Regjeringen har lagt fram tre store saker som er en del av den framtidige helsepolitikken:

Ny folkehelselov

• Folkehelseloven er helt ny og har som formål å fremme folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller.
• I forslag til ny lov om folkehelsearbeid får kommunene plikt til forebygge sykdom.
• Kommunen og fylkeskommunen får en tydeligere plikt til å ha oversikt over helseutfordringene, og loven gir en plikt til å følge opp disse både ved å fastsette mål og strategier, integrere helsehensyn i alle sektorer og iverksette folkehelsetiltak. Prinsippet om ”helse i alt vi gjør” integreres for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Dvs at alle sektorer må vurdere helsekonsekvenser av sine tiltak. Statlige helsemyndigheter skal støtte kommunene med å gjøre tilgjengelig data fra nasjonale kilder, som for eksempel Norsk pasientregister, sosioøkonomiske data fra SSB, mv.
• Staten skal ikke detaljstyre kommuner og fylkeskommuner i folkehelsearbeidet, men legge til rette for mer systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert innsats ut fra lokal utfordringer. Statlige helsemyndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over lokale folkehelseutfordringer.
• Lovforslaget legger opp til at kommunene bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører.
• Gjennomføringsplanen skal bl.a. omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeidet, utvikling av kompetanse på alle nivåer og på tvers av sektorer og god veiledning om godt folkehelsearbeid i kommuner
• I tillegg skal regjeringen starte et arbeid både med å lage nye forskrifter til loven, bl.a. om beredskap og om oversikt over folkehelseutfordringer og en gjennomgang av eksisterende forskrifter.

Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

• Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har som formål å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, samt fremme sosial trygghet, bedre levevilkår og bidra til liveverd, likestilling og forebygging av sosiale problemer.
• Loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, og skal sikre gjennomgående og helhetlige tilbud til pasienter og brukere.
• Lovforslaget vil medføre en felles tjeneste med felles regelverk for personell og felles rettighetsregulering for pasienter og brukere.
• Det blir innført et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak/regionale helseforetak. Avtalene vil være et sentralt verktøy for å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp og tjenestetilbud.
• Regjeringen foreslår å innføre kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Færre innleggelser i sykehus som følge av bedre forebyggende arbeid skal gi kommunene økonomisk gevinst
• Regjeringen foreslår også at det lovfestes at kommunene skal ha ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag en, og at de regionale helseforetakene og kommunene skal inngå samarbeidsavtaler om dette.
• Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende rett etter dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, både i innhold og omfang.
• Lovforslaget tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester, samtidig som kommunene ikke pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Dette gir mulighet for lokal tilpasning med hensyn til organisering av tjenestene og understøtter tjenesteytelser på tvers av fagprofesjoner og legger til rette for et tettere samarbeid mellom tjenestene i kommunen.

Det lovfestes to nye oppgaver for kommunene:

• Det innføres en plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgstjenester. Den nye plikten skal fullfinansieres, og det legges opp til at den skal innfases i 2012-2015’
• Kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)

Planen legger kursen for utviklingen av helse- og omsorgstjenester de neste 4 årene. Gjennomføring av Samhandlingsreformen står sentralt i perioden. For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Planen styrker arbeidet med å fremme god helse i befolkningen, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Planen (og Folkehelseloven) legger opp til en tydelig prioritering av folkehelsearbeidet.

Om kommunale helse- og omsorgstjenester

• Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging.
• Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og det primærforebyggende arbeidet.
• Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter for å sikre god kvalitet, og slik at innsatsen er i tråd med nasjonale og lokale prioriteringer. Fastlegeforskriften skal revideres. Gjennom revisjonen ønsker regjeringen å tydeliggjøre forventingene til fastlegene. Innholdet i fastlegenes listeansvar vil bli presisert og det vurderes å innføre nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med tilhørende rapporteringskrav.
• Det foreslås ikke endringer i hvordan fastlegeordningen finansieres nå. Regjeringen vil vurdere finansieringen i forbindelse med arbeidet med forskriften.

Om sykehusene (spesialisthelsetjenesten)

• Også spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Både små og store sykehus skal tilby tjenester av høy kvalitet. For at det skal være mulig, må det skje en arbeidsdeling mellom sykehus, f. eks ved at spesialiserte funksjoner samles på færre sykehus og at en hindrer nærliggende sykehus i å bygge opp likt tilbud.
• Sykehusene skal samarbeide bedre, blant annet ved at sykehus med større ressurser bidrar til aktivitet på mindre.
• Sikre god ressursutnyttelse – slik at vi har råd til å ta i bruk nye metoder, nye og dyrere medisiner og (for eksempel kreft) og får ned ventetidene. Dette er viktig for å sikre at folk, også de med god økonomi, velger offentlig fremfor private.
• Definerer innholdet i lokalsykehus, men tar høyde for at det er stor forskjell mellom lokalsykehusene i dag – akutt og føde skal vurderes i forhold til geografi og befolkningssammensetning
• Lokalsykehusene skal i større grad rette tilbudet inn mot de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte sykdommer, dette gjelder også akuttilbudet.
• Lokalsykehusene bør gi et bredt tilbud av dag- og poliklinikktjenester fra ulike spesialiteter og ha tilgang til nødvendig kompetanse for rask og effektiv diagnostikk
• Planen er tydelig på at spesialisthelsetjeneste må samarbeide med kommunene. Utvikle tjenestetilbud som imøtekommer kommunehelsetjenestens behov.
• Etablere system som skal sikre at bedre og raskere rutiner ved innføring ny teknologi, nye metoder og legemidler. Rutinene skal vurdere trygghet, effekt og sikre likeverdig tilgang over hele landet.

Kvalitet og pasientsikkerhet

• Regjeringen vil bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene og vil legge frem en egen stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.
• Gjennom en endring av meldesystemet skal uønskede hendelser i større grad brukes som grunnlag for læring og forebygging av pasientskader.
• Alle virksomheter i sektoren skal drive systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten. En nasjonal pasientsikkerhetskampanje er lansert.
• Regjeringen varsler i planen at vi vil fremme en egen stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Viktige temaer i meldingen vil bli tilgang til pasientopplysninger, elektronisk informasjonsutveksling, nettjenester til pasient og bruker, og kunnskapsstøtte til helsepersonell.
• Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle og tjenestene skal bedre tilpasses brukernes behov. For eksempel gjennom etableringen av en nasjonal, elektronisk helseportal for publikum

Personell

• Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring fremover. Målet er 12.000 nye årsverk.
• Fokus på innholdet i utdanningene: Ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av 2011.
• Det skal legges bedre til rette for heltidsstillinger.
• God ledelse på alle nivåer er viktig for å lykkes med samhandlingsreformen.

Fakta om samhandlingsreformen

Hva er samhandlingsreformen?

• Forebygge framfor bare å reparere
• Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen
• Flytte tjenester nærmere der folk bor
• Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem.
• Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok
• Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

Når skal reformen gjennomføres?

• Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012.
• Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid.
• Mange kommuner er allerede godt i gang med arbeidet.

Hvordan skal vi få det til?

• Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer.
• Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene.
• Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage – hos Fylkesmannen.
• Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre.
• Pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til, og som henger bedre sammen.
• 5 milliarder kroner foreslås flyttet fra staten til kommunene. Det skal lønne seg å forebygge og bygge opp nye tjenester der folk bor.
• Om lag 4,2 milliarder kroner foreslås overført fra sykehusene til kommunene for at de skal betale sin del av sykehusregningen.
• Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene for å etablere tilbud for disse pasientene.
• Ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudet forelås fullfinansiert. Det er beregnet om lag 660 plasser til en døgnkost på kroner 4000. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner.
• I statsbudsjettet for 2011 økte regjeringen satsningen på samhandling med ytterligere 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. Dette inkluderer midler til forebygging i kommunene.
• Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover.
• Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus.
• Statlig styring av sykehusene.

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest?

• Lettere å få helsehjelp lokalt.
• Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging.
• Tilbudet i kommunene vil bli bredere.
• Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre.
• Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken.
• Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet.

Les mer her: