Det norske skattesystemet er laget slik at folk betaler skatt etter evne – dvs at de som har mest bidrar med mest. Skoler, barnehager og sykehus er i dag finansiert på denne måten.

De viktigste omfordelende skattene er:

• Toppskatt - gir økt skatt for høytlønte.
• Utbytteskatt - skatt på aksjeutbytte til private aksjonærer.
• Formueskatt - gir økt skatt på folk med høy (skattemessig) formue.
• Arveavgift - trekker inn deler av formueoverføringen mellom generasjoner.

Bedre fordeling

Å dele godene innebærer at de som har mest og tjener mest, må bidra mer til fellesskapet enn andre. Det er nødvendig for at ulike folk skal ha like muligheter. SV arbeider derfor for et skattesystem som utjevner de økonomiske forskjellene mellom folk. Vi vil senke skatten for lavtlønte, og øke skatten for personer med høy inntekt og formue, og særlig for dem som tjener på andres arbeid gjennom høye kapitalinntekter. Folk som tjener under gjennomsnittlig heltids arbeidsinntekt skal skjermes mot inntektsskatteøkninger, og lavtlønte skal få skattelette.

SV vil øke skattenivået i perioder med vekst for å satse på utdanning, helse, eldreomsorg og jernbane. I nedgangstider vil vi ikke øke skattenivået, men heller øke bruken av oljepenger.

Vi har tettet skattehull

I regjering har vi derfor fjernet skattehull som har gitt de rikeste mulighet til å slippe unna formueskatt og arveavgift, først og fremst ved at vi i mye større grad bruker reell verdi på formue som utgangspunkt for beregning av skatt. Inntektene dette har gitt, er brukt til å øke bunnfradrag (formueskatt og arveavgift) og redusere satsene (arveavgift). 600 000 færre betaler formueskatt i 2010 i forhold til 2005. Regninga fra staten reduseres for 90 prosent av alle som betaler arveavgift. De aller rikeste må betale flere millioner mer i formueskatt – hvert år.

Vi har innført skatt på aksjeutbytte. Det gir økt skatt for høytlønte personer som tidligere kunne definere deler av arbeidsinntekten som kapitalinntekt.

Svar på kritiske spørsmål mot SV:

Påstand 1: SVs skattepolitikk ødelegger bedriftenes økonomi, fordi den vil bety kapitalmangel, utflytting av bedrifter, tapte arbeidsplasser og lavere vekst.

Svaret er at SV ikke har gått inn for å øke skatten for bedriftene, men for bedriftenes eiere. Skatten for bedriftene er fortsatt på 28 prosent av overskuddet.

Påstand 2: ”SV vil ta pengene dine, og gi dem til andre”.

Svaret på dette er at sykehusregninga di forsvinner ikke om du slutter å betale skatt. Snarere tvert i mot. Det norske skattesystemet er laget slik at folk betaler skatt etter evne – dvs. at de som har mest bidrar med mest. Skoler, barnehager, sykehus og eldreomsorg er i dag finansiert på denne måten. Alternativet er økte egenandeler på helsetilbud og eldreomsorg, dyre sykehusforsikringer, skolepenger og barnehager til 8 000 kroner i måneden.

Vi øker ikke bedriftsskatt

Et angrep som ofte kommer er at økt skatt ødelegger bedriftenes økonomi. Det betyr kapitalmangel, utflytting av bedrifter, tapte arbeidsplasser og lavere vekst. Svaret er at SV ikke har gått inn for å øke skatten for bedriftene, men for bedriftenes eiere. Skatten for bedriftene er fortsatt på 28 prosent av overskuddet.
I forbindelse med omlegging av arveavgiften i 2009 fikk vi kritikk for at dette ble dyrere å overføre familiebedrifter fra foreldre til barn. Dette er riktig hvis bedriften hadde en viss verdi. Rabatten på aksjer i ikke-børsnoterte selskap ble redusert fra 70 pst. til 40 pst, samtidig som de skattemessige formuesverdiene av næringseiendom i gjennomsnitt ble økt med 60 pst.. Den økte avgiften dreier seg for en vanlig bedrift med 50 millioner kroner i overskudd etter skatt om drøyt ti millioner kroner (fra drøyt 13 mill til 24 mill). Dette kan betales ned rentefritt over tolv år, som betyr at man betaler - i dette eksemplet - to mill i året. Som andel av overskuddet etter skatt er dette ikke noe å hisse seg opp over. Det dreier seg om noen få prosenter i året, over tolv år. Dersom det er flere enn èn arving, vil arveavgiftsgrunnlaget bli enda lavere, fordi vi har hevet bunnfradraget.

Skatt og verdiskaping

Skattelette gir ikke automatisk økt verdiskaping og sysselsetting. Høyrepartiene banaliserer næringsdebatten ved bare å snakke om skattelette. Dersom høyresidens strategi hadde fungert ville veksten vært høyere i lavskattland som USA og England, enn i de nordiske landene. Tvert i mot ser vi at ledigheten i USA og England stiger, lønningene presses ned og offentlig sektor bygges ned. Det er sunn fornuft å konkludere med at velferdsstaten og en god offentlig sektor i form av velferdsordninger og kompetanse som fremmer omstilling og et effektivt virkemiddelapparat (Innovasjon Norge, SIVA, etc) er bra for konkurranseevnen. Den offentlige sektoren, for eksempel i form av skoler, universiteter og virkemiddelapparatet, er en viktig drivkraft i utviklingen av norsk konkurranseevne. Å redusere skattenivået gir ingen bidrag i så måte.

Skatt etter evne

En annen kritikk er at ”SV vil ta pengene dine, og gi dem til andre”. Svaret på dette er at sykehusregninga di forsvinner ikke om du slutter å betale skatt. Snarere tvert i mot. Det norske skattesystemet er laget slik at folk betaler skatt etter evne – dvs. at de som har mest bidrar med mest. Skoler, barnehager, sykehus og eldreomsorg er i dag finansiert på denne måten. Alternativet er skolepenger, dyre sykehusforsikringer, barnehager til 8 000 kroner i måneden og at etterkommerne på egen hånd må ta seg av sine etterkommere. Det finnes ingen gratis lunsj. Skattesystemet brukes også til å forandre adferd gjennom miljøavgifter og helseavgifter på tobakk, alkohol og sukker.