Regjeringen fører en offensiv vernepolitikk og satser på jernbanen. Vi sier nei til sterkt forurensende gasskraftverkene. Både Mongstad og Kårstø skal renses. Gjennom å støtte arbeidet mot avskoging i fattige land gir regjeringen et avgjørende bidrag til å kutte klimagassutslippene.

Her en noen eksempler på hva vi har oppnådd gjennom klimaforliket:

• Vi har sikret at forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater (se faktaboks) gjenopptas
• Vi har sikret at støtten til vindkraft økes og at bevilgningene til forskning på ny, fornybar energi skal fra 2010 være minst på høyde med tilskuddet til petroleumsforskning
• Det opprettes en egen støtteordning for havvindmøller
• Vi har opprettet et eget statsforetak for utslippskutt i transportsektoren – TRANSNOVA.
• Vi har opprettet et fond på 10 milliarder til fornybar energi, som øker til 30 milliarder innen 2012

Miljøvennlig samferdsel og næring

Vi har tatt det modige valget i samferdselspolitikken. Vi har prioriterer jernbane og kollektivtrafikk foran nye, store veiutbygginger i Sør-Norge. Med SV i regjering brukes det flere milliarder mer på jernbane enn tidligere. Vi har fått med oss alle paritene unntatt Frp på å starte arbeidet med bygging av lyntog. Første skritt er en utredning som skal gi et godt beslutningsgrunnlag for utbyggingen.

En aktiv miljøpolitikk krever en aktiv næringspolitikk. Derfor har vi styrket satsingen på innovasjon i næringslivet og brukt statens eierskap til å kreve mer miljøvennlig forskning og utvikling i statsselskapene. I 2010 oppretter regjeringen et eget program for utvikling og bruk av ny miljøteknologi, hvor av 100 millioner øremerkes annen generasjons biodrivstoff. Slik skal vi skape nye arbeidsplasser som bidrar til å løse klimautfordringen. I 2005 fikk gjennomslag for å verne de mest sårbare områdene i Barentshavet, Lofoten og utenfor Mørekysten. Gjennom bred folkelig mobilisering skal vi få til samme resultatet i neste forvaltningsplan.

Offensiv vernepolitikk

Gjennom en offensiv vernepolitikk har vi opprettet en rekke nye nasjonalparker, praktisert et strengere vern av strandsonen og kjøpt opp friluftsarealer for å sikre allemannsretten. Den viktigste enkeltsaken er opprettelsen av et naturreservat på 147 km2 i Trillemarka. Innenfor området er det registrert hele 129 rødlistearter, det vil si planter, dyr og andre levende organismer som er truet av utryddelse.

Vi har vernet Vefsna i Nordland – det siste store gjenværende vassdraget som verken er utbygd eller vernet. I tillegg verner vi Tovdalsvassdraget i Agder-fylkene og Langvella i Sør-Trøndelag. For Øystesevassdraget i Hordaland har vi lagt inn begrensninger som hindrer en stor, miljøødeleggende utbygging og vi vil ha mulighet til å verne vassdraget på et senere tidspunkt.