Hva vil SV gjøre med klimautfordringen?

SV vil gå lenger enn klimaforliket for å løse klimautfordringene, og mener klimapolitikken må være styrende for planleggingen av all virksomhet i samfunnet. SV mener at det ikke må bygges nye, store utslippskilder, og at det må legges konkrete planer for omstilling og rensing av utslippene innen alle sektorer. Dersom den nødvendige omstillingen utsettes, vil det bli langt mer dramatisk og mye dyrere å gjennomføre de nødvendige utslippskuttene.

Økt bruk av kull, olje og gass er den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer. Forbruket av disse energikildene må derfor fases ut. Norge må gjøre seg mindre avhengig av olje og gass, og bidra til at nye, fornybare energikilder erstatter kull og olje internasjonalt. SV mener Norge må redusere oljeutvinningstempoet og oljeinvesteringsnivået, og vil ha utarbeidet en plan for en slik styrt omstilling.

SV mener Norge i tråd med Stern-rapportens anbefalinger må sette av 1,5 - 3 prosent av sitt årlige BNI til klimatiltak, inntil en klimaavtale som setter tak på utslippene i alle land er på plass. De første 100 milliardene bør settes av til et internasjonalt forskningsfond som finansierer utvikling av klimavennlig teknologi.

Klimakrisa er vår tids største utfordring. Klimaendringene er her allerede, og verdens fattigste rammes aller hardest. SV mener den rike oljenasjonen Norge har et spesielt ansvar for å bidra i kampen mot klimaproblemene. Skal vi løse klimaproblemet må det tas i bruk langt kraftigere virkemidler og mye større ressurser enn det som gjøres i dag, og vi må gjøre en innsats på en lang rekke områder.

SV vil:

• Fortsatt stå på for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja, samt Mørebankene, oljefritt
• Redusere oljeutvinningstempoet og ha en plan for en styrt omstilling av energipolitikken
• Gjøre Norge til en miljøvennlig energistormakt ved å satse på energieffektivisering, solenergi, vindkraft og bioenergi

Vår ”månelanding”: Rensing av CO2-utslipp

CO2-håndtering og -lagring kan bidra til å redusere CO2-utslippene. SV har sørget for at Norge bruker milliarder på forskning og utvikling av renseteknologi for CO2-håndtering. På Mongstad bygges det nå et testsenter for CO2-håndtering. På Kårstø vurderer man om utslippene fra gassprosesseringsanlegget kan reduseres samtidig med at gasskraftverket renses. Regjeringen har dessuten pålagt Statoil å finne ut hvordan utslippene fra gasskraftverket ved Snøhvit kan renses.

SV vil:

• At ingen nye gasskraftverk skal bygges uten CO2-håndtering fra dag én
• At pilot– og fullskalarensing ved Mongstad fullføres i samsvar med tidsplanen.
• At gasskraftverket på Kårstø renses eller nedlegges
• Lage en handlingsplan for CO2-rensing av store punktutslipp i forbindelse med de eksisterende gasskraftverkene i tillegg til industrien i Grenland

Sats på tog og kollektivtransport!

Skal vi løse klimaproblemene, må vi flytte trafikken fra vei til bane. SV prioriterer tog og kollektivtransport framfor nye, dyre motorveier. Kollektivtilbudet må bli bedre og rimeligere. Vi vil også få på plass høyhastighetstog som kan konkurrere med flyet.

I et land som Norge vil mange likevel være avhengig av bil. SV vil forby salg av nye biler som bare kan kjøre på bensin innen 2015. I stedet vil vi gjøre det rimeligere å velge biler som kan kjøre på elektrisitet eller annet miljøvennlig drivstoff. SV vil prioritere trafikksikkerhet og vedlikehold av farlige veier i distriktene, framfor nye veiutbygginger i sentrale strøk.

SV vil:

• Trappe opp investeringene i jernbanen til 10 milliarder kroner per år
• Starte utbyggingen av et høyhastighetsnett for tog innen 2015
• Doble belønningsordningen for kollektivtransport i byene
• Forby salg av nye biler som kun kan gå på fossilt drivstoff senest fra 2015, kombinert med en storstilt satsing på elbiler og alternative drivstoff

Verdt å vite: Fra 1990 til 2006 økte utslippene fra transportsektoren med 25 prosent. Veitrafikken, som er den største utslippskilden, sto for den største økningen.

Ny og grønn vekst

Ved å satse på fornybar energi og miljøteknologi kan vi skape arbeidsplasser samtidig som vi bidrar til å løse klimaproblemene. Stadig flere bedrifter ser mulighetene i omlegging til energieffektive prosesser og utvikling av miljøvennlige produkter. SV vil gi aktiv fødselshjelp til et nytt norsk industrieventyr ved å satse på miljøteknologi og bidra til at vi etter hvert blir mindre avhengige av oljen.

SV vil:

• Øke bevilgningene til forskning som bidrar til å møte utfordringer innenfor klima, miljø og utvikling
• Øke støtten til fornybar energi og energiøkonomisering
• Etablere bedre støtteordninger som treffer radikale innovasjoner og de store investeringene i miljøteknologi. SV vil blant annet bedre støtteordningene til pilot- og demonstrasjonsanlegg
• At offentlig sektor skal øke egen etterspørsel etter miljøteknologi, for eksempel gjennom innkjøp av miljøvennlige transportløsninger og energieffektive løsninger i offentlige bygg.
• Ha et CO2-fond etter modell av NOx-fondet. Et nytt CO2-fond kan finansieres ved hjelp av en variant av dagens CO2-avgift, og skal finansiere en ytterligere satsing på utvikling og bruk av CO2-reduserende teknologi. Det er viktig at rammebetingelsene legges til rette for industrien slik at vi unngår karbonlekkasje.
• øke CO2-avgiften på norsk sokkel og øremerke inntektene til CO2-fondet. Oljeindustrien betaler imidlertid langt lavere CO2-avgift i dag enn på 1990-tallet.

Ta vare på naturen!

Vi har et stort ansvar for å ta vare på Norges unike natur. I dag er 2.000 plante- og dyrearter i Norge truet. Derfor har SV fått gjennomslag for en lov om naturmangfold som beskytter all natur. SV vil fortsette arbeidet for å verne verdifull natur og beskytte truede arter. Allemannsretten og tilgangen til strandsonen må sikres, slik at alle får rett til friluftsliv og gode naturopplevelser. Samtidig må det legges til rette for å utnytte de mulighetene naturen gir for lokal verdiskaping.

SV vil:

• Verne viktige naturområder og landskap mot kraftlinjer i luftspenn
• Bruke naturmangfoldloven aktivt for å stanse tapet av plante- og dyrearter
• Verne minst 4,6 prosent av den produktive skogen
• Innføre forbud mot all form for fiskeoppdrett i nasjonale laksefjorder

Hva om Høyre og Frp fikk styre miljøpolitikken?

Med Høyre og Frp i regjering blir energipolitikken lagt om. Det blir satsing på atomkraft og utbygging av vernede vassdrag. Dessuten blir det fritt fram for oljeindustrien å bore i nordområdene. Både Høyre og Frp sier rungende ja til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Barentshavet.

Med Høyre og Frp i regjerning er det usikkert hvordan Stortingets klimaforlik vil bli fulgt opp. Frp var ikke med på klimaforliket. I partiets programforslag er klimapolitikk viet en knapp side, og fokuset er å så usikkerhet om klimaendringene er menneskeskapte, samt å svekke autoriteten til FNs klimapanel.

Både Høyre og Frp vil kutte kraftig i Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementets budsjett foreslås kuttet med 208 millioner kroner i Frps alternative budsjett for 2009, mens Høyre foreslår et kutt på 124 millioner kroner. Blant annet kutter partiene kraftig i bevilgningene til å ta vare på naturens mangfold og til friluftsliv. Frp vil også fjerne forbudet mot bygging i 100-meterssonen.

Sitater som er verdt å ta med:

• ”Hei Ståle. Jeg tror du har rett i at klimafokuset blir brukt for kontroll med befolkningen, skatter, avgifter og restriksjoner.” Per Sandberg (Frps-nestleder) svarer på spørsmål i Adresseavisen 21.02.08
• ”En av de store feiltolkningene i Norge er at olje- og gassvirksomheten er et klimaproblem.” Erna Solberg til Teknisk Ukeblad

Hva har SV og regjeringen gjort?

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja: SV har sammen med et flertall i nord vunnet en full seier for miljøet og de lokale vekstnæringene innenfor reiseliv og fiskeri: Det ble ikke åpnet for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden.
Helt i tråd med SVs ønsker, vil man drive videre kunnskapsinnhenting om de verdifulle havområdene, herunder studier av nye satsninger på reiseliv og fisk. Kunnskapsinnhentingen vil som før bli ledet av Miljøverndepartementet, med bidrag fra en rekke øvrige departement. All kunnskapinnhenting så langt har styrket argumentene mot oljeboring. Argumentene vil derfor stå sterkere enn noen gang om oljeindustrien prøver seg på nytt.

Milliarder til fornybar energi: Regjeringen har undertegnet en avtale om grønne sertifikater med Sverige, som betyr at Norge skal øke utbygging av fornybar kraft tilsvarende energien fra åtte gasskraftverk (som ikke blir bygget).
I tillegg har vi flerdoblet satsingen på fornybar energi og miljøeffektiv energibruk (gjennom Enova). Og vi har styrket Statkrafts egenkapital med 14 milliarder kroner slik at selskapet kan gjennomføre sin investeringsplan på 82 milliarder, hvor alle nye prosjekter er innenfor fornybar energi og fjernvarme.

Ja, vi renser gasskraftverkene: Ingen nye gasskraftverk får konsesjoner uten rensing, og vi investerer milliarder i et teknologisenter og fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad. Når vi lykkes har vi redusert klimautslippene i Norge med 1 500 000 tonn CO2, og vi har i tillegg en teknologi som bidrar til tilsvarende utslippsreduksjoner andre steder.

Klimadugnad, ikke kvotehandel: Fram til 2007 var grunntonen i klimadebatten at Norge kunne kjøpe seg fri fra klimaproblemene gjennom kvotehandel alene. Dette er endret. Vi fikk gjennomslag for at vi også skulle gjøre betydelig klimatiltak i Norge, med konkrete og sektorvise handlingsplaner.

Regnskogmilliarder på plass: 15-20 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra avskoging. Norge har derfor vært et foregangsland og fått på plass store penger til å kjøpe regnskog. Oppkjøpene stopper nedskoging. Både USA, Tyskland og Frankrike har etter hvert blitt med i spleiselaget.

NOx-reduksjon: Vi har fått på plass en avtale med norsk næringsliv om konkrete tiltak for å få ned norske NOx-utslipp. Nå går utslippene går ned.

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør. I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i industri, offshore oljeaktivitet og mobile kilder på land og til havs.

Ny naturmangfoldlov: Den viktigste loven om natur som noen gang er lagt fram i Norge, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Loven gjelder både på land og i sjø, og sier bl.a. at når natur er truet har myndighetene plikt til å vurdere tiltak. I tillegg er Trillemarka og Vefsna vernet og uberørt natur er sikret for folk og av hensyn til artsmangfold.