Lofoten - Vesterålen
Foto: WWF-Norway / Frode Johansen.
Den rødgrønne regjeringen sa nei til oljeboring i Lofoten. Sammen med et flertall i nord vant SV en viktig seier for miljøet og de lokale vekstnæringene innenfor reiseliv og fiskeri.
Det blir ikke konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja - den viktigste miljøsaken i denne stortingsperioden!
Vedtaket i regjeringen
I forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet kunngjorde regjeringen at det ikke blir noen konsekvensutredning etter petroleumsloven i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden.
Samtidig ble fastslått at man vil fortsette kunnskapsinnhentingen om de verdifulle og sårbare områdene. Dette arbeidet skjer gjennom bidrag fra en rekke øvrige departement og det er miljøverndepartementet som leder arbeidet når det skal brukes i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen.
Kunnskapsinnhentingen er helt i tråd med SVs ønsker. Kunnskapen som er innhentet til nå styrket argumentene for et oljefritt Lofoten. For SV var det viktig at dette arbeidet fortsatte, blant annet ved at man ser på potensialet til nye satsninger på reiseliv og fisk. I kunnskapsinnehentingen skal det blant annet fokuseres på:
• Det skal gjennomføres studier om verdiskapningspotensialet for økt satsning på fiskeri og reiselivsnæringen i regionene.
• Det vektlegges blant annet at miljøkartleggingen gjennom forskningsprogrammet MAREANO skal fortsette, havområdene utenfor Lofoten vil prioriteres.
• Det skal også hentes inn mer kunnskap om miljørisiko og virkninger av et potensielt oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
• Kunnskapen om bakgrunnen for nedgang i sjøfuglbestandene skal økes. Regjeringen skal etablere en arbeidsgruppe bestående av sjøfugleksperter og havforskere som skal utrede sammenhengene mellom nedgangen i mange av sjøfuglbestandene og tilgangen på næring og foreslå eventuelle tiltak for å bedre næringstilgangen for sjøfugl.
• Styrket kunnskap om hvordan ulike påvirkninger fra menneskelig aktivitet, som klimaendringer og havforsuring, miljøgifter, fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet, virker sammen på økosystemene i havet
• Kartlegge tilgjengelighet av mannskap og andre ressurser ved langvarige beredskapsaksjoner i forvaltningsplanområdet, beredskapsbehov i kyst- og strandsone og videreutvikle metoder for oljeoppsamling og strandrensing ved aksjoner i arktiske strøk og utvikle en operativ veileder for strandrensing.
SV satser videre på ny og grønn vekst i Nord-Norge
Lofoten er stedet hvor vi satte en grense for oljeindustrien umettelige appetitt på nye utvinningsområder. Vi vil heller skape nye miljøvennlige arbeidsplasser knyttet til miljøteknologi og fornybare ressurser og støtte det lokale næringslivet innenfor fiskeri og reiseliv.
Nord-Norge har en nøkkelrolle i omstillingen av norsk næringsliv. Her finnes noen av landets rikeste naturressurser, og det er avgjørende at næringspolitikken legger opp til en bærekraftig utvikling av landsdelen. Nordland har allerede hundrevis av arbeidsplasser knytta til solcelleindustri i Glomfjord og Narvik. Finnmark har de beste vindressursene i hele Europa. To vindparker er i drift og mange er under planlegging. Kystfisket leverer kvalitetsprodukter, utgjør rundt 5000 arbeidsplasser og er den mest miljøvennlige delen av fiskerinæringen. Lofoten har en særstilling som turistattraksjon, og turistnæringen har potensial til å sysselsette langt flere enn i dag. I tillegg har Tromsø og Bodø betydelige kompetansemiljøer som kan danne grunnlaget for nye arbeidsplasser i hele regionen. Med utgangspunkt i den næringsstrukturen som allerede finnes kan vi skape nye og miljøvennlige arbeidsplasser i landsdelen.
SVs miljøvennlige alternativ for Nord-Norge består blant annet av (vedtatt av SVs landsstyre):
• SV vil ha en helhetlig strategi for fiskeri, reiseliv, forskning og utdanning og nye arbeidsplasser knyttet til utnytting av fornybare energiressurser i Nord-Norge.
• Flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom støtte til utvikling av nisjeprodukter, fornyelse av flåten og landanlegg.
• Styrings-, markeds- og likviditetstiltak som sikrer fiskeindustrien mer stabile mottaks- og driftsbetingelser.
• En bedre og sterkere markedsføring av Nord-Norge som reisemål hvor Lofoten og Vesterålen blir en av "motorene". Det er viktig at reiselivsbedriftene gjennom økt aktivitet (utvidet sesong) kan styrke egenkapitalen og bedre kompetansen. Flere turistattraksjoner i regionen kan gi nye kompetansearbeidsplasser, som for eksempel Moskenesstraumen Opplevelsessenter, Storvågar Middelalderby, Hurtigrutemuseet og hvalsafarisenter.
• Bedre tilgang til nasjonale satsinger innen grønn energi og teknologi slik at det skapes næringsklynger som kobler kapital, kunnskap og ressurser i landsdelen.
• Nødvendig utbygging av linjenettet for overføring av kraft fra Nord-Norge og støtte til ny fornybar energiproduksjon i Nord-Norge og småskala energi i Lofoten, Vesterålen og Senja.
• Satsing på utvikling og miljøvennlig produksjon i metallindustrien basert fornybar energi på steder som Mo i Rana, Mosjøen, Sørfold og Finnfjord.
• Flere arbeidsplasser innenfor kultur, ved å styrke kunst- og kulturmiljøene som er under oppbygging innen produksjon og formidling.
Hvorfor var det viktig for SV å si nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja?
Sårbar natur: Dette er fødestua til den siste store torskebestanden i verden. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier.
Gambling: Oljeboring medfører stor risiko. VI utsetter både natur og eksisterende næringer som fiskeri og turisme for stor fare hvis vi slipper til oljeindustrien.
Varig bruk: Oljeutvinning innebærer en stor risiko for de eksisterende ressursene og fortrinnene Lofoten har i dag: Den rene naturen og fiskeressursene. Det er viktig å trygge og videreutvikle arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiseliv. Det er langt viktigere enn å satse på noen få tidsavgrensede arbeidsplasser knyttet til oljeboring.
Ressurstyv: Vi må starte omstillingen av næringslivet slik at vi unngår farlige klimaendringer og samtidig tar del i det voksende teknologimarkedet i verden. Oljeindustrien binder opp kompetent arbeidskraft, forskning og investeringer som heller bør brukes på framtidsrettet industriutvikling.
Ubetydelig bidrag til velferden: Med dagens aktivitet på norsk sokkel, så vil eventuelle forekomster av olje og gass fra havområdene utenfor Lofoten være et ubetydelig bidrag til norsk velferd. Finansdepartementet har regnet ut effekten på framtidige velferd til 0,1 % av dagens nivå.
Klimatrusselen: Det er allerede oppdaget langt mer kull, olje og gass enn det som kan brennes hvis vi skal nå Norges viktigste klimamål - togradersmålet. Selv om alle utslipp fra kullkraftverk stopper i morgen, kan vi fortsatt ikke bruke alle olje- og gassreserver, langt mindre øke dem gjennom å åpne for ytterligere olje- og
Næringslivsfakta
Fakta om fisk: I dag er fisk den tredje viktigste eksportartikkelen etter olje/gass og metall, og står for 5,7 prosent av den totale norske eksportverdien. Norske båter leverte 2,7 millioner tonn fisk, reker, skaldyr og skjel i 2010, 6 prosent mer enn året før. Det tilsvarer en verdi på over 13 mrd.
Fakta om reiselivet: Reiselivet er en av Norges største næringer og sysselsetter om lag 150. 000 personer (132.000 årsverk), tilsvarende 6,7 prosent av total sysselsetting, og som står for 4,4 prosent av den totale verdiskapingen. En stor andel av bedriftene ligger i distriktene og næringen bidrar mer enn noen annen til å oppfylle det politiske ønske om å ta hele Norge i bruk. Lofoten har en særstilling som turistattraksjon, og turistnæringen har potensial til å sysselsette langt flere enn i dag dersom satser på den. Reiselivet I Lofoten har hatt sterk vekst i antall ansatte de siste årene, med 36,7 prosent fra 2001 til 2008.
Fakta om lokale ringvirkninger: Fagrapportene har fortalt oss at det er mye mindre olje og gass i områdene enn det alle først trodde. All olje og gass i området tilsvarer under ett års produksjon på norsk sokkel, og utgjør et stusselig bidrag til framtidig velferd. I tillegg vet vi at oljeboring vil gi få lokale ringvirkninger. Goliat gav f.eks 0,36 % av oppdragene til det regionale Nordnorske næringslivet. Lokalt ble det ingenting, bare ring tidligere ordfører i Hasvik Geir Iversen og spør hvordan det gikk.
Framtida til oljeindustrien: Det er ikke synd på oljeindustrien for at den måtte vike for en gangs skyld. For eksempel så har den et stort og ubrukt potensial i økt utvinningsgrad. En økning i utvinningsgraden på ett prosentpoeng tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 milliarder kroner, ifølge Åm-utvalget som har foreslått over 40 tiltak for økt utvinning. I dag ligger rundt halvparten av oljen igjen i bakken etter nedstenging. Oljenæringa må vise magemål. Det er uhøflig å be om ny porsjon før man har spist opp den første!
Dersom norske oljeselskaper skifter fokus - fra stadig nye og mer sårbare havområder – til økt utvinning vil de: For det første hente ut store verdier i felt som allerede er åpnet. For det andre utviklet konkurransefortrinn i utlysninger av nye konsesjoner over hele verden.
Goliat er også et godt eksempel på at hyppig utlysninger og nye felt på norsk sokkel ikke er en garanti for oppdrag til norske oljeselskaper og verfts- og leverandørindustri. På Goliat har vi et italiensk oljeselskap (ENI), det brukes britiske ingeniører og riggene kommer fra et sørkoreansk verft. Det ble heller ingen ilandføring.
Spørsmål og svar
Hva har vi fått?
- Det blir ikke konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Den viktigste miljøsaken i denne stortingsperioden!
Hva har vi gitt?
- Vi skulle gjerne videreført 50 km sonen utenfor Nord-Troms og Finnmark og nullutslipp-regimet for utslipp til vann. Nå blir grensen for oljevirksomhet utenfor Nord-Troms og Finnmark 35 km (ikke oljeaktivitet innenfor det) og det blir samme utslippsregler i nord som for resten av landet.
Har dere hestehandlet Lofoten mot nye områder i Barentshavet?
• Vi holder de mest sårbare områdene våre unna oljebransjen!
• Fokuset rettes mot modne områder, slik SV lenge har ønsket. I tillegg startes en konsekvensutredning på de ”nye” områdene i Barentshavet Sør – og det har ligget i kortene lenge.
• Samlet sett er denne forvaltningsplanen derfor en stor seier for SV.
Er ikke dette bare en kortvarig seier? Konsekvensutredning kan igangsettes allerede i 2013?
• Dette er et kraftig signal til å satse på annet enn olje i Lofoten, Vesterålen og Senja!
• Et nytt stortingsflertall vil alltid kunne endre norsk politikk. Det kalles demokrati. Frp kan bygge kjøpesenter i Slottsparken, om de vinner. Derfor er det så viktig at vi nå har vist at SV i regjering er garantist for at det ikke blir oljeboring i Lofoten og Vesterålen!
Er ikke dette bare en snikinnføring av en konsekvensutredning – dere kaller det bare noe annet?
• Nei, vi setter i gang konsekvensutredning i det tidligere omstridte område. I Lofoten, Vesterålen og Senja vil vi ha kunnskapsinnhenting om olje, og ringvirkningene. I tillegg skal vi henge inn kunnskap om satsing på reiseliv og mat.
• SV har hele tiden sagt at vi ønsker mer kunnskapsinnhenting om disse områdene. Denne prosessen fortsetter vi, og ansvaret ligger så klart fortsatt hos Miljøverndepartementet. OED har ansvar for de samme områdene som før, det er ingen endring her.
• Nå øker fokuset på ringvirkningene av nye satsninger på reiseliv, fiske og fornybar energi i nord. Nå skal vi hente inn den kunnskapen som fiskerne og flertallet i nord har etterspurt, ikke bare oljebransjen. Det mener vi er veldig bra.
• All ny kunnskap har bekreftet at dette er sårbare områder som ikke bør åpnes for olje og gassvirksomhet. Vi frykter ikke kunnskapsinnhenting om ringvirkninger av petroleumsvirksomhet i området. Det vi vet til nå er at ringvirkningene er mindre enn mange håper på og drømmer om. Det skal dessuten innhentes kunnskaper fra NHD, KRD, FK og MD om reiseliv og fisk. Alt dette er også informasjon som er nyttig i forbindelse med en ny oppdatering av forvaltningsplanen.
Vil ikke en slik kunnskapsinnhenting forkorte en åpningsprosess?
- De samme tidsfrister og grundige prosesser vil uansett gjelde om noen vil konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen. Man driver ikke liksom-utredninger i så store og alvorlige sprøsmål. SV vil uansett fortsette å være garantist mot en slik konsekvensutredning.
- Ny kunnskap kan forkorte denne prosessen, det gjelder også kunnskapen som til nå er innhentet i forbindelse med denne oppdateringen av forvaltningsplanen. Dersom det blir flertall i neste periode for å gjennomføre en konsekvensutredning kan det uansett gjennomføres på 4 år. Desto viktigere at SV mobiliserer og vinner saken også i neste periode.
Skal det gjennomføres en ny oppdatering av forvaltningsplanen før man eventuelt kan gjennomføre en konsekvensutredning?
- Det er det opptil neste storting å bestemme. SV vil uansett gå imot en konsekvensutredning etter petroleumsloven.
Er ikke dette bare en del-seier siden det ikke blir ”varig vern”.
- Ingen storting kan binde et nytt storting, det er ikke mulig å vedta et ”varig vern” som ikke et framtidig storting kan gjøre om. SV mener at et ”varig vern” for varig bruk av disse områdene skal vedtas – men vi må slåss for det i hver Stortingsperiode.
Sist endret: 01.06.2011 kl. 13:58
SV i sosiale medier
Ledervalg 2012













