Det er en grunnleggende urettferdighet at kvinnedominerte yrker systematisk tjener mindre enn de mannsdominerte. Kvinner diskrimineres i arbeidslivet. SV vil derfor arbeide for at arbeid av lik verdi lønnes likt, og foreslå en forpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn. Kvinner må få lønn som fortjent!

SV mener at:

• likelønnspotter i privat sektor,
• utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor,
• en statlig likelønnspott
• rett til heltid

vil være med på å utjevne disse lønnsforskjellene. I tillegg går SV til valg på en arbeidsgivergaranti i norske kommuner - et løfte om en god arbeidsgiverpolitikk. Hele stillinger, faste stillinger og likelønn er en vesentlig del av garantien.

En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor – en statlig likelønnspott. De utvidede rammene skal brukes til å sikre større tillegg for kvinnedominerte yrkesgrupper som tjener mindre enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Innretningen må avgjøres gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, men samtidig med forutsetning at midlene anvendes slik at det gir et best mulig bidrag til å nå målet om likelønn.

Det var kvinnene selv, bl.a. gjennom fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889, som bidro til at kravet om likelønn mellom kvinner og menn ble satt på dagsorden. Det skulle likevel gå 80 år før LO og N.A.F. inngikk rammeavtale om likelønn mellom kvinner og menn i 1961. I dag - 120 år etter fyrstikkarbeiderstreiken og nesten 50 år etter rammeavtalen – er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn fortsatt så stor som 15% prosent i snitt. I følge en undersøkelse fra Eurofound som har sammenlignet forskjellene i lønn mellom menn og kvinner de europeiske landene og ligger Norge nede på en 16. plass når det gjelder likelønn i Europa.

Det var på bakgrunn av disse tallene at Regjeringen opprettet likelønnskommisjonen, for å sette søkelyset på disse forskjellene, og for å komme med forslag til hvordan forskjellene kan fjernes.

"Dagens virkelig store utfordring er å få menn til å delta mer hjemme. For mange kvinner er den barrieren høyere enn lønnsbarrieren", sa Erna Solberg til Aftenposten i 1993.

Det er et sitat som står seg godt i dag, 18 år senere. Svensk forskning viser at det er en helt avgjørende sammenheng mellom hvor lang permisjon far tar, og mors lønnsnivå i årene etterpå.

Også i Norge vil mer pappapermisjon være nødvendig for å nå målet om likelønn. Likevel gikk Høyre sammen med Fremskrittspartiet om å kreve fedrekvoten avskaffet da Stortinget behandlet Likelønnsmeldingen.

HØYRESIDEN har altså flyttet seg langt til høyre i likestillingspolitikken. Høyre vil ikke lenger være med på de politiske virkemidlene som må til for å bryte de tradisjonelle kjønnsrollenes makt over hvordan vi lever livene våre.

Kvinner utgjør om lag 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor, og lønnsnivået her er generelt lavere enn i privat sektor. Det er også kvinnene i ”sliteryrkene” både offentlig og privat sektor som har de laveste lønningene generelt. Likelønn og heving av den tradisjonelle kvinnelønna vil være et viktig steg på veien til økt likestilling i samfunnet. Om noen år kommer vi til å få stor mangel på sykepleiere, lærere, førskolelærere og andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Dette er en stor utfordring for velferden. Vi kan ikke klare å trekke flere flinke folk til disse yrkene om vi ikke er villige til å betale for innsatsen. Derfor må unge folk som skal velge yrke få vite at samfunnet setter pris på den jobben de gjør også i form av lønn. Hvordan skal vi klare å få folk til å velge å arbeide for å sikre menneskers velferd og trivsel når de ser at det ikke lønner seg. Situasjonen er en trussel for velferdssamfunnet – for fellesskapsløsningene, derfor er dette er en urettferdighet som må rettes opp.

SV mener at i tillegg til å være et spørsmål om rettferdighet og rekruttering til yrker, handler likelønn også om at alle skal få uttelling for den utdanningen de har tatt, om å kunne forsørge seg selv og sikre økonomisk trygghet for alderdommen.

Dette vil SV gjøre for å få mer likestilling:

• Opprette en likelønnspott.
• Lovfeste rett til heltid.
• Gi deltidsansatte rett til overtidsbetalt om de jobber ut over sin stillingsprosent.
• Bruke kvotering som virkemiddel i yrker og utdanninger hvor et kjønn er kraftig underrepresentert. SV vil også arbeide for at det ansettes flere kvinnelige ledere.
• Innføre selvstendig opptjeningsrett for fedre i forhold til fødselspermisjon, som betyr at menn får bedre uttelling ved pappaperm, og at flere menn dermed sannsynligvis vil velge lengre pappaperm.

Kvinner må i snitt jobbe fem og en halv time ekstra hver uke – 15 prosent mer – for å tjene det samme som menn gjør. Den viktigste forklaringen er at det fortsatt finnes typiske kvinne- og mannsdominerte yrker. Andelen ansatte med lav lønn er klart høyere for kvinner enn for menn. Det gjelder på alle utdanningsnivåer og i alle aldersgrupper. Kvinner utgjør om lag 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor, og lønnsnivået her er generelt lavere enn i privat sektor. Offentlig sektor er kvinnedominert. Mannlige ledere er i flertall. Og det er før vi har tatt med at mange kvinner jobber ufrivillig deltid, som gjør forskjellene enda større.

Disse lønnsforskjellene følger kvinnene resten av livet. Ni av ti minstepensjonister er i dag kvinner. Lavere lønn i arbeidslivet følger deg resten av livet - kvinners pensjon utgjør 74 prosent av menns pensjoner. Ni av ti minstepensjonister er kvinner og av alle pensjonister utgjør kvinnelige minstepensjonister omlag 22 prosent. For menn er det samme tallet noe over tre prosent.

Deltid er først og fremst et kvinnefenomen, kvinner tar mesteparten av foreldrepermisjonen, samtidig som menn med barn gjerne jobber mer enn gjennomsnittet. Mange kvinner, spesielt i helsesektoren og varehandel en, arbeider ufrivillig deltid. 43 prosent av alle sysselsatte kvinner i Norge arbeider deltid. Tilsvarende tall for menn er 13 prosent. Dette er høyere enn for de fleste andre europeiske land. Et gjennomsnitt i EU-landene viser at 33 prosent kvinner og åtte prosent av mennene er deltidssysselsatte (SSB). Mange ønsker selv å jobbe deltid. Samtidig finnes det en relativt stor gruppe deltidssysselsatte som ønsker å jobbe mer. Disse blir ofte betegnet som sysselsatte med ufrivillig deltid eller som undersysselsatte. Arbeidskraftundersøkelsen viser at det var 104.000 undersysselsatte i Norge i 2007. Disse utgjorde om lag 17 prosent av alle deltidssysselsatte. Nyere kartlegginger viser at fra 35-50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid. (Kilde: Arbeidsforskningsinstituttets nettside 3. oktober 2008)

Retten til heltidsarbeid er den viktigste likestillingssaken i norsk arbeidsliv i dag. Deltid går ut over kvinners pensjonsrettigheter, svekker muligheten til å ta opp boliglån og til å kunne forsørge seg selv. Det gjør at mange må ta alle tilfeldige vakter for å ha ei lønn å leve av. De vil aldri vite hvor og når de skal jobbe, ikke hva de vil tjene eller hvem de skal jobbe sammen med. Det er verdt å merke seg at verken Høyre eller Fremskrittspartiet mener at dette er et sentralt punkt i norsk politikk i dag.

Dette er et stort problem for den ansatte og undergraver trygghet og kvalitet i velferden. Heltid fremmer kvalitet og er viktig for god og systematisk oppbygging av kompetanse hos ansatte. SV vil ha velferd med høy kvalitet og et arbeidsliv som fremmer kompetanseoppbygging, sikrer trygge arbeidsvilkår og lønn det er mulig å leve av. Vi krever derfor at retten til heltid lovfestes.

Retten til heltid er også et spørsmål om makt. Skal ansatte får kontroll over egen arbeidstid og forutsigbar inntekt, må bruken av deltid kraftig ned. SV tror ikke vi får til de endringene som trengs uten at vi styrker lovverket. Altfor mange arbeidsgivere kombinerer deltid med bruk av bemanningsselskaper og midlertidige ansettelser. Resultatet er et arbeidsmarked som verken gir trygghet eller kvalitet i tjenestene. Skal vi klare å rekruttere nok folk til eldreomsorgen og helsevesenet i framtida, må vi tilby anstendige arbeidsvilkår.

Spørsmålet om arbeidstiden for skift- og turnusarbeid, og likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som går i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid, har vært diskutert i lang tid. Arbeidstiden i turnusarbeid, som er vanlig i kvinneyrker, er vesentlig lenger enn skiftarbeidstiden, som er vanlig i mannsyrker. Spørsmålet om likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som går i turnus med helkontinuerlig skiftarbeid ble blant annet tatt opp i Stortinget flere ganger. Det var i 1996 at Likestillingsombudet påpekte at denne forskjellsbehandlingen var i strid med likestillingsloven. Det førte til at SVs Karin Andersen og Ågot Valle la fram et forslag i Stortinget der de foreslo å likestille kvinners skift- og turnusordning. Siden er dette vært en sak som har blitt behandlet og utredet under flere regjeringer og av flere utvalg. Skift/turnusutvalget som ble ledet av Steinar Holden overleverte sin utredning 3. oktober 2008. Forslag fra utvalget har vært på bred høring.

Nå har regjeringa fulgt opp utvalgets forslag, og løsningen går ut på at tredelt turnusarbeid der arbeidstakeren må arbeide minst hver tredje søndag, nå får redusert arbeidstiden ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, regnes lik 1 time og 15 minutter. På denne måten blir sammenlignbart turnusarbeid og helkontinuerlig skift likebehandlet

Fem argumenter for likelønn

• Rettferdighetsargumentet: Store lønnforskjeller er urettferdig. Et samfunn er tjent med små forskjeller.

   

• Likestillingsargumentet.: Kvinner tjener systematisk mindre (15 % mindre) enn menn dette er det største hindret for likestilling i Norge. Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag.

   

• Velferdsargumentet: At kvinnedominerte yrker lønnes langt under gjennomsnittet skaper rekrutteringsproblemer for offentlig sektor og gjør det vanskelig for samfunnet å levere gode velferdstjenester til alle i framtiden.

   

• Verdsettingsargumentet: Vi må verdsette de viktige jobbene disse yrkesgruppene gjør må de få den lønna de fortjener. Hvem kan si at jobbene ingeniørene gjør er viktigere enn de jobbene sykepleierne gjør?

   

• Arbeidsgiverargumentet: Likelønn er god arbeidsgiverpolitikk. Det er viktig for å fremme likebehandling og forhindre diskriminering i kommunesektoren. Kommunene er lovpålagt å jobbe for likestillingen og vi gir dem rammevilkår til å klare det.

   

Svar på argumenter mot likelønn

Påstand: Likelønnspott er brudd på den frie forhandlingsretten
Svar: Nei, vi utvider lønnsrammene og fordelingen av midlene vil i stor grad overlates partene i arbeidslivet. Dessuten påpeker Likelønnskommisjonen at likestillingsloven pålegger arbeidslivets organisasjoner å jobbe for likestilling. Det vil si at organisasjonene uansett har en plikt til å arbeide for likestilling og likelønn innenfor sine arbeidsområder, herunder i tariffrevisjonene og i sikring av medlemmenes rettigheter som arbeidstakere. Når vi utvidere rammene hjelper vi rett og slett kommunene til å etterleve loven.

Påstand: Handlingsrommet i den lokale lønnsdannelsen brytes.
Svar: For det første så blir ikke pengepotten for lokal lønnsdannelsen mindre av vårt forslag.
Vi utvidere rammene og likelønnsmidlene fra staten kommer i tillegg til andre midler. Derfor er det fortsatt rom for geografiske forskjeller må ivaretas. For det andre er det satt av betydelige potter til lokale forhandlinger de siste årene uten at vi altså har kommet et nærmere likelønn. Erfaringen med lokallønnsdannelse er det de høyest i hierarkiet som får tilleggene og at rammene som utvides må være i de sentrale forhandlingene for å treffe best.

Påstand: Lønnsgapet mellom kvinner og menn i kommunal sektor har blitt mindre de senere årene, og kommunesektoren har et mindre lønnsgap enn øvrige sektorer i Norge. Det er imidlertid lønnsforskjeller mellom de ulike sektorene. Dette skriver KS i sin høringsuttalelse til Kjønn og lønn.
Svar: Lønnsgapet minker for sakte og den grad det minker skyldes dette politisk vilje. Første bidrag i kampen for likelønn kom i ved fyrstikkstreiken i 1889. Det er 120 år siden og fremdeles tjener kvinner 15 % mindre enn menn. Utviklingen går ikke videre av seg selv og krever derfor mer politisk vilje. At privatnæringsliv er enda dårligere enn kommunene på likelønn er ikke et argument mot enda mer likelønn i kommunal sektor.

Påstand: Har egentlig SV gjort noe for likestilling og likelønn mens de har vært i regjering?
Svar: Vi har opprettet likelønnskommisjonen. Det er på grunn av den vi har fakta og tiltak rettet mot likelønn. Uten opprettelsen av likelønnskommisjonen hadde det ikke vært like mye diskusjon rundt problematikken. Takket være Likelønnskommisjonen er likelønn en valgkampsak.

SV var pådriver for Soria Moria II og den klare viljeserklæringen som finnes der på likelønn. Norge har nå en regjering, takket være SV, som er villig til å gå i dialog med partene om hvordan man kan få et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor.

Fedrekvoten ble utvidet fra fem til seks uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006, som en forlengelse av den totale stønadsperioden. I forslag til statsbudsjett for 2009 ble fedrekvoten utvidet fra seks til 10 uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. Juli 2009. Den totale stønadsperioden ble samtidig forlenget med to uker. I 2010 ble fedrekvoten utvidet fra 10 til 12 uker gjeldende fra 1. juli 2011, og regjeringen, med SV som pådriver har varslet at vi ønsker å utvide den til 14 uker i løpet av stortingsperioden.

Likestilling av skift og turnus

Vi endelig fått løst opp i forskjellsbehandlingen av turnusarbeidere i typiske kvinneyrker, som har hatt en dårligere ordning sammenlignet med menn som jobber skift i industrien. Dette vil gjøre slutt på en urettferdig forskjellsbehandling som SV i årevis har kjempet for å fjerne. Det var i 1996 at Likestillingsombudet påpekte at denne forskjellsbehandlingen var i strid med likestillingsloven. Det førte til at Karin Andersen sammen med kollega Ågot Valle deretter la fram et forslag i Stortinget der de foreslo å likestille kvinners skift- og turnusordning. Siden er dette vært en sak som har blitt behandlet og utredet under flere regjeringer og av flere utvalg. Skift/turnusutvalget som ble ledet av Steinar Holden overleverte sin utredning 3. oktober 2008. Forslag fra utvalget har vært på bred høring. Nå er utvalgets arbeid fulgt opp. Løsningen går ut på at tredelt turnusarbeid der arbeidstakeren må arbeide minst hver tredje søndag, nå får redusert arbeidstiden ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, regnes lik 1 time og 15 minutter. På denne måten blir sammenlignbart turnusarbeid og helkontinuerlig skift likebehandlet.

Hvor stor mener SV at likelønnspotten skal være?

Fagorganisasjonen UNIO har regnet ut at det må mellom 15 og 20 milliarder kroner til for å jevne ut lønnsskjevhetene mellom kvinner og menn. Likestillingskommisjonen foreslår en likelønnspott på tre milliarder kroner som skal tas fra statsbudsjettet. SV vil derfor foreslå en forpliktende likelønnsplan for å nå målet om likelønn. En sentral del av en slik plan vil være å utvide rammene for lønnsoppgjørene i offentlig sektor, en statlig likelønnspott.