Fortsatt går det aller meste av norsk bistand til utdanning, helse, demokratiutvikling, styrking av kvinners rolle i samfunnet og nødhjelp etter katastrofer , men nå ønsker utviklingsminister Erik Solheim at også klima-tenkningen skal få en naturlig plass i bistandsarbeidet.

- Vi må bli bedre til å se på konsekvensene av klimaendringene innen alle disse områdene. Om malariaen sprer seg til nye steder, så må helsetjenesten der få bedre kunnskap om malaria. Hvis nye hus skal bygges, må de ikke legges der det er økt risiko for flom og jordskred, sier Solheim og fortsetter:

- Slik tenker vi også når vi prøver å passe på at kvinner ikke kommer skjevt ut når vi støtter opp om lokalt næringsliv eller når vi jobber for at urfolk ikke kommer i skvis i utbyggingssaker, sier han.

Samtidig skal det nå gis mer bistand til å styrke folks evne til å overleve framtidige naturkatastrofer.

- Gjenoppbyggingen av Haiti skal sikre at et nytt skjelv ikke gjør like dramatisk skade som årets jordskjelv gjorde. Mange steder må det bygges flomvern mot oversvømmelser eller andre steder bedre vanntanker som kan ta vare på det lille regnet som kommer. Vi har styrket kampen mot fattigdom med 10 mrd kroner siden 2005. Men uten å ta nødvendig hensyn til klimaendringene, står vi i fare for at kampen ikke fører fram, sier utviklingsministeren.

Solheim har fått med seg nyansatt utviklingdirektør Hege Hertzberg til å leder dette arbeidet. Hun skal arbeide med å utforme en langsiktig politikk på prioriterte områder. I første rekke dreier det seg om sammenhengen mellom klima og utvikling og kapital og utvikling.

Hertzberg skal også samordne arbeidet i Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norad og med andre aktører.

– Hun har gjort en veldig god jobb som leder av Analyseenheten i UD. Hertzberg var en drivkraft i arbeidet med stortingsmeldingen om vår nye utviklingspolitikk, avslutter Solheim.