Arbeiderpartiet har vært initiativtaker og hovedmotor bak ideen om pensjonsreformen. Pensjonsreformen dreier seg om at veksten i framtidige offentlige pensjonsutbetalinger skal bremses, ved å redusere pensjonene til den enkelte pensjonist. Begrunnelsen er at den kommende eldrebølgen gjør at staten får for høye pensjonsutgifter om vi viderefører dagens pensjonssystem.

Framover skal det være direkte sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptjening. Det er foreslått en opptjeningsprosent på 18,1 av pensjonsgivende inntekt. Det betyr at det blir en klar sammenheng mellom hva man tjener og hva man får i pensjon. Systemet vil dermed også i framtiden bidra til å opprettholde skjevheter i inntekt.

Prinsippet gjelder imidlertid bare til et opptjeningstak på 7,1 G av pensjonsgivende inntekt, tilsvarende 474 365 kroner i dag. I dag er det slik at 1/3 av personinntekt mellom 6 og 12 G regnes med, mens inntekter over 12 G ikke regnes med. Fordelingen med det nye systemet er blitt bedre.
Minstepensjonen i dagens system består av grunnpensjon og særtillegg. I framtiden skal minstepensjonen erstattes med en garantipensjon. Maksimal garantipensjon er på nivå med dagens minstepensjon, og avkortes med 80 prosent mot inntektspensjonen.

Det blir anledning til å kombinere pensjon og arbeid uten avkortning i pensjonen. Regelen med 18,1 prosent betyr at alle i utgangspunktet får mer i pensjon enn de får med dagens ordning. Men pensjonsreformen inneholder likevel innstramminger som betyr at resultatet for mange blir negativt. Det skyldes flere ting:

• Et hovedprinsipp i de nye reglene er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Dette betyr i praksis at pensjonene framover skal reduseres med økende levealder, såkalt levealdersjustering (eller bruk av delingstall). Levealdersjusteringen betyr at pensjonsbeholdningen til den enkelte omgjøres til en årlig pensjon, ved at den summen pensjon man har tjent opp deles på forventet antall år han eller hun har igjen å leve som pensjonist, ut fra sin aldersgruppe. Det betyr både at man får kutt i årlige pensjoner om man tilhører et årstrinn som er forventet å leve lenge, og at ordningen er dårlig for de som lever kortere enn forventet. Dette er spesielt problematisk, fordi i den grad kortere levealder henger sammen med sosiale forhold som lav inntekt, sliteryrke og lav utdanning – som igjen henger sammen med kjønn – vil dette kunne slå meget skjevt ut for kvinner med lav utdanning innen helse- og omsorg, rengjøring og lignende.
• En annen hake er at den årlige oppjusteringen av pensjoner ikke lenger skal følge lønnsutviklingen, men gjennomsnittet av pris- og lønnsutviklingen (såkalt indeksering). Det vil i praksis si at den over tid justeres lavere enn det lønna gjør for arbeidstakere.
• Etter dagens system (”det gamle systemet”) opptjenes pensjonsrettigheter utover grunnpensjon basert på en såkalt ”besteårsregel”, det vil si at tilleggspensjonen regnes ut på grunnlag av gjennomsnittet av personinntekten (lønn/næringsinntekt m.v.) i de 20 årene med høyest inntekt. Det nye systemet, som trer i kraft i 2010, er basert på ”alleårsprinsippet”, det vil si at all inntekt i hele den yrkesaktive perioden teller med. Besteårsregelen er gunstig for de med varierende årslønn, grupper med stigende inntekt og deltidsarbeidende kvinner. Besteårsregelen skulle sikre de med svingende inntekter gjennom livet mot for stort inntektstap når man går av med pensjon. Svingende inntekter er i stor grad ufrivillige, enten fullt ut når arbeidsmarkedet er trangt eller man har uønsket lav stillingsbrøk, eller når omsorgsbehov og svak helse tvinger inntekten ned uten at for eksempel sykelønn eller uføretrygd kompenserer.

Med det nye opplegget senkes pensjonsalderen fra 67 i dag (unntatt de som tar AFP) til en såkalt fleksibel ordning fra 62 år. SV stemte mot pensjonsreformen i 2005. Så gikk vi i regjering med Arbeiderpartiet. I regjeringens arbeid med pensjonsreformen fikk vi gjennomslag for bedre pensjonsopptjening for lavtlønte og lavere for høytlønte, og har etter det akseptert reformen, i et bredt forlik mellom regjeringspartiene og Høyre, KrF og Venstre i mars 2007.

SV jobber for:

Det er allikevel nødvendig å forbedre fordelingsprofilen enda mer i pensjonssystemet i framtida. Dette vil vi jobbe for.

En viktig del av debatten om pensjonsreformen har vært AFP, som skal gi sliterne økonomisk mulighet til en tidligere avgang fra yrkeslivet. Den nye AFP-ordningen gir alle som har rett på AFP et tillegg til pensjonen. Tillegget vil bli større jo senere man går av med pensjon. Tillegget er størst for årskullene som ikke har mulighet til å tjene opp økt pensjon gjennom å jobbe lenger. I tillegg inneholdt AFP-løsningen en mindre streng levealdersjustering for alle.SV vil gå mot alle forslag til svekkelser av AFP-ordningen, og forsvare muligheten til å gå av ved 62 år. SV mener de offentlige tjenestepensjonene må videreføres på like høyt nivå som i dag. SV vil arbeide for en samordning av pensjonskassene for tjenestepensjon i privat sektor, og sikre arbeidstakerne større innflytelse over hva slags tjenestepensjonssparing bedriften velger. SV vil innføre pensjonsopptjening for studenter.

Allmenn folketrygd ble innført i 1968.