Hva vil SV?

• SV jobber bredt for et samfunn som er tilgjengelig for alle
• SV jobber for at universell utforming skal ligge til grunn for all samfunnsplanlegging og velferdsordninger
• SV mener at lik tilgang er et grunnleggende spørsmål om muligheten til å delta på linje med andre

Den politiske situasjonen

Det er bred enighet om at universell utforming er riktig. Det oppstår imidlertid ofte støy når arbeidet med universell utforming skal utføres i praksis. Nybygg har fått krav om tilgjengelighet. Enkelte fremhever at dette koster penger og at folk flest får regningen, andre mener dette kan gjennomføres uten store ekstrakostnader dersom planleggingen er god.

Universell utforming er et gode for alle. Med en stadig eldre befolkning er tilgjengelighet og universell utforming en forutsetning for å kunne leve i sitt eget hjem så lenge en ønsker. For å kunne delta i samfunnet er universelt utformet kollektivtransport og tilgjengelige offentlige tjenester og butikker viktig. Det er en fare for at enigheten på feltet er så vidt stor at det er vanskelig å få til prioritering av universell utforming. SV jobber gjennomgående for universelle løsninger.

Fakta om universell utforming

• Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
• Du kan lese mer her.
• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har en egen temaside om nedsatt funksjonsevne. Den finner du her

Hva har regjeringen gjort?

• Innført diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
• Innført tilretteleggingstilskudd for bedrifter som er part i IA-avtalen
• Laget handlingsplanen ”Norge universelt utformet i 2025”
• Innført en ny byggteknisk forskrift med krav til tilgjengelighet

Hvorfor er loven viktig?

Det er nå forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne, og det er forbudt å hindre folks tilgjengelighet til bygninger, anlegg, uteområder og transportmateriell. Loven er en milepæl i arbeidet mot diskriminering av funksjonshemmede.

Med loven har vi slått fast at dette dreier seg om likestilling, ikke bare sosialpolitikk. Prinsippet går fram av lovens formålsparagraf. Loven innfører en aktivitets- og rapporteringsplikt for arbeidsgivere, som innebærer at de skal dokumentere bedriftens rutiner og tiltak mot diskriminering av funksjonshemmede.

Videre lovfestes prinsippet om positiv særbehandling. Et eksempel på det kan være at et barn med nedsatt funksjonsevne får prioritert plass for å delta på sommerleir, noe som vil kompensere for at funksjonshemmede barn mangler tilrettelagte fritidstilbud. Høyre og Frp stemte imot forslagene som er nevnt ovenfor.

Loven innfører også såkalt «delt bevisbyrde». Det betyr at personen som føler seg diskriminert eller trakassert, ikke selv har hele ansvaret for å bevise at diskriminering har funnet sted. Også dette prinsippet stemte FrP imot.

Hva vil SV videre?

• SV er opptatt av at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven må følges opp med nok penger, og med forpliktende tidsfrister. Det må være dyrt å diskriminere, og billig å inkludere.
• SV mener det må bli flere boliger som kan brukes av personer med nedsatt funksjonsevne. Husbankens ordninger for flere tilgjengelige boliger må styrkes.
• Retten til utdanning må gjelde for alle. Derfor er det viktig at alle skoler, høyskoler og universiteter skal ha universelt utformede bygg og anlegg, og elever og studenter skal ha rett til tilpasset undervisning og tilrettelagt eksamen. SV mener at dette må prioriteres først.