriktslandbruket. Beiteressursene må derfor utnyttes bedre og vi må styrke det grovfôrbaserte dyreholdet, blant annet vet å øke støtten til sauehold. Kortreist mat innebærer reduserte klimagassutslipp og ferskere produkter. I SVs program er det slått fast at vi vil arbeide for at 15 prosent av all landbruksproduksjon og forbruk av landbruksvarer skal være økologisk. Dette er fulgt opp i Soria Moria 2, med et mål om at 15 prosent skal være økologisk innen 2020.

All matproduksjon må derfor være dyreetisk forsvarlig. Erfaringene viser at pelsdyrhold ikke er dyreetisk forsvarlig og SV vil derfor arbeide for et forbud.

SV ønsker å styrke jordvernet for å sikre at vi tar vare på den beste matjorda.

SVs landbrukspolitiske talsperson, Alf Holmelid, tok høsten 2010 til orde for å stoppe privat omsetning av melkekvoter, den såkalte melkebørsen. Grunnen er at denne ordninga fører til at det blir lønnsomt å legge ned produksjonen, samtidig som det blir dyrere å starte eller utvide melkeproduksjonen.

Hva har regjeringa gjort?

Jordbruksoppgjørene har gitt grunnlag for et inntektsløft på om lag 56 prosent (vel 86.000 kroner) per årsverk fra 2006 til 2010. Dette er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper, og det største inntektsløftet siden opptrappingen på 1970-tallet.

I 2011 vil regjeringa legge fram en egen melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Det foregår nå et bredt arbeid i SV og i regjering for å stake ut kursen for framtidas landbrukspolitikk.

Jorbruksavtalen for 2010 har klare prioriteringer av de grasbaserte produksjonene av melk, storfekjøtt og sauehold. Samtidig styrkes fraktordningene for å legge til rette for likeverdige inntektsmuligheter uavhengig av geografi.

For hele lista se regjeringas femårsrapport, side 16-18 og 128-132.

Høyre og Frps kutt til landbruket

Frp foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2011 et kutt til landbruket på 6,3 milliarder kroner. Til gjengjeld vil de ”styrke bondens næringsfrihet” og myke opp ”rigide produksjons- og markedsreguleringer”. De ønsker ensidig å si opp jordbruksavtalen som er framforhandlet mellom staten og bondeorganisasjonene.

Høyre foreslår også kutt i overføringene til landbruket, men er mer moderate. Deres kuttforslag for 2011 ligger på 1,7 milliarder kroner.

Begge disse kuttforslagene vil ramme landbruket og distriktene hardt, og føre til økt fraflytting og nedleggelser.

Til sammenligning er rammene for årets jordbruksoppgjør i statsbudsjettet på over 13,3 milliarder kroner. Frps forslag er dermed en nesten en halvering av overføringene.