SVs oljepolitikk på 1-2-3

1. FNs togradersmål må ligge til grunn for oljepolitikken:

Norge må gjøre seg mindre avhengig av olje og gass, og bidra til at nye, fornybare energikilder erstatter kull og olje internasjonalt. SV mener Norge må redusere oljeutvinningstempoet og oljeinvesteringsnivået, og vil ha utarbeidet en plan for en slik styrt omstilling. Petroleumssektoren må få rammebetingelser som gjør det mer attraktivt å gjennomføre klimatiltak på installasjonene. Inntekter fra økt CO2-avgift på norsk sokkel bør øremerkes et fond som skal finansiere store elektrifiseringsprosjekter på installasjonene.

2. Oljen tilhører folket:
For SV er det uaktuelt å selge seg ned i Statoil eller svekke statens inntekter fra norsk sokkel, slik for eksempel Frp har foreslått. Statoil skal forbli et statlige eid selskap, og Petoros rolle må styrkes. Selskapet er viktig for å sikre inntekter til staten fra olje og gass sektoren, og det er potensial for en ytterligere økning av inntektene gjennom selskapet. SV vil sikre lokale ringvirkninger av utvinning så langt det er mulig.

Petoro er et statlig aksjeselskap som forvalter den norske stats egen olje og gass samt eierandeler i tilknyttede anlegg i havet og på land. Disse eierandelene kalles ”Statens direkte økonomiske engasjement”.

3. Økt utvinningsgrad i områder som allerede er åpnet:

Dersom norske oljeselskaper skifter fokus - fra stadig nye og mer sårbare havområder – til økt utvinning vil de: For det første hente ut store verdier i felt som allerede er åpnet. For det andre utvikle konkurransefortrinn i utlysninger av nye konsesjoner over hele verden. Utvinningsutvalget (Åm-utvalget) har en visjon om økt utvinning som tilsvarer 24 års produksjon med dagen produksjonsrate. I alt 2,5 mrd Sm3 med olje. Mer enn ti ganger de antatte resursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

4. Økt satsing på HMS:

Det er mye bra med teknologiutvikling og det norske regimet for HMS. Likevel hører vi om mange hendelser, og en del av dem er alvorlige. SV mener det er grunn til å påpeke at betydelige vedlikeholdsetterslep er fullstendig uakseptabelt. SV vil styrke oljevernbredskapen for å forebygge ulykker og for å redusere helse– og miljøkonsekvensene av en eventuell ulykke. SV støtter desentraliserte modeller som den såkalte Finnmarksmodellen, hvor fiskerne er en aktiv del av beredskapen. Videre vil SV styrke den statlige slepebåtkapasiteten i hele landet, og styrke og oppdatere oljeverndepotene.

Et valg for framtida?

Skal vi la petroleumsindustrien få størstedelen av ressursene også i framtiden? Eller skal vi sikre en styrt overgang fra olje- og gassavhengighet til fornybar næringsvirksomhet? SV mener det er uklokt å la tilbud og etterspørsel på fossilt brensel som olje og gass avgjøre Norges utvikling seg framover. Fortsatt høy utvinning av denne type energi vil forhindre nødvendige omstillinger og fortrenge investeringer i CO2-fri produksjon og teknologi. Det vil også binde opp kompetanse og ressurser som trengs for å bygge opp framtidens næringer. SV vil derfor styre samfunnsutviklingen og sikre at Norge blir et land med lave CO2-utslipp, og på den måten legge det beste grunnlaget for Norges framtidige konkurranseevne. Vi ønsker å utrede hvilke konsekvenser det vil ha å redusere utvinningstempoet og oljeinvesteringene. Dette bør gjøres før man deler ut nye letekonsesjoner. Da må vi se på mulighetene for å vri statlige investeringer fra petroleumsvirksomhet over på fornybar energi.

SV mener investeringene i ny olje- og gassvirksomhet gradvis må vris over i næringer basert på fornybar energi. Norge er i dag for ensidig avhengig av høye oljeinntekter. Årlig investeres rundt 100 milliarder i ny olje og gassvirksomhet. Hvis Norge skal bli en energistormakt i en verden som mer og mer vil gå over til fornybar energi, må vi starte nå. Det tok over 30 år før staten fikk mer penger ut av oljeproduksjonen enn den puttet inn. Norge har Europas største potensial for å bygge vindmøller til havs. SV mener det må investeres langt mer i fornybar energi enn i dag. På samme måte som da Norge bygde opp vannkraftproduksjonen, og senere de norske olje- og gassindustrien, må staten spille en sentral rolle i utbyggingen av framtidens energikilder. SV mener staten bør bruke Statkraft aktivt i utbygging av ny fornybar energi i Norge.

Trenger de fattige norsk olje?

Ett argument som av og til brukes mot SVs oljepolitikk er at de fattige i verden trenger norsk olje- og gass. Det er vammelt av oljeselskapene å skyve verdens fattige foran seg. Oljeindustrien og andre bør derfor være så ærlige at de sier rett ut at det er egen inntjening, ikke verdens fattige, som bekymrer dem. Det internasjonale energibyråets (IEA) prognoser for vekst i verdens forbruk av fossil energi er oppskriften på en klimakatastrofe. Dette vil ramme mest de som har det verst. Likevel bruker oljeselskapene disse prognosene som argument for at verdens fattige er avhengig av norsk olje. I følge en av IEAs analyser vil behovet for energi i verden dobles de neste 25 årene og fossil energi vil måtte dekke rundt 80 prosent av dette behovet. IEA uttaler selv at om vi følger en slik utvikling vil temperaturen kunne stige med hele 6 grader. Oljeindustrien unnlater imidlertid å presentere IEAs prognoser for lavere vekst i bruken av fossil energi, og sterkere overgang til fornybar energi. Disse prognosene forutsetter at det innføres kraftige klimapolitiske virkemidler.

Oljeindustrien bruker også IEAs vekstprognoser til å argumentere for at det vil være usolidarisk å redusere oljeutvinningen. Verdens fattige trenger åpenbart energi for å heve sin levestandard, men den energien må være fri for utslipp av CO2. SV mener det er uredelig å skyve de fattigste foran seg, og mener oljeindustrien driver med feilinformasjon.

Et annet argument som brukes er at norsk petroleumsvirksomhet er den reneste i verden. Norsk oljeindustri skal ha skryt for sin energieffektivitet og investeringer i CO2-håndtering. Men aller største utslippene fra petroleum kommer ikke fra uvinning, men ved bruk av olje og gass. Klimaproblemene vil ikke kunne løses uten en dramatisk raskere overgang til fornybar energiproduksjon. Argumentene om at norsk petroleumsindustri er renest i verden endrer ikke dette.

Myten om miljøvennlig oljeindustri

At oljeindustrien er miljøvennlig er en myte industrien selv har skapt. StatoilHydro har sølt til Norges miljørykte det siste året, med sine utslipp fra Statfjord A og sitt manglende fokus på sikkerhet. StatoilHydro sitt Snøhvitprosjekt har utviklet seg til å bli en skandale, og er årsaken til Norges rekordhøye CO2-utslipp. StatoilHydro investerer i oljesand i Canada – regnet som en av de mest klimafiendtlige former for energiutvinning. Det er kjøpt oljekonsesjoner i Alaska og det pågår et råkjør for å få åpne de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Rødgrønn oljepolitikk

I juni 2011 la regjeringen fram den første olje- og gassmeldingen på sju år. For SV har det vært særlig viktig å pålegge oljeindustrien et større klimaansvar og styrke arbeidet med helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel. Her er en kort oppsummering av meldingen:

Oljeindustrien må ta klimaansvar:
Oljemeldingen slår fast at: ”Regjeringens overordnede mål i klimapolitikken er å bidra til å begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå. Regjeringen vil forene rollen som stor energiprodusent med en ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken gjennom å fortsette å utnytte petroleumsressursene samtidig som arbeidet med å effektivisere aktiviteten på kontinentalsokkelen skal videreføres.”

Meldingen slår videre fast at: ”Omfattende endringer i energibruken er nødvendig dersom de skadelige klimaendringer skal unngås. Økt produksjon av fornybar energi, energieffektivisering, erstatning av kull med gass, samt fangst og lagring av CO2 er noen av de viktigste tiltakene som vil kunne lede til lavere CO2-utslipp.”

Nytt krav ved utredning av kraft fra land
Gassturbiner på sokkelen står for en fjerdedel av de norske klimautslippene. I dag pålegges feltutbygger å utrede elektrifisering. Nå vil feltutbygger også bli pålagt å ta hensyn til feltenes stadig lengre levetid i sine vurderinger av om elektrifisering er et samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig tiltak. I tillegg skal det følges opp at feltutbygginger på et tidlig tidspunkt søker om tilknytning til nettet i de tilfeller der kraft fra land er aktuelt. Statnett skal legge til rette for framtidig kraftforbruk.

Ingen svekking av sikkerheten
Fra oljeindustrien er det kommet krav om å svekke regelverket for helse, miljø og sikkerhet for å redusere kostnadene. For SV har det vært viktig å hindre at slike forslag fikk gjennomslag, og det har vi lyktes med.

Høringer ved de årlige tildelinger av oljeblokker
I ordningen med tildeling av blokker for leting i nye områder (TFO) blir det nå åpne prosesser. De årlige tildelingsrundene blir nå gjenstand for offentlige høringer. For områder med forvaltningsplan bes det om innspill knyttet til om det er tilkommet ny, vesentlig informasjon etter forvaltningsplanen ble vedtatt.

Oljefritt Lofoten
SV har fått gjennomslag for at de ikke settes i gang noen åpningsprosess for oljeutvinning i de store og verdifulle havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette følges opp i oljemeldingen som også slår fast at vurdering og beslutning om eventuell åpning av nye områder for oljeboring skal skje i de helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene. Det vil bli mer leting andre steder langs kysten av Nord- Norge. SV mener det er viktig at landsdelen får sin rettmessige andel av verdiskaping og ringvirkninger av den virksomheten som settes i gang.

Oljeproduksjonen vil gå ned
Et overveldende flertall på Stortinget ønsker høy oljeproduksjon framover. De mest optimistiske prognosene viser imidlertid at olje og gassproduksjonen vil bli redusert med om lag en fjerdedel de neste tredve årene. Men dette er ikke et tilstrekkelig norsk bidrag til å hindre farlige klimaendringer. Derfor vil SV fortsette arbeidet for en langsiktig plan for styrt nedtrapping av oljeproduksjonen de neste tiårene.