Psykisk helse
Gjennom opptrappingsplanen for psykiske helse har flere fått behandling, samtidig har antall personer som trenger hjelp blitt flere, slik at antall ventende har økt. Men det er fortsatt behov for økt satsing.
Særlig gjelder dette vektlegging av forebygging, i samarbeid med det kommunale hjelpeapparatet. Kvaliteten på behandlingstilbudet må styrkes når det gjelder innhold, bemanning og tilgjengelighet. Lavterskeltilbudene må styrkes og bygges ut.
Hva prioriterer SV?
· SV jobber for rask tilgang til gode tjenester
· SV jobber for at barn og unge skal prioriteres særlig
· SV jobber for styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjoner
· SV jobber for lavterskeltilbud også for voksne
· SV jobber for at behandlingstilbudet for pasienter med spiseforstyrrelser styrkes.
Andre prioriterte temaer
· SV jobber for at kvaliteten på behandlingstilbudet må styrkes.
· SV vil sikre et løft i velferden for psykisk syke. Folk med langvarige problemer må gis tilbud om tilrettelagt bolig og arbeidsplass.
· SV vil satse på brukerstyrte aktivitets- og rehabiliteringstiltak, og på brukermedvirkning på alle nivåer.
· SV mener at brukermedvirkning skal være et bærende prinsipp i organiseringen av tjenestene.
· SV mener at bruken av individuell plan må bli mer utbredt.
· SV vil jobbe for at det bygges ut flere døgnplasser for psykiatrisk akuttbehandling.
· SV vil ha større fokus på menneskerettigheter når det gjelder psykisk helsevern, særlig i forbindelse med bruken av tvang. Regjeringen har derfor utnevnt et offentlig utvalg som skal gå gjennom tvangsbruk under psykisk helsevern.
· SV vil jobbe for mer bruk av ”psykeambulanser” i stedet for at politiet blir brukt til transport av mennesker i akutte psykiske kriser.
· SV vil jobbe for at hjelpeapparatet må følge barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom bedre opp.
Fakta om psykisk helse
· Hver sjette voksne person har en psykisk lidelse. I løpet av livet får annenhver person en psykisk lidelse, og hvert år får hver tredje en psykisk lidelse.
· Depresjon er den mest utbredte psykiske plagen og lidelsen, og det er den viktigste årsaken til uførhet. Beregninger viser at depresjon koster Norge omlag 44 milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær.
· Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Blant 15- 16 åringene har rundt 17 prosent psykiske plager, 25 prosent av jentene, 9 prosent av guttene.
· I alt 8 prosent av landets barn og unge har en psykisk lidelsse som er behandlingstrengende. I Oslo er andelen høyere, antakelig rundt 10 prosent, i distriktene er andelen lavere, antakelig rundt 6 prosent.
· Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge ble redusert fra 76 dager i 2. tertial 2009 til 74 dager i 2. tertial 2010.
· Gjennomsnittlig ventetid til behandling innen psykisk helsevern for voksne økte fra 57 dager i 2. tertial 2009 til 59 dager i 2. tertial 2010.
· Over dobbelt så mange behandlede enn før opptrappingsplan (1998) . De regionale helseforetakene brukte nær 16,8 mrd. på psykisk helsevern i 2009.
· Endringer 2005–2009:
• utgiftene i RHF opp nær 14 % reelt
• BUP-behandlede opp 29 % (fra vel 43 000 til nær 56 000)
• poliklinikk voksenpsykiatri opp vel 31 % (fra nær 870 000 til over 1,1 mill.)
• døgnopphold voksenpsykiatri opp vel 13 % (fra under 48 000 til 54 000)
· Helsetilsynets rapport om tvangsbruk vise at tallene for bruk av tvang er høye, og de preges av sosiale skjevheter. Mer enn 40 % av mennesker under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold har ikke egen bolig.
· Det foretas ca 10 000 innleggelser årlig til tvungent psykisk helsevern.
· Her finner du regjeringens side om psykisk helse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/psykisk_helse.html?id=11695
Hva har regjeringen gjort?
Opptrappingsplanen for psykisk helsevern ble startet i 1999 og avsluttet i 2008. Følgende er oppnådd i planperioden:
· Om lag dobbelt så mange får hjelp fra psykisk helsevern sammenliknet med 1998.
· Etablert 75 distrikspsykiatriske sentre (DPSer)
· Styrking av polikliniske og ambulante funksjoner
· Større åpenhet og kunnskap om psykiske lidelser
· Vesentlig flere personer med psykiske lidelser får arbeidsstøttende tiltak
· Etablering av en rekke kompetansehevende tiltak
· Økt vekt på bruker- og pårørendeperspektivet
· I 2007 ble det brukt 14,7 mrd kroner på psykiske helsetjenester i spesialist-helsetjenesten og ca 5,8 mrd kroner i kommunene.
· Ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år når det gjelder psykisk helse og rus ble innført 1. september 2008. Ingen under 23 år skal vente mer enn 10 virkedager på vurdering og 65 virkedager på behandling.
Sist endret: 30.06.2011 kl. 17:44










