Lærerløftet
Foto: Stig Weston
Alle elever og foreldre i Norge skal føle seg trygge på at det er nok lærere på skolen til å drive god undervisning. Derfor vil SV gjennom føre et nasjonalt lærerløft.
Dette er lærerløftet;
- For å sikre at alle elever skal bli sett og få den oppfølgingen de trenger, vil SV innføre en lovbestemt minstenorm for antall lærere i forhold til elever på hver skole.
- Fra 1. til 4. klasse skal det være minst en lærer per femten elever. Fra 5. til 10. klasse skal det være minst en lærer per 20 elever.
- Slik vil SV sikre større likhet i utdanningstilbudet, og økte ressurser til skolen.
SVs forslag om et nasjonalt lærerløft sikrer at ressursene som tildeles skolene står i forhold til antall elever, uten at det stilles krav til hvor mange det skal være i klassen eller gruppen til en hver tid. Skolene kan variere gruppestørrelsene i de ulike timene etter behov, men det nasjonale lærerløftet sikrer at hver skole totalt skal ha èn lærer per 15 elever på 1.-4. trinn og èn lærer per 20 elever fra 5.-10. trinn. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene øke.
Dette betyr at alle elever og foreldre i Norge kan føle seg trygge på at det er nok lærere på skolen til å drive god undervisning. Hver elev skal bli sett i klasserommet og få tett oppfølging og utfordringer på sitt nivå. Forskning viser at nok kompetente lærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Lærerløftet sikrer en minstestandard for lærerkreftene på norske skoler, og er den beste måten å sikre at norsk skole får større ressurser i framtiden.
SVs nasjonale lærerløft vil kreve en økning på omtrent 3000 lærerårsverk fra dagens nivå, og har en prislapp på rundt 1,6 milliarder kroner. Det nasjonale lærerløftet skiller seg fra det gamle klassedelingstallet ved at det kombinerer sterk nasjonal styring av ressursene med stor lokal handlefrihet når det gjelder faglig og pedagogisk organisering.
Bakgrunn: SV i regjering har bidratt til flere gode lærere i skolen
- Sørget for 4000 nye lærere og rundt 2500 nye lærerårsverk i den norske skolen
- Satset på rekruttering av lærere, noe som har gitt en økning av antallet kvalifiserte søkere til lærerutdanningen med 25 prosent i år
- Fornyet lærerutdanningen slik at lærerne får bedre og mer spesialisert kompetanse
- Satt i gang tidenes videreutdanningsløft som gir 400 millioner kroner i året for at norske lærere skal kunne oppdatere seg faglig.
- Opprettet en nasjonal rektorutdanning, som starter til høsten og vil gi norsk skole enda flere og bedre skoleledere
Spørsmål og svar
SV var med på å fjerne det gamle klassedelingstallet. Er ikke dette en snuoperasjon?
Nei, det var riktig å fjerne det gamle klassedelingstallet fordi det var ekstremt lite fleksibelt og upraktisk i skolehverdagen. Samtidig ser vi behovet for sterkere nasjonal styring av ressursene til skolen. Dette forslaget kombinerer sterk nasjonal styring av ressursene, med stor lokal handlefrihet i forhold til faglig og pedagogisk organisering.
Den gamle klassedelingsregelen regulerte størrelsen på elevgruppen i den konkrete undervisningssituasjonen. Med de gamle klassedelingsreglene utløste én ekstra elev utover delingstallet en ekstra lærer. Ordningen var lite fleksibel for skolene.
SVs nasjonale lærerløft sikrer at ressursene på hver skole står i forhold til antall elever, uten at det stilles krav om hvor mange som skal være i klassen eller gruppa til en hver tid. Forslaget sikrer at det skal være tilstrekkelige ressurser til at det i gjennomsnitt kan være 1 lærer per time i grupper med for eksempel 15 elever. Dersom elevtallet øker skal ressursene også økes. Ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er holdt utenfor.
Hvordan skal dere kontrollere at kommunene faktisk følger dette nasjonale lærerløftet?
Et slikt løft vil kreve endringer i opplæringsloven og på samme måte som med andre bestemmelser i opplæringsloven vil fylkesmennene føre tilsyn med at loven overholdes. Man kan bruke opplysninger om elevtall og lærerårsverk til å kontrollere dette.
Hvordan skal dere forhindre at kommuner som i dag har høyere lærertetthet enn minstenormen bruker lærerløftet som et innsparingstiltak?
Det er ingen grunn til at kommuner som i dag ikke er bundet av denne reguleringen skulle redusere lærertettheten fordi det kommer en slik regel. Mange skoler vil ligge under normen fordi de har færre enn 15/20 elever per trinn. Et viktig poeng med forslaget er imidlertid at det vil sikre større likhet og mindre vilkårlighet i utdanningstilbudet.
Finnes det noe dokumentasjon på at økt lærertetthet og mer ressurser vil gi bedre læringsresultater?
Lærerens kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for hva elevene lærer. Norske studier tyder også på at antall lærere har stor betydning - spesielt for de svakere elevene. Nok voksne i skolen handler også om å skape et trygt læringsmiljø hvor man har tid til å følge opp alle.
Det er allerede i dag vanskelig å skaffe nok kvalifiserte lærere. Hvordan skal dere klare å skaffe 3000 til?
I denne stortingsperioden har det blitt 4000 flere lærere og ca. 2500 flere lærerårsverk i skolen. Vi har snudd den negative trenden som var i forrige periode, da det ble færre årsverk i skolen. Vi har også fått flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Vårt mål er å innføre dette lærerløftet i løpet av neste regjeringsperiode, og det er det absolutt realistisk å få til.
Hvor mange studieplasser trenger dere for å oppfylle det nasjonale lærerløftet?
Regjeringen tildelte 1000 nye studieplasser for lærerutdanning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og i budsjettet for 2010 ligger det an til en videreføring av disse. Vi vil også komme tilbake med en forpliktende opptrappingsplan dersom vi fortsetter i regjering.
SV vil styrke skolefritidsordningen (SFO)
SV vil gjennomføre en SFO-reform som skal øke kvaliteten og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. De viktigste punktene er:
- Alle elever i 1. til 4. klasse skal tilbys én time gratis SFO hver dag. Elevene skal få tilbud om leksehjelp, fysiske aktiviteter og kulturaktiviteter i denne gratistimen.
- Det skal innføres nasjonale kvalitetsstandarder for SFO, med krav til kompetanse for de ansatte.
- SFO-tilbudet utover gratistimen skal ha en makspris på 1750 kroner i måneden.
En slik reform koster ca. 1,7 mrd kroner. Kommunene skal kompenseres både for den gratis timen og maksprisen. Størstedelen av kostnaden går med til å innføre en gratis time med leksehjelp og fysisk aktivitet. En gratis time senker også det generelle prisnivået på SFO slik at å innføre en makspris blir billigere. Les mer om SFO-reformen.
Sist endret: 11.08.2009 kl. 12:55
SV i sosiale medier
Ledervalg 2012













