PISA-undersøkelsen er en internasjonal kartlegging av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, i regi av OECD.

Resultatene fra årets undersøkelse tyder på at norske skoleelever har bedre leseferdigheter enn både svensker og dansker, og er nest best i Norden - etter finnene.

Norske elever er også blant de med størst framgang i resultater i naturfag.

- I dag kan hele skole-Norge glede seg over norske elevers ferdigheter. Samtidig må vi iverksette tiltak som gjør at utviklingen fortsetter i positiv retning, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Hun understreker at PISA ikke forteller hele sannheten om norsk skole, men mener at det PISA forteller uansett er viktig:

- Mange lærere, rektorer og elever har jobbet hardt for dette resultatet. Utfordringen nå er ikke bare å holde trykket oppe, vi må forsterke innsatsen slik at vi kan bli bedre på de områdene der vi ser at vi har størst utfordringer: Vi må fortsette framgangen i matematikk og naturfag, og vi må få flere gutter til å lese bedre, sier Halvorsen.

Både Norge, Sverige og Danmark fikk en vekker da de første PISA-resultatene kom i 2001. Resultatene gikk nedover fram til 2006, men nå er trenden snudd.

- Årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen har nyttet. Det er interessant å se at den borgelige regjeringen i Sverige, som har brukt så mye energi på privatisering av skolen, opprettet eliteklasser og innført karakterer fra 6. trinn, ikke har like gode resultater som oss, sier Kristin Halvorsen.

Framgangen i norsk skole er et resultat av målrettet arbeid over tid. SV har prioritert fellesskolen og har vektlagt følgende:

• Sterk satsning på etter- og videreutdanning for lærere. Siden 2006 er det brukt nærmere 4 milliarder kroner til dette formålet
• Tettere oppfølging av kommunene, bedre ledelse og mer veiledning
• Sterkere bevissthet om å sjekke resultatene av opplæringen gjennom nasjonale prøver, kartleggingsprøver og tilbakemelding til elevene
• Mindre konflikter i skolen, godt samarbeid med lærerne
• Klare mål for elevenes læring og vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning gjennom Kunnskapsløftet
• Tidlig innsats har erstattet ”vente og se”-holdningen
• Satsing på lesing. Etterutdanning i metode for leseopplæring, tiltak for å motivere til mer lesing, forsterket leseopplæring de første årene

Mer om PISA-undersøkelsen på Kunnskapsdepartementets sider