Skolestart med Kristin
Foto: Stig Weston
Det er en ny skoledag som møter elevene ved skolestart i disse dager. - SV er i gang med skrittvise forbedringer av skoledagen, slik at alle skal få mer utbytte av tiden de har der, sier Kristin Halvorsen.
Skriv ut
Tips/DelKunnskapsministeren og partilederen har besøkt flere skoler i forbindelse med skolestart. Onsdag 18. august deltok hun i markeringen av skolestart på Hovin skole i Akershus.
Fra og med skolestart denne høsten får alle elever på de fire første trinnene et tilbud om gratis leksehjelp.
- Leksehjelp skal sikre at alle elever har det samme utgangspunkt for å lykkes i skolen, uavhengig av hvor mye hjelp de får hjemme, sier Kristin Halvorsen.
Siden SV tok over ansvaret for skolesektoren i 2005 har partiet økt antall skoletimer i grunnskolen, rekruttert flere lærere, innført mer fysisk aktivitet i løpet av skoleuka og fått på plass gratis frukt og grønt i ungdomsskolene. Endringene i skolen skal bidra til å gi elevene i grunnskolen en bedre og mer variert skoledag.
- For SV er det åpenbart at læring og trivsel henger sammen. For at elevene skal lære mer jobber vi både med å styrke undervisningen i kjernefagene, samtidig som vi bidrar til at elevene får mer fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og mer variasjon i skoledagene, sier SV-lederen.
- Målet må være å skape et helhetlig skole- og SFO-tilbud som gjør det mulig for både fedre og mødre å være i full jobb, samtidig som de er trygge på at barna får et tilbud av høy kvalitet i et trygt miljø, avslutter hun.
Turid Kleiva
22.08.2010 kl. 17:05
lektor
Ja, ungdomsskulen er for teoretisk for mange, og lærestoffet ofte presentert i altfor krevjande språk. Det er dei skuleflinke som lagar planane, og dei som skriv lærebøkene. Sjølvsagt. Men dei reflekterer for lite over kor utypisk det er å vere "skulelys", trur eg. Dei skulle lytte meir til breidda av elevflokken, foreldra og lærarane. Ikkje minst til lærarane i ungdomsskulen, som møter ungane/ungdommane i ein alder då mykje står på spel - og der teoridreiinga blir veldig tydeleg.
Det er knapt nokon andre enn lærarane som veit kor stor spreiinga er i evner og anlegg i elevflokken, og kor mange som arbeider tungt. Som ei av dei "skuleflinke" visste eg det i alle fall ikkje før eg kom i klasserommet. Og dei foreldra som uttalar seg, høyrer gjerne til den same gruppa. Men lærarane veit korleis mange slit med å skrive 3-4 setningar i samanheng, kor mange som har angst for matematikk osv. Alle kan verkeleg ikkje bli like flinke, same kva politikarane seier og kor mykje skulen prøver. Men fleire kan lykkast, få det betre og sikkert også lære meir med andre arbeidsmåtar og ei mindre teoretisk tilnærming. Så kjære minister, finn dei skulane som prøver, slik førre kommentator fortel, tak lærdom av det og set i gang fleire prosjekt! Det er ein djup urett overfor mange ungdommar at ungdomsskulen har blitt så teoretisk!
Frå mi eiga tid som forelder i ungdomsskulen har eg eit skarpt minne: Siste året dotter mi gjekk i ungdomsskulen, var eg leksehjelp for ein framandspråkleg gut i klassa hennar. Det var ein flink gut som mest trong hjelp med språket, med å forstå orda i lærebøkene. Men språket i ein del av dei bøkene vi arbeidde med, særleg samfunnsfagboka, var så tungt og spekka med framandord at eg trur dei fleste elevane ville hatt glede av nokon som sat ved sida av dei og "omsette". Etter dette kika eg i fleire bøker og vart sjeldan glad. - Dette var nokre få år etter innføringa av Reform 97, og Kunnskapsløftet har ikkje akkurat hatt som ambisjon å gjere skulen enklare!
Ved skuleslutt skulle eg helse skulen frå foreldra, noko eg gjerne gjorde, for det var ein god ungdomsskule. Men eg tok også opp teoridreiinga eg meinte å ha merka som mor og gjennom jobben som leksehjelp, og framstilte det som eit feilgrep og ein urett mot elevar og lærarar. Det kom ein skog av medforeldre bort til meg etterpå og snakka om kor glade dei var for at eg hadde sagt dette, og eg fekk fleire telefonar. Det var ei djup sårheit på vegner av eigne barn som kom til uttrykk, ei sårheit som ikkje ofte ytrar seg.
Skal ikkje SV høyre på nettopp desse?
Eg meiner Solhjell ville setje i gang forsøk med ei meir praktisk tilnærming i ungdomsskulen. Har desse forsøka kome i gang? Har dei fått eit visst omfang? Og kva med teoriauken i yrkesfaga i vidaregåande og fråfallet der? Blir det gjort noko for å endre pensum og arbeidsmåtar der?
Erik Topp
20.08.2010 kl. 17:46
Lærer
Hei Kristin og Lisbeth!
Jeg kommer stadig tilbake til valgfagene som forsvant i ungdomsskolen. Da ungdomsskolen ble etablert rundt 1960 forstod både skolefolk og lovmakere at vi ikke under noen omstendighet kunne, eller skulle, sende hele elevkullet gjennom en skole som var en kopi av den gamle realskolen. Det var en teoretisk skole som skulle forberede oss på gymnaset og videre studier. Derfor ble ungdomsskolen laget med en bredde som forhåpentligvis skulle kunne passe for alle. Kursplansystemet var en del av dette. Det ble prøvet ut og lagt vekk. Men man valgte å beholde valgfagene. Vi hadde 8 timer valgfag i uka!! Med to timer kroppsøving, noen formingstimer og matlaging i tillegg, førte det til at de elevene som ønsket det, kunne få minst to dager i uka med et praktisk tilsnitt.
Jeg jobber på en ungdomsskole som har tatt mål av seg til å gi elevene to praktiske dager i uka som inneholder mye fysisk aktivitet og opplæring i de praktiske sidene av skolefagene. Vi sliter med å vri og vende på fagplanene for å få gitt elevene en slik skoleuke. Selv om vi har 25 års erfaring med at dette fungerer godt for svært mange elever, er juristene hos fylkesmannen på oss og sier at vi bryter opplæringsloven! Det skal være mer teoretisk opplæring. Det hjelper ikke at vi argumenterer med at det lar seg gjøre å ha deler av både norsk, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk og engelsk ute i skogen, på sjøen eller inne på et verksted. De aksepterer ikke det er mulig å lære det man skal samtidig som man skrur motor, seiler på tokt, bygger kanoer, hogger tømmer, driver kantine eller jobber på et mekansik verksted. Kan dere ikke hjelpe oss??
Det er mulig for SV å tak i dette nå mens dere faktisk har makta og kan lage en romsligere ungdomsskole som kan være et godt tilbud til de fleste. Vi ber ikke om at kravene til kunnskap og ferdigheter skal senkes. Kravene må bli bredere. Ungdomsskolen skal være en forskole til både allmenne fag, bygg og anlegg, mekaniske fag, naturbruk, musikk, dans og drama osv. osv. De må dekke et større område av det nærings- og arbeidsliv ungene møter senere. De aller fleste av de ungdommene som sliter i ungdomsskolen kan være mestere på andre arenaer. Ungdomsskolen har lenge vært for teoretisk!!