Vi får ikke nok trykk på miljøspørsmålet uten at forurensing har en kostnad som legges inn i regnearkene til dem som avgjør hvilke investeringer som skal gjennomføres. Miljøavgifter skal tilsvare kostnaden av miljøskaden utslippet av et forurensende stoff skaper. På kort sikt vil miljøavgifter gjøre flere rensetiltak lønnsomme. På lang sikt vil de føre til overgang til mer miljøvennlige aktiviteter – fra en svart oljeøkonomi til en grønn kunnskapsøkonomi.

SV vil bruke økte inntekter fra miljøavgifter til redusert skatt for lavtlønte og til miljøtiltak.

Debatten om miljøavgifter dreier seg om de konkrete avgiftene. Her følger en gjennomgang av argumentene for de mest sentrale miljøavgiftene:

Bilavgifter

En ny bil vil gå i 20 år. Det er derfor svært viktig at nye biler forurenser så lite som mulig. Vår regjering har lagt om avgiften på nye biler for å gjøre biler med små klimagassutslipp billigere, og biler med store utslipp dyrere.

Hva har vi gjort?
Vi har erstattet motorstørrelse med CO2-utslipp som grunnlag for beregning av engangsavgift. Dermed blir biler som slipper ut lite CO2 billigere, mens biler som slipper ut mye CO2 blir dyrere. Lavutslippsbiler får et fradrag på 609 kroner pr gram CO2 under 115 gram pr kilometer. Under 50 gram pr kilometer øker fradraget til 738 kroner pr gram. Gjennomsnittlig CO2-utslipp for nye biler ble redusert fra 177 gram pr kilometer i 2006 til 136 i mars 2011. Det reduserer utslippene fra bilene som selges i år med 1 million tonn CO2 i løpet av deres levetid.

I 2008 la vi om årsavgiften for å redusere lokal luftforurensing. Dieselbiler uten partikkelfilter fikk økt årsavgiften med 100 kroner. Bensinbiler og dieselbiler med partikkelfilter fikk redusert årsavgiften med 330 kroner.

Hva mener vi?
SV ønsker fortsatt å bruke engangsavgiften til å stimulere til valg av mer miljøvennlige biler. Satser og grenser må løpende vurderes slik at det hele tiden er en betydelig økonomisk fordel ved å kjøpe bil som forurenser mindre.

Svar på angrep

Påstand: Norge har Europas dårligste bilpark. Fjern engangsavgiften så får vi råd til tryggere og mer miljøvennlige biler.

Svar: Norge har i gjennomsnitt større og mer verdifulle biler enn gjennomsnittet i Europa. Da er det naturlig at bilene varer lenger før de skrapes. Engangsavgiften er et svært effektivt virkemiddel for å få bilkjøperne til å velge miljøvennlige biler. Mens EU har utsatt å nå sitt mål om et gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye biler i 2012 på 130 gram CO2/km til 2015, kan Norge nå vårt mål om 120 gram i 2012. Det skyldes at vi bruker engangsavgiften. Siden nye biler varer så lenge, er det viktigste at de nye bilene som selges forurenser så lite som mulig, ikke å bytte ut gamle biler så fort som mulig.

Bensinpris (Drivstoffavgifter)

Biler og lastebiler skaper store miljøproblemer, særlig i byene våre, og slipper ut mye klimagass. Ulykker, kø og veislitasje har også en kostnad som det er rimelig at bilførerne betaler. SV mener høye drivstoffavgifter er nødvendig for å stimulere til mer miljøvennlig transport.

Fakta
Veitransport slipper ut ca 20 prosent av norske klimagassutslipp, 9,7 millioner tonn CO2 i 2009. Utslippene har økt med 30 prosent fra 1990 til 2007, men har blitt redusert de siste to årene Også sjøtransport og særlig luftfart bidrar med økende klimautslipp.

Vegtrafikk er en hovedkilde til dårlig luftkvalitet som skaper store helseplager blant folk i byene og står for om lag 80 prosent av alle registrerte støyplager. Økende biltrafikk skaper store trengselsproblemer og veibygging tar verdifulle arealer og matjord.

Hva mener vi?
SV vil gjennom belønningsordninger, lover og avgifter bidra til omstilling fra fossile drivstoff til mer miljøvennlige alternativer. Inntektene skal brukes til miljøtiltak og reduserte skatter for lavtlønte.

Hva har vi gjort?
Dieselavgiften er økt med 30 øre pr liter og bensinavgiften er økt med 5 øre pr liter – av dette er 10 øre dieselavgift og 5 øre bensinavgift en del av klimaforliket som alle partier unntatt Frp har støttet.

Svar på angrep

Påstand: Økt pris på bensin og diesel er urettferdig for folk i distriktene som ikke har mulighet til å reise kollektivt.

SVs bilavgifter gjør det billigere å være bilist, og som en bonus forurenser man mindre. Vi gjør de minst forurensende bilene billigere å kjøpe. De minst forurensende bilene bruker mindre drivstoff, og er derfor også billigere i bruk. Noen øres økning i bensin- og dieselavgifter er småpenger i forhold til innsparingen fra mindre forurensende biler.

I tillegg bidrar dette til klimaomstilling av kjøretøyer og transportløsninger i hele landet. Lokalsamfunn i distriktene nyter i tillegg godt av en aktiv distriktspolitikk. Samtidig må det påpekes at folk velger hvor de skal bo. Bosetter man seg langt unna arbeidsplassen, vil transportkostnadene nødvendigvis bli høyere enn for dem som har kort vei til arbeidet. Avgiften på bensin og diesel ligger fast. Når prisen går opp eller ned skyldes det blant annet at oljeprisen på verdensmarkedet går opp og ned.

Påstand: Økt pris på bensin og diesel rammer de med dårlig råd hardest.

Svar: Billig drivstoff er dårlig miljøpolitikk, og lite treffsikker fordelingspolitikk. Vi går inn for redusert skatt for lavtlønte, økte minstepensjoner, økt sosialhjelp, osv. for å oppnå bedre fordeling - ikke billigere drivstoff for alle.

Påstand: Hvorfor kan ikke bensinprisen være lav i Norge når vi har så mye olje?

Svar: I forhold til lønnsnivået er bensinprisen lav i Norge. :

Påstand: Økning av dieselavgiften med 30 øre og bensinavgiften med 5 øre har ingen effekt på bilkjøringen.

Det er riktig at disse avgiftsøkningene isolert har liten effekt på hvor mye vi kjører, men det er klart at enhver avgiftsøkning bidrar til at vi motiveres til å velge miljøvennlig. De samlede drivstoffavgiftene bidrar sammen med omleggingen av kjøpsavgiftene til å redusere forurensingen fra biler mye i forhold til en situasjon uten disse avgiftene.

Biodrivstoff

Biodrivstoff bidrar til å redusere klimautslippene fra transportsektoren. Sammen med andre tiltak bidrar dette til at Norges klimautslipp reduseres.

Fakta
Når fossilt drivstoff erstattes av biodiesel, bioetanol eller biogass, reduseres klimagassutslippene med om lag 40 prosent.

Hva mener vi?

SV ønsker en gradvis økning av omsetningspåbudet for biodrivstoff. Avgiftsfordelene for biodrivstoff opprettholdes til biodrivstoff er konkurransedyktig med fossilt drivstoff.

Hva har vi gjort?
Regjerningen har innført krav om at minst 3,5 prosent av drivstoffet skal være biodrivstoff, og varslet at andelen skal økes til 5 prosent. Parallelt har vi innført halv veibruksavgift på biodiesel.

Rushtidsavgift

Vi må unngå at våre storbyer kveles av biler. Rushtidsavgift er den mest effektive måten å begrense trafikken på. Inntektene skal brukes til bedre kollektivtrafik. Redusert behov for veiinvesteringer i storbyene frigir midler til samferdselsinvesteringer andre steder.

Fakta
Erfaringer fra Stockholm og London viser svært god effekt av innføring av rushtidsavgift. Om lag hver femte bil forsvant fra trafikken i begge storbyene da de innførte rushtidsavgift, og framkommeligheten økte for gjenværende trafikanter. Det var ikke nok å bygge ut kollektivtilbudet. Først da avgiften ble innført gikk biltrafikken mye ned. Andelen som reiste kollektivt og syklet økte, og luftkvaliteten ble bedre. I Stockholm kommune ble det også registrert at klimautslippet fra veitrafikken gikk ned med 14 prosent. Rushtidsavgift er både en måte å redusere trafikk og bilkøer på, og en måte å finansiere utbyggingen av kollektivtilbudet.

Hva mener vi?
SV vil innføre rushtidsavgift i de store byene, og øremerke inntektene til bedre kollektivtransport for reisende i samme område.

Hva har vi gjort?
SV i regjering har økt de statlige belønningsmidlene for kollektivtransport til over en halv milliard kroner. Statlige belønningsmidler skal primært gå til større byer som innfører rushtidsavgift eller andre trafikkbegrensende tiltak.

Svar på angrep
Påstand: Rushtidsavgift rammer dem som har dårligst råd og barnefamilier, mens rikfolk får veien for seg sjøl.

Allerede i dag er det vesentlig større andel av dem med høy inntekt som kjører bil i rushtida, mens lavtlønte i langt større grad reiser kollektivt. Innføring av rushtidsavgift vil derfor i stor grad betales av folk med god råd, mens vanlige folk vil få fordelen av bedre kollektivtrafikk. For personer med dårlig råd som må kjøre bil i rushtida, vil dette være problematisk. SV vil sette inn målretta tiltak for å kompensere grupper med lave inntekter og spesielle transportbehov.

Som følge av den voldsomme utbyggingen av barnehager, har nå de fleste barn barnehageplass i nærmiljøet. Statistikk viser at barnefamilier ikke blir spesielt sterkt rammet av en rushtidsavgift.