New Public Management (NPM) framstilles av høyresiden som et moderniseringsprosjek, til tross for at det er et tankegods som ble utprøvd for 30 år siden. Det spilles sterkt på at politisk styring er ’ineffektivt’. Marked og konkurranse er det som skaper effektivitet. Sannheten er at NPM skaper en papirmølle uten like, hvor man ikke får skiftet en lyspære uten noen skriver en rekvisjon og en annen sender faktura.

Dårlig organisering

Forvaltningspolitikk handler om hvordan vi velger å styre og organisere de offentlige tjenestene våre for å få gode offentlige tjenester. De siste årene har forvaltningspolitikken i økende grad hentet inspirasjon fra markedsteoretisk inspirerte løsninger, kjent under samlebetegnelsen ”New Public Management” (NPM).

Sentrale kjennetegn ved New Public Management er perspektivet flyttes fra folks indre motivasjon, til en ytre motivasjon, gjennom

• Innføring av kvantitativ resultater som mål, med et tydelig belønnings- og straffesystem knyttet til dette,
• Sterkere ledelse, og mindre selvstendighet for den enkelte ansatte
• Økt bruk av kontraktsrelasjoner
• Økt konkurranse

Denne tenkingen finner vi igjen i hvordan en rekke sentrale offentlige tjenester er organisert i dag, som sykehusene, omsorg, barnevern, skole, samferdsel og høyere utdanning.

Målet med NPM var en mer effektiv offentlig sektor. Men New Public Management har gitt folk dårligere og dyrere tjenester, gjennom lavere produktivitet, mindre langsiktighet og økt byråkrati. Det kan av og til se ut som om den politiske høyresida har hatt som mål å gjøre offentlig virksomhet så lite effektiv som mulig – for dernest å kritisere offentlig sektor for manglende effektivisering.

Eksempler

Et godt eksempel er sykehusene. Med innføring av stykkprisfinansiering og budsjettstyring etter regnskapsloven skulle produktiviteten og pasientbehandlingen øke. På ti år er sykehusbudsjettene doblet, og antall pasienter som behandles har derfor økt. Men på spørsmål om sykehusene har blitt mer effektive finnes det lite dokumentasjon. Forskere skriver at det er tendens til at både arbeidsproduktiviteten og kostnadseffektiviteten har falt. Det finnes derimot indikasjoner på at grådigheten og opportunismen har økt, og at sykehusforetakene har blitt mer opptatte av å operere de mest lønnsomme pasientene enn å tenke langsiktig og helhetlig. Sykehuskøene vokser, samtidig som ikke alvorlig syke pasienter behandles stadig mer. Enkelte private nisjeklinikker har tjent store penger ved å ta unna store volumer pasienter med lette diagnoser til høye satser. Alt dette peker i motsatt retning av økt lønnsomhet for samfunnet.

Stadig flere lærere sier at de bruker mer tid på rapportering enn de gjorde før. I en undersøkelse fra 2008 mener godt over 80 prosent av lærerne sier at de bruker mer tid og krefter på ”dokumentasjonsarbeid”. - Det er flere rapporter, mer dokumentasjon, flere nasjonale prøver. Jeg er mye mer kontorpersonale i lærerjobben min nå enn det jeg var for bare få år siden, sier Ole Marius Veigaard, som underviser 6. trinn ved Skøyen skole i Oslo. Beregninger vi har gjort tilsier at det forsvinner rundt 1 600 årsverk årlig i økt administrasjon i norske skoler.

I sum er det et forsiktig anslag at New Public Management koster det norske samfunnet rundt 12 000 millioner kroner i året, eller tilsvarende rundt 15 000 årsverk. Sannsynligvis er kostnadene høyere.

SVs alternativ

SV har derfor lagt fram en rapport som foreslår ”Samhandlingsmodellen” som alternativ styringsmodell til NPM. Den handler om samordning og helhet fremfor oppsplitting, kompetanse fremfor konkurranse, brukere og ansatte fremfor ”cockpit-styring” (ledere med ryggen til de ansatte, og en låst dør i mellom), og kvalitet og innovasjon i offentlig sektor (framfor et monomant presse på pris).

NTL og Fagforbundet (begge LO Stat) er opptatte av dette, det samme er UNIO. NTL har tilsynelatende en egen strategi om å legge forventningspresset på SV, samtidig som de vet at deres eget Arbeiderparti (lederen er medlem av Ap) er sterkt for NPM.

Det kan finnes en nyanse i måten det argumenteres mot NPM på. Det ene er at NPM betyr ”økt marked” eller ”økt privatisering” (som Asbjørn Wahl / For Velferdsstaten bruker). Den andre er ”økt markedstenking” (som SV bruker i rapporten). Nyansen ligger i at den første retningen mener at NPM betyr å innføre bedriftsøkonomiske prinsipper, mens den andre mener at NPM betyr å innføre tidvis virkelighetsfjern markedsteori som ideologisk rettesnor (og ikke markedet slik det faktisk fungerer).

Les hele SV-rapporten her: