ulike mennesker - like muligheter
English Español Samegillii LeseWeb

SV SENTRALT

Akersgata 35
0158 OSLO

Telefon direkte:21933300
E-post: post@sv.no


Papirløse - fra håpløshet til arbeid

Foto: Mats Lillesund

Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid, skriver SVs Heikki Holmås i en kronikk om de papirløses situasjon på aftenposten.no

I dag arrangerer Justisminister Knut Storberget, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning og UDI en konferanse om irregulære migranter eller såkalte papirløse. ”Pathways out of irregularity” er tittelen på konferansen som Norge arrangerer som en del av European Migration Network, et EU-nettverk med formål om informasjonsutveksling om asyl og migrasjonspolitikken i Europa. Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.

Rett til å søke asyl

For å slå det fast først: SV mener ikke at alle som søker om asyl i Norge skal få oppholdstillatelse her. Vårt utgangspunkt er følgende: Alle mennesker har rett til å søke om asyl. Asylsøkere kommer i hovedsak fra diktaturer og land hjemsøkt av krig og konflikter. Alle som søker om asyl skal behandles med respekt og få rask behandling av asylsøknaden sin. Det er imidlertid ikke alle som søker om det som har gode nok grunner til å få innvilget oppholdstillatelse. SV mener at de som får avslag på søknaden skal returnere raskt. Altså, har du fått avslag på din søknad om asyl skal du returnere. De fleste asylsøkere følger dette. Dette er utgangspunktet. Så må vi forholde oss til virkeligheten.

Stor sosial nød

Virkeligheten er at ikke alle som får avslag på asylsøknaden sin returnerer frivillig, og mange kommer fra land hvor det heller ikke er mulig for norske myndigheter å tvangsreturnere til. Dette er land hvor myndighetene begår grove brudd på menneskerettighetene, og mange asylsøkere som kommer derfra får opphold. Virkeligheten er at Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Virkeligheten er at mange av disse arbeider svart, og blir grovt utnyttet på arbeidsmarkedet. Virkeligheten er at flere av disse er hjemløse og lever i stor sosial nød. Virkeligheten er at omtrent 400 barn, som har gått i barnehage og skole i Norge i mange år, lever i en ustabil og uavklart situasjon fordi foreldrene ikke har lovlig oppholdstillatelse. Det er en situasjon vi ikke kan leve med over tid, og politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid. SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for reguleringsprogrammer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.

Europeiske løsninger

I 2006 gjennomførte Sverige en omfattende regulariseringsprosess som innebar at omtrent 17 000 personer fikk opphold. Nederland gjennomførte en regulariseringsprosess i 2007, Belgia i 2009, og sist ute er Storbritannia, som avsluttet en opprydding i 197 000 restansesaker i sommer. 161 000 personer fikk da opphold, og praksisen ble endret slik at seks til åtte års botid var tilstrekkelig for å få oppholdstillatelse, mot tidligere krav om 10-12 år.

Svenske myndigheter har et permanent regelverk som sier at dersom en asylsøker har fått avslag, men ikke er returnert etter fire år, er det mulig på ny å søke om permanent oppholdstillatelse. Etter den finske utlendingsloven kan det innvilges midlertidig oppholdstillatelse til en utlending i situasjoner der vedkommende de facto ikke kan sendes ut av landet, enten dette skyldes individuelle forhold rundt personen eller praktiske returhindringer. Eksempler på situasjoner hvor søkeren ikke kan sendes er manglende trafikkforbindelse mellom Finland og hjemlandet, mangel på nødvendig reisedokument eller at hjemlandets myndigheter stiller seg avvisende til å ta tilbake søkeren. En slik midlertidig tillatelse kan gis i høyst to år. Etter dette skal det gis en permanent oppholdstillatelse dersom det fortsatt ikke er mulig å returnere personen. I praksis vil ordningen tilkomme personer som har fått avslag på søknad om asyl, men i prinsippet omfattes også personer som har søkt om oppholdstillatelse på annet grunnlag.

Partipolitisk uenighet

Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold. Det har også Venstre og Kristelig folkeparti. Også Utlendingsdirektoratet har vært opptatt av å finne en løsning for de lengeværende papirløse. I 2003 foreslo de at opphold burde innvilges for personer som har vært i Norge i mer enn fem år etter endelig avslag forutsatt at det ikke var identitetstvil, og etter åtte dersom det forelå identitetstvil.

Nå har flere partier tatt til orde for å finne en løsning, deriblant Arbeiderpartiet. I sitt integreringspolitiske dokument understreker de ”behovet for en grunnleggende diskusjon om hvordan man skal forholde seg til disse personene”. Justisministeren har i tillegg uttalt at når det gjelder lengeværende barn er ”2-3 år et hav i et barns liv”, og han vil være med på å finne en løsning for dem. En slik ”grunnleggende diskusjon” må munne ut i konkrete forslag for å løse opp den håpløse situasjonen. SV mener vi bør se til Finland og til UDI når vi skal finne en løsning. Dersom det ikke er utsikter til å klare å returnere folk bør de få midlertidig arbeidstillatelse så de kan forsørge seg selv. En slik oppholdstillatelse skal kunne gjøres om til permanent opphold dersom de har vært her 5 til 8 år, slik UDI foreslo.

- Gjør som våre naboland!

Flere lokalpolitikere har tatt virkeligheten innover seg. Til nå er det fremmet forslag som har fått flertall både i Trondheim og Stavanger om at papirløse skal få arbeidstillatelse i de aktuelle kommunene. I Oslo ligger et slikt forslag til behandling. Jo større og breiere engasjementet er, jo mer øker muligheten for å få til de nødvendige endringene. Etter konferansen i dag håper jeg at Justisministeren ser at det er helt nødvendig at vi gjør som våre naboland, og finner en løsning for de lengeværende papirløse.

Delta i debatten under kronikken på aftenposten.no

Følg Heikki Holmås på facebook!


Sist endret: 10.10.2011 kl. 15:28

SV i sosiale medier


Hva skjer?

Nyhetsbrev

Logg inn