Hva må gjøres med barnevernet vårt?

Jeg har fått nye helter. Til tross for stadig økende arbeidspress og mye negativt mediefokus, møter jeg topp motiverte ansatte hver gang jeg beveger meg ut i både kommunalt og statlig barnevern. Folk som brenner for barna de er satt til å ta vare på, folk som med god grunn synes de har de viktigste jobbene i dette landet. Og jeg møter tidligere og nåværende barnevernsbarn, som med trass og vilje har kjempet seg fram gjennom en vanskelig oppvekst. Gjennom for eksempel Landsforeningen for barnevernsbarn gir de nå uvurderlige bidrag til å forandre barnevernet vårt.

Barnevernet er min største politiske utfordring. Ganske enkelt fordi ingen oppgave bør veie tyngre på skuldrene våre enn den å sørge for at de mest utsatte ungene i Norge får den beskyttelsen og oppfølgingen de trenger. Jeg har så langt pekt ut seks forbedringer som må gjennomføres i barnevernet. Om vi lykkes vil flere kunne bidra til fellesskapet vårt i framtiden, om vi mislykkes havner flere på sidelinjen. Det siste tiåret har ressursbruken i barnevernet økt kraftig, men utfordringene har vokst enda mer. Antall bekymringsmeldinger og saker har økt betydelig mer enn antall stillinger. Er det fordi det er mer omsorgssvikt i norske familier enn tidligere? Neppe. Heller er det et tegn på at barnevernet er blitt bedre, avdekker mer og når fram til flere. Tilliten til barnevernet er markert større enn for et tiår siden. Dagens mediekritikk handler om saker hvor barnevernet ikke grep inn, motsatt av det som var vanlig for noen år siden.

Flere folk i det kommunale barnevernet

For det første trenger vi flere folk i det kommunale barnevernet. Altfor mange kommuner har ikke klart, eller ikke valgt, å prioritere barnevernet sitt. Derfor opplever vi at behandlingsfrister brytes og barn ikke får tilsyn. Mange saker henlegges, også saker som handler om vold og overgrep. På inneværende års budsjett har regjeringen satt av midler til 400 nye stillinger i kommunalt barnevern. Om kommunene ikke prioriterer dette, må vi vurdere andre grep for å nå målet. I årene fram til 2014 mener jeg vi trenger 1500 nye stillinger.

Gjennomgang barnevernsreformen fra 2004

For det andre er tiden nå inne til en kritisk gjennomgang av erfaringene med den store barnevernsreformen fra 2004. De siste årene har de store pengene i barnevernet gått til å bygge opp den nye statlige etaten. Det har gitt mange positive resultater. Men også problemer som ligner dem som fulgte statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Vanskeligheter knyttet til samhandlingen mellom kommune og stat, anklager om byråkratisering og gjentatte økonomiske overskridelser. Jeg setter nå i gang en evaluering av reformen, med den hensikt å endre det som ikke fungerer. Samtidig er et forbedringsprogram i full gang i etaten, slik at vi skal få resultater også på kort sikt. Vi trenger dessuten bedre samarbeid mellom ulike offentlige tjenester, så barn og unge ikke blir kasteballer mellom dem.

Utbyttebegrensninger i barnevernet

Det trengs mindre fokus på stivbeinte anbuds- og markedsregler, og mer fokus på gode tjenester i velferdsstaten vår. Det gjelder i høyeste grad også i barnevernet. Derfor er vi i gang med å se på hva slags handlingsrom vi har innenfor EØS, for å sikre mer stabilitet for barna. Dessuten ønsker jeg ikke at penger bevilget til barnevern skal ende opp som overskudd i kommersielle institusjoner, og har derfor tatt initiativ til en utredning av utbyttebegrensninger i barnevernet.

Videre er departementet i full sving med å vurdere tiltak til hvordan vi kan styrke de ansattes kompetanse, og forbedre grunnutdanningen. Vi jobber for å få barnevernet tidligere på banen, slik at vi kan nå utsatte barn i yngre alder. Mer samarbeid med barnehagene er en nøkkel her. Og jeg vil sette tøffere krav til hvem som får jobbe i barnevernet, og derfor fremme forslag om utvidet bruk av politiattest ved ansettelser.

Barnevernsbarna har ingen mektige lobbygrupper som taler deres sak. Det er en æressak for en rødgrønn regjering å høre dem likevel.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 3. april 2010.