Tidligere denne uka uttalte biologiprofessor Dag O. Hessen til Klassekampen at norsk forskning i for stor grad er styrt av distriktspolitiske hensyn. Hessen er kritisk til at forskningsressurser spres til små miljøer utover landet og mener at ikke alle undervisningsinstitusjoner kan drive forskning. Aksel Hagen er uenig:

- Hessens syn på forskningen er for snevert akademisk, og kan derfor bli oppfattet som elitistisk og noe reaksjonært. Forskning og utdanning skal være demokratisk, sier Hagen.

Han viser til at det er politisk enighet om at høyere utdanning skal være forskningsbasert og at vi dermed ikke kan skille mellom høyere utdanning og forskning.

Desentralisert forskning

Hagen mener at forskningen ved høyskolene ute i distriktene bidrar til å styrke både lokalmiljøet og norsk forskning generelt.

- Denne forskningen er svært viktig for å utvikle lokalmiljøene rundt omkring i landet, og en del av forskningen skal faktisk være desentralisert. Det gir også en annen type kvalitet i forskningen.

- Hessen tok til ordet for at forskningen har et elitistisk element, og vil konsentrere forskningsmidlene i større grad. Vil ikke det kunne heve forskningskvaliteten?

- Dersom vi skal sentralisere forskningen, må vi også sentralisere utdanningsinstitusjonene her i landet.

For Hagen er forskning altså god distriktspolitikk, og han mener det foregår mye forskning lokalt som ikke fanges opp av akademiske målesystemer.

- For eksempel foregår det forskning ved Høgskolen i Gjøvik som ikke blir publisert på engelsk fordi den er rettet inn mot lokalmiljøet, og bedriften Raufoss industripark, sier Hagen, som legger til at alle utdanningsinstitusjoner må forske for å være interessante for både fagfolk og studenter.

Norsk tradisjon

- Det er klart at hensyn til regional utvikling har vært viktig også når det gjelder forskningspolitikk, sier Agnete Vabø, forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Hun understreker at den norske modellen for høyere utdanning er bygget på en egalitær tradisjon om å ha samme tilbud i alle landsdeler.- Det er en god tanke, og jeg synes ikke vi skal forkaste den, sier Vabø.

- Vil det kunne bedre forskningskvaliteten dersom universitetene i større grad konsentrerer seg om å forske, men høyskolene primært tar seg av undervisning?

- Nei, et samfunn er avhengig av forskningsbasert undervisning. Også på høyskoler. Det ville være å ta et skritt tilbake dersom vi skulle opprette et sterkere skille mellom høyskoler og universitet.

Artikkelen stod på trykk i klassekampen 10. Februar.