SV gjorde et dårlig valg i høst. Høyresida fryder seg. Siden før valget i 2005 har de hatt en strategi; å hamre løs på SV for å få oss til å se ut som noen tuslete tapere. Sånn ville de velte et rødgrønt flertall. Mange ganger har vi sjøl gjort det lett for dem. Og akkurat nå er det mange på venstresida og i SV som i selv­ransakelsen deler ut karakteristikker av oss sjøl som høyresida vil resirkulere lenge.

I 2009 mobiliserte SV og reddet det rødgrønne flertallet til slutt. SV vil avgjøre valget også i 2013. Da kan vi ikke kose oss med å være «tapere» og være mest opptatt av oss sjøl. Da må vi vise velgerne at de trenger oss. At SV jobber med dem og for dem for et solidarisk Norge og en rettferdig verden.

Miljø- og klimapolitikken er det området i det rødgrønne samarbeidet der uenighetene er størst. Det er ingen hemmelighet. Hvis det rødgrønne samarbeidet ryker enten i løpet av denne perioden, eller hvis høyresida vinner neste Stortingsvalg, vil det ha stor betydning for norsk miljø- og klimapolitikk.

Lofoten og Vesterålen vil åpnes for olje- og gassvirksomhet. Norges ambisjoner for å få klimautslippene ned vil reduseres. Dette er ikke et hvilket som helst spørsmål. Om kloden varmes opp to eller seks grader har stor betydning for kommende generasjoner; om de skal oppleve at havet stiger, store folkeforflytninger, færre arter i naturen, tørke, flom, ras og andre naturødeleggelser – eller om vi skal få til en offensiv omlegging både for å ta vare på kloden, og for å utvikle nye, bærekraftige næringer.

Dette er ikke et hvilket som helst spørsmål. Det er det viktigste spørsmålet i vår tid.

Det er en omfattende økonomisk krise i verden – og særlig i mange europeiske land. Ungdoms­arbeidsløsheten i Spania er på 40 prosent. I mange land mister ungdom trua på at samfunnet trenger dem. Dette fører til store sosiale forskjeller og grobunn for ytterliggående høyrepolitikk, rasisme og høyt konfliktnivå i samfunnet. I Norge har vi Europas laveste arbeidsløshet. Det har ikke kommet av seg sjøl.

Vi drev aktiv motkonjunktur­politikk i første runde av finans­krisen, vi har drevet aktiv omfordelingspolitikk og også de rikeste i Norge må bidra til felleskassa og betale skatt. Med borgerlig flertall vil forskjellene i Norge øke. Skattelette vil igjen bli prioritert foran fellesgoder og videre utbygging av velferds­staten. SV må da gjøre alt vi kan for å forsvare og videreutvikle et samfunn med fellesskap og små forskjeller?

Velgerne fortjener at SV tøffer oss opp og stiller til tjeneste i de store spørsmålene. La meg nevne tre viktige politiske kamper som vi må ta: Klima, finanskrise og et inkluderende samfunn.

De såkalte klimaskeptikerne har vunnet fram med å så tvil om menneskeskapte klimaendringer. Det er behov for en kraft som kan møte disse påstandene. Verken SV eller miljøbevegelsen har lyktes i det. Men jeg har ingen tro på at vi kan skremme folk til fornuft. Lavutslipps­samfunnet må vekke begeistring. Klimakrisen er et politisk ansvar, men politikken alene strekker ikke til.

Vi er avhengig av en folkelig mobilisering. En mobilisering for at folk sjøl skal handle og en mobilisering for at politikere skal handle. For å få til det, må vi å bryte ned et kunstig motsetningsforhold mellom miljø og næring, og fokusere mer på mulighetene enn på begrensningene.

Den økonomiske krisen har blottstilt markedsliberalismens svakheter. Mangel på styring, økende sosiale forskjeller og konsentrasjon av rikdom hos noen få har utløst finanskrise og en politisk tillitskrise i land etter land. Det er ironisk om en regjeringskonstellasjon med Høyre og Frp skulle bli realisert opp mot dette bakteppet.

22. juli 2011 kommer for alltid til å stå som en skrekkens dag. Det tvinger oss til å se islamofobien og rasismen som florerer på nettet i hvitøyet. Det stiller helt andre krav til oss om hvordan vi skal skape en trygg hverdag for alle mennesker i Norge – uavhengig av religion og etnisitet. Det er mange som forferdes av det som har skjedd, og ikke minst av at hatytringer og fordommer spres med uforminsket styrke. De må vite at SV leder an i å forvare et mangfoldig Norge.

Fellesskap er ikke noe vi bare kan prate om. Det er noe vi må praktisere. I barnehage og skole, i arbeidsliv og fritid. Hvis skolen bare skal være arena for konkurranse og rangering, blir noen tapere. Skolen har et bredt samfunnsmandat, og det må vi heise. SV må utvikle og få gjennomslag for en politikk for en moderne heldagsskole, der elevene får brukt hele seg.

En sterk fagbevegelse og rettigheter som sikrer arbeidstakere er særlig viktig i krisetider. SV skal stå opp for faste ansettelse og skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Høyresida er forenet om å svekke arbeidsmiljøloven. De ansatte må vite at SV ikke fir fra seg innflytelse i arbeidslivspolitikken uten kamp. Norge pålegges stadig flere EU-direktiver som går på tvers av rødgrønn politikk. Det gjelder også vikarbyrådirelktivet, g aktuelaiserer debatten om vi er tjent med EØS-avtalen. Fram mot neste stortingsvalg bør SV ruste seg til en ny debatt om tilknytningen til EU.

Noen tar til orde for at SV må finne rette tidspunkt eller sak for å forlate regjering. De nærmest gleder seg til vi skal lide oss ut av muligheten til å påvirke den politikken som føres. Klimameldingen nevnes som en håpefull kandidat. Skal vi håpe at SV taper kampen om en offensiv klimapolitikk som tar ansvaret for kommende generasjoner? Fordi det er mer behagelig for oss å mene det som er riktig enn å gjøre en faktisk forskjell?

SV har en jobb å gjøre som går langt ut over å sikre gode menings­målinger mellom valg. Vi skal forandre Norge og verden. Da må velgerne vite at vi er mest opptatt av de store spørsmålene i vår tid fordi velgerne trenger oss til å gjøre jobben sammen med dem.

Følg Kristin på facebook