Rederne har ikke betalt skatt til Norge på lang tid - før nå. Ved å kreve inn utestående skattegjeld fra rederiene bidrar nå rederne til å finansiere barnehager, skoler og eldreomsorg. Det hadde aldri skjedd uten SV.

I 2007 bestemte regjeringen seg for å kreve inn en utestående skattegjeld hos rederiene på 21 milliarder kroner. Regjeringen mente nemlig at rederiene hadde hatt en skatteordning hvor det ble beregnet skatt, men skatten ikke ble innkrevet. I kravet fikk rederiene anledning ti lå stryke en tredel av gjelda om det brukte pengene på miljøtiltak i bransjen. Resten skulle kreves inn over ti år. Samtidig ble det innført et nytt skatteregime som betyr at rederiene helt slipper normal overskuddsskatt i framtida, og kun må betale en svært lav tonnasjeskatt – om lag 0,6 prosent av overskuddet mot 28 prosent for andre bedrifter.

Rederiene mente på sin side dette hadde vært amnesti og ikke utsettelse, og dermed ble det rettssak. Rederiene – og Senterpartiet, Høyre og Frp – som var med og laget den forrige rederiskattemodellen – argumenterte derfor mot grepet, og mente at det var snakk om skatteamnesti og ikke en uinnkrevd skattegjeld. Dette ble tilbakevist av det rødgrønne flertallet på Stortinget, men seinere slo et knappest mulig flertall i Høyesterett (seks mot fem stemmer) fast at ordningen var i strid med Grunnlovens forbud mot at en lov kan ha tilbakevirkende kraft.

Hva er det nå som gjelder?

I noen medier kan man nå få inntrykk av at skattekreditter i rederiskatteordningen fra før 2007 ble strøket. Det er ikke riktig. Det er riktig at innbetalingsordningen for skattekredittene var i strid med Grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Men dommen medførte ikke at skatteforpliktelsene fra før 2007 ble strøket. De tidligere reglene, som går ut på beskatning når det deles ut aksjeutbytter eller når selskapene går ut av ordningen, gjelder fortsatt for inntektene fra før 2007.

Full ettergivelse av skattekredittene er ikke aktuelt for Regjeringen. I stedet har Regjeringen valgt etter å stramme inn i reglene om beskatning ved uttak fra rederiskatteordningen, for å hindre at inntektene fra før 2007 i praksis skulle bli skattefrie, ved at rederiene beholdt dem i ordningen i overskuelig fremtid. I tillegg innførte vi en oppgjørsordning, der rederiene kan velge en endelig beskatning av forpliktelsene med 6,7 prosent. Velger alle rederiene oppgjørsordningen, blir samlet skatteinngang om lag 4 milliarder kroner.

I SVs arbeidsprogram 2009 – 2013 står det at rederier skal betale skatt på lik linje med alle andre bedrifter. Det betyr at dagens gunstige skatteordning for rederiene må oppheves.

Et angrep på dette standpunktet er at Norge ikke kan ha høyere skatt for rederier enn andre land. Da vil rederiene flytte utenlands, og da vil oppdragene til verft og resten av rederienes leverandører i Norge forsvinne. At rederiene vil flagge ut er nok riktig. Men at dette har store betydninger for leverandørindustrien er et mer åpent spørsmål. At utflagging av rederiene betyr færre oppdrag til norske verft er ikke dokumentert. Verftene og resten av leverandørindustrien konkurrerer i et globalt marked. Dersom de tilbyr rederier – i Norge eller utlandet - best kombinasjon av kvalitet og pris, får de oppdraget. Hvis ikke går det til noen andre. Hvilket verft som får oppdraget avgjøres ikke av om rederiets administrasjon er i Norge.