Jernbaneverket presenterte onsdag sin utredning av høyhastighetsjernbane i Norge for regjeringen.

- Utredningen viser at lyntog er fullt mulig å få til. Men prisanslagene er for høye, og klimakonklusjonene må ses på på nytt, mener transportpolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir Langeland.

Utredningene viser et solid trafikkgrunnlag for lyntog i Norge. Lyntoget vil trekke til seg 5 – 9 millioner passasjerer i året på de mest aktuelle strekningene. Det skyldes både at lyntoget kan konkurrere ut mye forurensende flytrafikk mellom de største byene og fordi raske toglinjer også vil gi et mye bedre togtilbud for pendlerne og skape nye muligheter for regioner og distrikter underveis. Utredningene viser at det er fullt mulig å kombinere lokaltog og lyntog på de samme linjene.

– Lyntog vil binde Norge sammen, gi renere luft, bedre trafikksikkerhet og færre trafikkulykker. Lyntog er framtidas eneste klimavennlige reisemåte, og den eneste måten å møte Norges befolkningsvekst på, sier Langeland.

Bygging har startet

Lyntog i Norge er ikke science fiction.

- Jernbaneverket er allerede i gang med to strekninger på Vestfoldbanen som bygges for høy hastighet. Og dobbelsporet mellom Oslo og Ski planlegges for 250 km/ timen,sier Langeland.

Dobbel pris

Selv om Langeland mener utredningen viser at lyntog-utbygging er mulig i Norge stiller han kritiske spørsmålstegn ved utredningen.

- For det første mener jeg byggekostnadene er alt for høye. De er mye høyere enn for de dyreste lyntogstrekningene i utlandet. Og dobbelt så høye som velrenomerte Deutche Bahns utredninger av lyntog i Norge.

– Dette må vi gå grundig inn i. Vi vil kreve at også tallene fra Deutche Bahn blir tatt hensyn til i det videre arbeidet med norsk lyntogsatsing. Jeg vil ikke godta at Norge priser seg ut av framtida, sier landets fremste lyntogentusiast Hallgeir Langeland (SV).

Mens Deutche Bahn anslår at bygging av strekningen Oslo-Bergen-Haugesund-Stavanger vil koste 130 milliarder kroner, anslår den nye utredningen den samme strekningen til å koste om lag 260 milliarder kroner. Og der Deutche Bahn anslår Oslo-Trondheim via Gudbrandsdalen til 90 milliarder kroner, anslår utredningen presentert på onsdag, samme strekning til om lag 190 milliarder kroner.

Selv om Langeland er svært kritisk til de nye prisanslagene mener han også at lyntog er verdt å bruke mye penger på: – Vi må minne oss selv om at Bergensbanen kostet et helt statsbudsjett i sin tid. Og det var det virkelig verdt, sier Langeland.

Sveitsisk finansiering

Langeland mener Norge må se til Sveits for å finansiere jernbaneutbygging. Hver sveitser tar toget fire ganger så mye som en nordmann. Dette fjellandet tar inn milliarder i betaling fra veittrafikk og bensinavgifter og investerer pengene i nye linjer og krevende tunneler.

– Vi må tredoble investeringsnivået til om lag 15 milliarder kroner i året, og holde byggetempoet høyt over lang tid, sier Langeland.

– Vi trenger lyntog, ikke fordi det er lett, men fordi det er nødvendig. Vi må tenke mer enn fire år framover. Lyntog har et hundreårsperspektiv, understreker Langeland.

Klimavennlig

Internasjonale beregninger viser at klimaregnskapet for lyntog går i pluss, selv om det bygges mange tunneler.

- Jeg stusser over påstanden i utredningen om at lyntoget får et positivt klimaregnskap først om 37 – 60 år. Erfaringer fra utlandet viser det stikk motsatte. For eksempel viser den svenske planen for høyhastighetsbaner at klimautslipp fra bygging allerede er hentet inn etter tre års togdrift, sier Langeland.

Den internasjonale jernbaneunionens (UIC) beregninger viser at selv når en tar med bygging av tunneler og linjer, trafikk og vedlikehold, så har fortsatt en bilreise opp til 14 ganger så høye klimagassutslipp og en flyreise opp til 15 ganger så høye utslipp som tog.

- Det er en svakhet at økte muligheter for godstrafikk ikke er med i den norske utredningen. Alternativet til lyntog er ikke dagens situasjon. Men at befolkningsvekst og trafikkveksten for personer og gods i stedet skal møtes med bygging av nye motorveier og utvidelse av flyplasser, avslutter Langeland.

Langeland har jobbet for lyntog i Norge siden 1995. Regjeringen har jobbet med denne utredningen i to år. Utredningen ble satt i gang ”med utbygging som siktemål”, i tråd med regjeringens politiske plattform.

Avgjørelsen om bygging blir tatt i 2013, i forbindelse med regjeringens nye Nasjonal Transportplan (NTP).

Oppsummering av rapporten kan du laste ned her: