Ved siden av klimaendringer er utryddelse av artsmangfoldet vår tids største miljøutfordring. Samspillet mellom millioner av arter på jorda har utviklet seg gjennom milliarder av år, men nå står naturen foran et faretruende tap av mangfold. Forskere anslår at hastigheten og omfanget på artsutryddelsen er opp mot tusen ganger større enn normalt. Om trenden fortsetter, kan så mye som en tredjedel av alt liv på kloden gå tapt innen midten av dette århundret. Også i Norge er viktige arter og unike naturområder er i ferd med å gå tapt.

Den norske rødlista er en oversikt over arter som står i fare for å bli utryddet i norsk natur. Halvparten av disse artene lever i skogsmiljøer. Økt skogvern er derfor et viktig tiltak for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold. I tillegg har Norge stor variasjon av ulike skogsarter, deriblant arter som vi har et spesielt ansvar for å sikre. Det er faglig anbefalt å verne minst 4,6 prosent av det produktive skogarealet. Norge har hittil (inkludert Trillemarka) vernet om lag 2 prosent av det produktive skogarealet. Til sammenligning har Sverige og Finland vernet henholdsvis om lag 4 og 5 prosent.

Dette har SVgjort:

• Miljøverndepartementets budsjett er økt med om lag 70 prosent siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005. Dette er et historisk løft for naturvernet i Norge.
• Samlet har den rødgrønne regjeringen har opprettet 399 nye verneområder og 50 utvidelser, herunder 9 nye og utvidelse av 2 eksisterende nasjonalparker (pr mars 2011). 16,8 prosent av fastlands-Norge er nå vernet i medhold av naturmangfoldloven, opp fra 12,4 prosent da vi overtok i 2005.
• Den rødgrønne regjeringen har (pr april 2011) vernet i alt 162 skogområder. Disse områdene har et totalareal på om lag 1046 km2 (kvadratkilometer), hvorav om lag 408 km2 er produktiv skog. 90 av områdene er resultat av frivillige verneprosesser. Til sammenligning vernet Bondevik II-regjeringen 624 km2, hvorav 249 km2 produktiv skog.
• En ny modell for lokal forvaltning av verneområder er under etablering. Verneområdestyrer med representanter fra kommuner, fylkeskommuner og Sametinget i områder med samiske interesser er under etablering. 131 kommuner med verneområder knyttet til nasjonalparkplanen har vært invitert til å delta i slike styrer, og de fleste har ønsket å delta. Pr juni 2011 er 25 verneområdestyrer konstituert og forvaltningsmyndighet er delegert.

Regjeringen Stoltenberg I vernet til sammen 120 områder. Dette var hovedsakelig naturreservater, men også to store landskapsvernområder.
Regjeringen Bondevik II vernet til sammen 379 nye områder (+ 36 utvidelser). Dette omfattet blant annet ni nye nasjonalparker og utvidelse av syv eksisterende parker.

Dette vil SV sloss for:
SV arbeider for en tredje vei i vernepolitikken, der lokal medvirkning og samspill mellom verneinteresser og næringsinteresser resulterer i bærekraftig bruk. SV kan ikke se at det er noen nødvendig motsetning mellom naturvern og lokal næringsutvikling som tar hensyn til naturmangfoldet. Ved å sikre lokal medvirkning kan dessuten konfliktnivået i vernesaker reduseres.

Nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder gir grunnlag for ny lokal næringsutvikling i form av grønt reiseliv. Nasjonalparker kan bli en viktig merkevare, men det krever økt bruk av ressurser på markedsføring, og at nasjonalparksentrene styrkes. Forvaltningen av vernet må ikke være til hinder for næringsutvikling, som ikke kommer i konflikt med verneformålet eller reduserer verneverdiene. SV vil bidra til å utvikle naturbruksstrategier som respekterer både vernekvaliteter og lokalsamfunnets behov for næringsutvikling.