SV vil stoppe lønnsfesten gjennom:

• Mer åpenhet omkring lederlønninger
• Mer demokrati og innflytelse til de ansatte i bedriftene
• Tydelige eierforventinger til offentlig eide selskaper

Opsjonsfesten slutt

Nyheten om millionopsjonene til en rekke ledere i statseide selskaper sommeren 2007 skapte vantro og sinne. Det viste seg at 35 personer i Norsk Hydros ledelse hadde avtaler om opsjoner til en verdi av over 210 millioner kroner. Andre toppledere med millionopsjoner var Eivind Reiten (Norsk Hydro, staten eier 43,8 prosent), Thorleif Enger (Yara, 36,2 prosent) og Jon Fredrik Baksaas (Telenor, 54,0 prosent. Verdien av Thorleif Engers opsjoner, som på et tidspunkt var over 60 millioner kroner, var bare begrenset av en klausul om at han ikke kunne tjene mer enn 15 millioner kroner i året.

En opsjon er en risikofri mulighet til å bli rik på aksjer. Det dreier seg i praksis om en avtale som gir en part rett, men ikke en plikt til å kjøpe et antall aksjer en gang i framtiden, til en på forhånd bestemt pris. Hvis aksjen stiger over den avtalte prisen er differansen ren gevinst for den som sitter med opsjonen. Hvis aksjen faller trenger man ikke kjøpe aksjene (derav ordet ”opsjon”; mulighet). Og som følge av slike avtaler om opsjoner har ledere i norske statseide bedrifter fått mange millioner ekstra i lønn.

Omfanget av opsjoner er stort. I perioden 1998 til 2004 økte lønnen til lederne i de børsnoterte selskapene tre ganger mer enn lønnen ellers i industrien, målt i prosenter. I kroner økte den enda mer blant annet på grunn av avtalene om opsjoner. Hver tredje lederlønnskrone kom i 2007 fra opsjoner, ifølge Agderforskning.

Allerede før jul i 2006 hadde den rødgrønne regjeringen lagt fram innstramminger i lederlønningene i statens eierskapsmelding før jul 2006. Her heter det at i de selskapene hvor staten er eier, skal staten stemme nei til forslag om opsjoner. I eierskapsmeldingen ble det også satt en grense femti prosent på hvor stor andel bonuser, aksjeprogrammer, opsjoner og lignende kan være av den faste lønnen. Det ble dessuten satt klarere regler for pensjoner, pensjonsalder og etterlønn. Regjeringen har dessuten tidligere vedtatt at lederlønninger skal fastsettes av generalforsamlingen og ikke av styret. Dette er for å skape større åpenhet om lederlønninger.

Nyheten om opsjonsmillionene kom et halvt år etter at statens eierskapsmelding med innstrammingene i opsjonsavtalene ble lagt fram. Ingen av bedriftene hadde derfor gjort noe som brøt med regjeringens politikk, fordi avtalene var gjort før innstrammingene kom på plass. Saken ble likevel så belastende at avtalen med Hydro-toppene ble reforhandlet, og styreleder i Norsk Hydro, Jan Reinås forlot styret.

Innstramning i lederpensjoner

Våren 2011 kom foreløpig siste innstramming i lønningene for ledere i statlig eide bedrifter. Denne gangen er det pensjonene som strammes inn. Det kommer tre år etter at regjeringen strammet inn på bruken av opsjoner.

Noe av bakgrunnen for pensjonsinnstrammingen var at Stortingets kontrollkomité holdt åpen høring om lønnsnivået i en rekke statsbedrifter, på bakgrunn av en rapport fra Riksrevisjonen om lederlønningene i 42 statlige selskaper, som Statoil, NSB, Norsk Hydro og Entra Eiendom.

En samlet kontrollkomité var svært kritisk i sine merknader og mener at styrene i mange statlig eide selskaper har valgt å overse de retningslinjer som er vedtatt av Stortinget om moderasjon og rimelige lønninger.

SV vil stoppe lønnsfesten: http://sv.no/Forside/Siste-nytt/Nyhetsarkiv/Vil-stoppe-lonnsfesten-blant-ledere

Mer demokrati, mindre lønnsfest: http://sv.no/Forside/Siste-nytt/Nyhetsarkiv/Mer-demokrati-mindre-lonnsfest

Stortinget støtter kritikken av lederlønningene: http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/neringsliv/article121897.zrm