Det er i dag store variasjoner fra kommune til kommune på størrelsen på hvor store elevgrupper det er i klasserommet. Dårlig kommuneøkonomi kan gå utover antall lærere, og dermed hvor tett oppfølging skolene har mulighet til å gi elevene. Halvorsen vil nå sette en stopper for at lærerstillinger blir en salderingspost i kommunebudsjettene.

- Skolene skal fortsatt ha stor frihet til å organisere de enkelte timene. Men vi vet hvor avgjørende det er at læreren har tid til å følge opp hver elev. Derfor vil vi nå sette en minstestandard for hvor mange lærere man skal ha i skolen, forteller Halvorsen.

Høringsnotatet presenterer to alternative modeller for hvordan en slik minstenorm kan settes. Den ene innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre modellen er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i kommunene. Hver av modellene har ulike mulige nivåer av lærertetthet på ulike trinn.

- Noen kommuner har allerede god lærerdekning. Men når minstestandarden trer i kraft vil flere kommuner måtte øke antall lærerstillinger. Hvor stor økningen blir, avhenger av hvilket minstenivå vi legger oss på, sier Halvorsen.

Nå skal forslaget ut på høring før regjeringen konkluderer på innretning og nivå på minstestandarden.