Nå legger vi planene for å bygge partiorganisasjonen og øke SVs oppslutning. Det er nødvendig dersom Norge skal ta nye skritt mot et mer miljøvennlig og rettferdig samfunn

SV gjorde et historisk dårlig valg i høst. Årsakene kan være flere, men mange har pekt på SVs regjeringsdeltakelse. Og det er sant at det er krevende å markere SVs egen politikk, samtidig som vi skal forsvare kompromissene vi er med på i regjering.

For SV har det aldri vært et mål i seg selv å sitte i regjering. SVs mål er å forandre verden: vi jobber hver dag for å skape et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn med mer rettferdighet og mindre økonomiske forskjeller mellom folk. Vi mener at alle mennesker fortjener like muligheter, uansett hvilken bakgrunn de kommer fra, hvilket kjønn de tilhører eller hvilken seksuell legning de har. SVs regjeringsdeltakelse har vært helt avgjørende for viktige skritt i den retningen siden 2005, selv om vi i SV er utålmodige etter å gå raskere.

Vi må samtidig ta innover oss at vi har mistet mange velgere på veien. Avstanden fra SV i regjering til våre egne medlemmer har kanskje blitt for stor. SV må utvikle et tydeligere politisk prosjekt og lykkes bedre med å gjøre våre prosjekter i regjering til alle medlemmenes prosjekter.

Nå jobber hele partiet med å legge strategien for nye politiske gjennomslag fremover, og for å øke oppslutningen om partiet igjen. Over 1000 har bedt om medlemskap i SV siden valgkampen, og SU er i vekst. Viljen og motivasjonen til å reise SV er stor blant partiets medlemmer og tillitsvalgte, men vi vet at vi har en jobb å gjøre. Vi må styrke organisasjonen vår, og vi må utvikle gode politiske svar på de store utfordringene i samfunnet. Det er mange initiativer på gang, og sammen med hele organisasjonen lager vi nå en 4-årsplan som skal vedtas av landsstyret i slutten av november.

I seks år har SV sittet i regjering. Vi har brukt dem til å forandre Norge. Titusener av barnehageplasser er bygget, vi har sikret Lofoten og Vesterålen mot olje- og gassvirksomhet, vi har ført en rettferdig skattepolitikk som gjør at forskjellene i Norge blir mindre og vi har økt bistand til fattige land betraktelig.

Lista er lang over SVs store og små gjennomslag gjennom seks år i regjering. Men vi får ikke stemmer på det vi har gjennomført. Fram mot stortingsvalget blir det vår hovedoppgave å meisle ut de nye store rødgrønne prosjektene vi ønsker skal forme Norge og verden i framtida.

Hva er så nøkkelen til å få folk til å stemme SV? Vi vet at verden står overfor to enorme utfordringer: Hvordan hindre store menneskeskapte klimaendringer, og hvordan unngå økende forskjeller mellom rike og fattige? SV er det eneste partiet som setter disse to utfordringene først. Miljøperspektivet og rettferdighetsperspektivet er med oss i alt vi gjør, både nasjonalt og internasjonalt. Men vi må bli flinkere til å konkretisere hva dette betyr. Som at vi vil prioritere tog framfor nye store motorveiprosjekter i byene. Vi vil satse på de grønne arbeidsplassene Norge skal leve av i framtida. Vi vil dele godene gjennom en mer rettferdig skattepolitikk. Vi skal jobbe enda hardere for å gi de aller fattigste i Norge muligheten til et bedre liv.

Vi må også få fram hvilken betydning det har at SV er med og styrer Norge. Under valgkampen fikk mange av oss SV-ere en klapp på skulderen og lykke til, av velgere som så gikk og stemte på Arbeiderpartiet. Det er en utfordring når vår største konkurrent også er vår nærmeste samarbeidspartner. Jeg tror ikke at de mange velgerne som forlot SV til fordel for AP ønsker seg tilbake til Stoltenberg I-regjeringens prosjekt.

For høyresida er det et mål at SV er minst mulig, helst under sperregrensa. Det er den beste garantien for borgerlig flertall. Konsekvensene vil bli større forskjeller mellom folk, en mindre selvstendig utenrikspolitikk, dårligere vern av ansatte, og en langt mindre ambisiøs skole- og miljøpolitikk. SVs størrelse vil bli avgjørende for hvilken retning Norge går i.

Men SV kan ikke forandre verden alene. Heldigvis har våre kjernesaker viktige støttespillere blant annet i miljøbevegelsen, fagbevegelsen og den internasjonale solidaritetsbevegelsen. SV blir gang på gang kåret av viktige organisasjoner til beste parti på miljø, friluftsliv, internasjonal solidaritet, arbeidsliv og likestilling. Disse organisasjonene er våre allierte, og representerer til sammen mange ganger flere medlemmer enn de som stemmer SV. Vi må styrke samarbeidet med disse viktige aktivistene og bli flinkere til å synliggjøre at vi kjemper for deres sak.

For å få politiske gjennomslag er vi avhengige av å ha med oss hele partiorganisasjonen og våre viktige allierte. Dette kom klart fram da vi vant den første kampen om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Da jobbet hele partiapparatet med samme sak over lengre tid, og vi var en del av en bred allianse med miljøbevegelsen, folkeaksjonen, fiskeriorganisasjoner og turistnæringen. Vi var tydelige utad. Den ellers så mektige oljelobbyen måtte gi tapt mot vår allianse. Og selv om valgresultatet i 2009 ikke ble hva vi håpet, på viser bakgrunnstall at Lofoten-saken for mange avgjorde valget mellom AP og SV. Vi kan jobbe som vi gjorde med Lofoten i flere saker. Det vil skaffe oss sterke allianser, gjøre oss tydelig overfor velgerne og gi oss økt politisk gjennomslag.

På samme måten må vi samarbeide enda tettere med fagbevegelsen. SV jobber for ansattes rett til heltidsstillinger, og mot privatisering av offentlige tjenester og bruk av vikarbyråer. LOs tette samarbeid med Ap har ikke vært nok for å sikre ansattes rettigheter. Samtidig er SVs oppslutning blant fagorganiserte alt for lav. Her som på andre områder må vi bli tydeligere og vise velgerne våre klare alternativer.

Til våren skal partiet avholde ekstraordinært landsmøte, hvor en ny leder skal velges. En leder kan ikke alene forandre et parti, og et ledervalg vil ikke i seg selv forandre partiet. Like viktig som hvem som skal lede SV framover blir prosessen om å skape de nye politiske prosjektene SV skal presentere for velgerne. Jeg gleder meg til debatten om veien videre.

Denne kronikken har stått på trykk i Dagsavisen 25.11