Politiet har fått ca 3,4 milliarder kroner mer i perioden 2006-2011 med den rødgrønne regjeringen. 2010 er tidenes politibudsjett med en vekst på 1,3 milliarder. Uten pris- og lønnsstigning er økningen på ca 1,2 mrd. Fra vi overtok høsten 2005 er det en økning på 1706 årsverk i politiet. I tillegg kommer 230 årsverk som følge av nye arbeidstidsbestemmelser.

Regjeringen er blitt kritisert for at det er for få politifolk. Antall politi i dag er resultatet av de få studieplassene under Bondevik-regjeringen, med Odd Einar Dørum som justisminister. Nå tas det inn flere politistudenter enn noen gang tidligere. I 2003 ble 240 studenter tatt opp til politiutdanninga. Regjeringen har doblet opptaket ved Politihøgskolen (PHS), og tok høsten 2010 opp 720 studenter. Dette videreføres i 2011. I perioden 2006-2011 blir det tatt opp 1608 flere studenter ved PHS enn i perioden 2000-2005. De høye opptakene de siste årene betyr flere politifolk i gatene hvert år. For å sikre mer politikraft ut av de tilgjengelig ressursene har regjeringen gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede grunnlaget for en resultatreform i politi- og lensmannsetaten fram mot 2013.

Fra 1. september 2008 begynte vi med statlig finansiering av DNA-prøver, noe som fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene og bidrar til å utvide DNA-registeret.

Det er viktig at det å utøve tvang på vegne av statlige myndigheter skal være et offentlig ansvar og oppgave. Derfor har regjeringen avviklet forsøk med privat fangetransport, strammet opp lovverket rundt private vaktselskaper og gitt tydelige signaler om at maktutøvelse er og skal være et politiansvar.

Hva vil SV videre?

SV mener et nært og synlig politi er viktig for å sikre tryggheten til hele befolkningen. Du skal kunne stole på at politiet er der når du trenger dem, men politiet har også en helt avgjørende funksjon når det gjelder å forebygge kriminalitet.

Vi må fortsette det økte opptaket på Politihøyskolen slik at vi utdanner nok politifolk, og arbeidet med å rekruttere søkere med minoritetsbakgrunn må forsterkes gjennom aktive rekrutteringskampanjer rettet mot ungdom med minoritetsbakgrunn. SV vil også følge opp bemanningsrapporten ”Politiet mot 2020 – bemannings- og kompetansekrav i politiet” som viser til at politiet trenger om lag 1000 nye sivile stillinger. Med den satsingen den rødgrønne-regjeringen har på politiet, med høyere opptak ved Politihøgskolen og større budsjetter til politiet, ligger vi foran skjemaet i bemanningsrapporten. SV vil sørge for at politiet har tid til å drive med aktivt politiarbeid. Man kan frigjøre mer tid til dette ved at ved at andre i sivile stillinger tar seg av fangetransporter, vakthold ved varetektsfengsling og vakthold i rettssalene. Regjeringens satsing på bemanning betyr at allerede første år etter rapporten ble klar (2009), oppfylte regjeringen ønsket om antall politistudenter på 552 og politiet fikk tilsatt halvparten av de sivile stillingene som er behovet mot år 2020.

Det er i tillegg viktig å få flere politiutdannede til å stå lenger i tjeneste gjennom seniorpolitiske tiltak som fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, hospiteringsordninger, fritak for turnustjenester, mer fritid og kompetanseutvikling og lønn.

SV ønsker et politi som arbeider aktivt med kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette betyr at politiet er til stede på steder hvor barn og unge oppholder seg, samarbeider med andre etater som skole, barnevern, helse- og sosialetat og et tett lokalt samarbeid mellom kommunen og politiet i de lokale politirådene. For å bedre forebyggingsarbeidet har regjeringen lansert den kriminalitetsforebyggende handlingsplanen "Gode krefter". Et nært og sterkt politi krever at politiet forebygger bedre og i samarbeid med andre aktører.

Det har vært tidvis høy temperatur mellom politiforbundets Arne Johannessen og regjeringen ved justisminister Knut Storberget. Opposisjonen har kastet seg på. Noe av kritikken, og svar på denne, her:

”Regjeringen har gitt politiet for lite ressurser”

Bevilgningene til politiet har økt betydelig. Budsjettet er økt med 3,4 mrd i perioden 2006-2011. Politiet har blitt tilført flere oppgaver, men også fått frigjort ressurser ved at soningskøen har blitt kraftig redusert, noe som gir en økning i tilgjengelig varetektskapasitet, og færre transportoppdrag som innebærer at flere politifolk frigjøres til operativt arbeid. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum beskriver forskjellen mellom ord og handling i Høyre godt i sin bok ”Ombudsmann på jobb: ”Høyre – med finansministerposten, flertallet i regjeringen og en tidligere leder av justiskomiteen rundt bordet valgte kreative inntjeningsforslag heller enn å gi friske penger til å styrke lov og orden”.

Det er ikke riktig at politidistriktene er bedt om å redusere bemanningen. Distriktene får tildelt en rammebevilgning som skal dekke kostnader ved driften av politidistriktet (lønn, husleie, kjøretøy m.m.). Politidistriktene må hvert år tilpasse bemanningen i forhold til tildelt budsjett. Dette innebærer at politidistrikt som et år få økte utgifter til for eksempel husleie må finne dekning for en slik økning ved å redusere utgiftene på andre måter. Det er opp til den enkelte politimester å bestemme hvordan pengene skal brukes og hva som skal prioriteres fra år til år.

”Politiet har ubesatte stillinger på grunn av for lav lønn”:
Denne kritikken kom opp som en del av en kampanje som Politiforbundet satte i gang vinteren 2008/2009, altså utenfor lønnsforhandlingene. Lederen for Politiets Fellesforbund uttalte etter lønnsoppgjøret med staten i vår at han var tilfreds med årets lønnsoppgjør, og at ”staten har vist vilje til å møte oss på de viktigste prioriteringene våre”. Det bør derfor være lov å påpeke at om politiet mente at oppgjørene var så dårlige som de nå mener burde de ikke ha undertegnet avtalen.

Skaper utrygghet (Frp)
For å skape trygghet i befolkningen må det føres en helhetlig politikk for kriminalitetsbekjempelse. Det er et tankekors at det samme partiet som roper høyest om bemanningskrise i politiet, fører en politikk som gjør at behovet for politiet øker. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår de å kutte 645 mill i Skatteetaten, over 70 mill i toll- og avgiftsetaten og finanstilsynet med 15 mill. Slike kutt ville satt kampen mot økonomisk kriminalitet og narkotikasmugling langt tilbake. Vi har doblet kontrollen ved Svinesund som har ført til rekordøkning i narkotikabeslag. Uten midler ville ikke Skatteetaten kunnet avdekke drosjejukssaken i Oslo. Frp kutter også 690 mill i alkoholavgiften. Høyere alkoholkonsum fører til mer kriminalitet, jf også Finland som har hatt en økning i voldsstatistikken i årene med redusert alkoholavgift.