Under en rundtur i USA i sommer besøkte jeg New Orleans. Turistene tilbys unike opplevelser med musikk, mat og natur . I sumpene rundt byen innover langs Mississippi-elva kunne vi se alligatorer. Folk som bor i området er fortsatt redde for at oljen skal sive innover her, til enorm ødeleggelse for dyreliv og natur. Leteriggen Deep Water Horizon som brant ned og sank i april truer ikke bare natur og miljø, men også fiskeri- og turistnæringen, og dermed levebrødet til mange, mange mennesker.

Det var vanskelig ikke å tenke på debatten som pågår om oljeaktivitet nord i Norge. Mange later som om vi må si ja av hensyn til næringsutvikling i regionen. Men sannheten er at det handler om hvilke næringer som skal leve i nord, og til hvilken pris. Lofoten og Vesterålen har vært i bruk av mennesker i mange hundre år, med fisket som en bærebjelke i samfunnene. Turismen har vokst til en sterk og profesjonell næring i regionen, viktig for lokalmiljøene, for arbeidsplasser, og som bidragsyter til en solid merkevarebygging av Lofoten. Vi trenger en varig bruk av disse områdene, og ikke et stadig press for å utsette dem for risikabel oljeutvinning.

Skulle det åpnes for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen, tar det mange år før nye arbeidsplasser kan etablere og bare 40 år før brønnene er tømt. I løpet av den tida kan oljeindustrien ha spent begge beina under de næringene som finnes i området i dag, og ødelagt muligheten for den nødvendige omstillingen av norsk oljeavhengige økonomi.

Havområdet er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Det er fødestua til den siste store torskebestanden i verden. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier. Den smale kontinentalsokkelen gjør også at det er trangt om plassen, og duker for et konfliktfylt forhold til eksisterende og framtidige næringer.

En nødvendig omstilling

Gjennom 40 år med oljeutvinning på norsk sokkel, har Norge bygget seg opp mye off shore kompetanse. Vi har mange dyktige og kunnskapsrike mennesker. Disse må nå få lov til å være med å legge det nye grunnlaget for norsk økonomi, når oljealderen er over. Oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen vil svekke satsingen på fornybare næringer og arbeidsplasser knyttet til miljøteknologi.

Omstillingen fra en oljeøkonomi til en kunnskaps- og fornybar økonomi er helt avgjørende av hensyn til de mange tusen arbeidsplassene i dagens oljeindustri, til velferdsstaten og norsk økonomi. Derfor blir spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen selve lakmustesten på om vi er villige til å starte omstillingen av næringslivet slik at vi unngår farlige klimaendringer, og samtidig legger til rette for det vi skal leve av etter oljealderen. En oljeindustri i kraftig vekst binder opp penger, forskning og arbeidskraft som hindrer en god nok satsing på de framtidsretta næringene.

Målet må være en miljøvennlig eksportnæring som kan veie opp for en gradvis nedtrapping av oljeaktiviteten. Det er fullt mulig, men krever politisk vilje og prioritering over mange år. Mer penger må brukes på omstilling og utvikling av ny teknologi. De forretningsideene som kan bli en del av det klimavennlige samfunnet må få førsteprioritet hos Innovasjon Norge og den øvrige støtten til næringsutvikling, både når det gjelder store industriprosjekter og små gründerprosjekter. Til sammen bidrar det til både miljøvennlig vareproduksjon i Norge, og ikke minst store muligheter for eksport av miljøteknologi fra leverandørindustrien. I tillegg må den økte støtten kombineres med strengere krav til næringslivet om teknologistandarder og tiltak for klimareduksjoner.

Merkevaren Lofoten

I mai i fjor la jeg ned grunnsteinen til Lofotprodukt sin nye fabrikk i Leknes i Lofoten. Selskapet er en nasjonal leverandør av fisk og sjømat, og et eksempel på en bedrift som selger på merkevaren Lofoten, bygget på ren natur og rent hav. Oljeboring i området, og faren for et oljeutslipp, kan sverte denne merkevaren, og de mange produktene som selger nettopp på grunn av den. Det næringslivet som eksisterer i dag, og som har gode muligheter for å eksistere lenger enn vår egen nesetipp rekker, må gis gode vilkår, og ikke trues med et kortsiktig eventyr.

Politikerne har et ansvar for å legge til rette for næringsutvikling i nord. Men oljeboring i de sårbare havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er feil svar på denne utfordringen. I tillegg til at oljeboring er i sterk konflikt med de eksisterende næringene, konkluderer flere uavhengige utredninger med at Nord-Norge ikke kan regne med betydelige ringvirkninger av oljevirksomhet, og at det er mest sannsynlig at eksisterende miljøer i Sør-Norge vil stikke av med gevinsten.

I Nord-Norge er det store muligheter for næringsutvikling basert på ny fornybar energi. Teknologibedriften Hydra Tidal jobber med sitt pilotanlegg for tidevannskraft, og har som mål å skape 1000 – 1500 arbeidsplasser i Nord-Norge. Solcelleproduksjon har allerede skapt flere arbeidsplasser i Nordland enn Statoils Snøhvit i Hammerfest. I stedet for å se oss blinde på forurensende og konfliktskapende industri, må vi satse på næringsutvikling som er moderne og miljøvennlig, uten at den fortrenger de næringene som fins i området fra før.

Hvis det verste skulle skje

Selv om reglene for sikkerhet i Norge er strenge, er det aldri noen garanti for at et utslipp ikke vil skje når en boret først er satt i bunnen. Og skulle uhellet være ute, kan ingen garantere at oljen ikke når land. Bølgehøyden er for høy og strømmene for sterke for dagens oljelenser. Mørke gjør det vanskelig i det hele tatt å oppdage oljen. Og skulle den nå land, er det så å si umulig å komme til flere steder for å rydde opp.

Skulle noe tilsvarende skje i Lofoten som vi nå er vitne til i Mexicogulfen utenfor USA, vil naturen, planteliv og dyreliv lide i lange tider framover. Og de næringene og arbeidsplassene folk i området har brukt lange tider på å bygge opp trues.

Kronikken stod på trykk i Dagbladet 05.08.2010.