Elevene har rett til et trygt og godt læringsmiljø etter opplæringsloven. Likevel opplever ca 5 pst av dem å bli utsatt for mobbing ukentlig. Det representerer et brudd på deres rettigheter, gir dårlig grunnlag for læring og kan få konsekvenser i mange år framover. Derfor har kunnskapsministeren gjort kampen mot mobbing til en av sine hovedsaker.

De som utsettes for mobbing er sårbare for psykiske lidelser og uførhet. Enda verre er utsiktene for de som aktivt begår overgrep: De er overrepresentert når det gjelder rusmiddelbruk og kriminalitet. Å forhindre mobbing handler om at elevene skal ha et godt arbeidsmiljø og oppleve trygghet i skolehverdagen, men det handler også om grensesetting overfor elever som ellers utvikler negativ atferd.

De viktigste tiltakene mot mobbing er de som settes inn før en mobbesituasjon utvikler seg: Gode relasjoner mellom elever og lærere, tydelige regler for akseptabel atferd, raske reaksjoner overfor ondsinnede handlinger. På dette området som de fleste andre, er forebygging det mest effektive. God klasseledelse er en nøkkel, og et satsingsområde både innenfor de nye grunnskolelærerutdanningene og i etter- og videreutdanning. I tillegg er den femårige satsingen Bedre læringsmiljø introdusert i skolen.

Hvis mobbing utvikler seg, er det skolens ansvar å sette en stopper for dette. I noen tilfeller skjer ikke det.

Kunnskapsdepartementet har bedt fylkesmennene gjennomgå hva som karakteriserer de mest alvorlige mobbesakene i den norske skolen. De er preget av lang varighet, en låst konflikt mellom skole og hjem, og ofte anklager om lærere som mobber. Så langt har ingen saker som er prøvd for retten endt med at noen skole er dømt. Det er ikke et mål i seg selv at mobbesaker skal løses i retten, men Kunnskapsdepartementet har likevel bedt Universitetet i Oslo gjennomgå lovverket for å se om det er godt nok som vern for elevene. De har også fått i oppdrag å utrede behovet for en ombudsordning for elever og foreldre/foresatte i mobbesaker, og eventuell organisering av dette.

I 2010 og 2011 har Fylkesmennene fått i oppdrag å føre tilsyn med læringsmiljøet på skolene. I 2010 var det avdekket mange brudd på loven, selv om det ikke nødvendigvis betyr utstrakt mobbing (læringsmiljøbestemmelsen omfatter langt mer enn forekomst av mobbing).

Mobbing er dessverre ikke et fenomen som lar seg avskaffe en gang for alle. Derfor er det nødvendig å ha kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot å utvikle et trygt og godt læringsmiljø for alle. Alle ordførere og kommunale myndigheter er invitert til å undertegne et lokalt manifest mot mobbing. Til påske 2011 hadde om lag halvparten av landets kommuner forpliktet seg til å delta aktivt ii arbeidet mot mobbing. SV lokalt har vært en pådriver for dette mange steder.

Dette er iverksatt i arbeidet mot mobbing:

• Fylkesmennene føre tilsyn med læringsmiljøet i 2010 og 2011. Skoler som har avvik, må rette opp dette.
• En utredning om hvorvidt lovverket gir god nok beskyttelse for elevene i regi av universitetet i Oslo skal være ferdig i juni 2011.
• En utredning om et mobbeombud og eventuell plassering av dette i regi av Universitetet i Oslo skal være ferdig i juni 2011.
• Satsingen Bedre læringsmiljø skal gå over 5 år og gi skolene råd og hjelp i arbeidet med å skape et trygt og godt læringsmiljø
• God klasseledelse og arbeid mot mobbinger en stor del av faget pedagogikk og elevkunnskap i de nye lærerutdanningene. Klasseledelse er også prioritert i etter- og videreutdanning.
• Alle skoler er forpliktet til å arbeide systematisk mot mobbing, enten i form av egne planer eller ved å investere i et mobbeprogram.
• Et nytt manifest mot mobbing er undertegnet av stat, kommune og lærerorganisasjonene. Et lokalt manifest er også sendt ut for å forplikte kommunen som skoleeier til å ta del i arbeidet.