Et sentralt tema for møtet og de kommende klimaforhandlingene for Norges del er mulighetene for en videreføring av Kyoto-avtalen, kombinert med en tilsvarende oppfølging for store utslippsland som USA og Kina (de er ikke med på Kyoto-avtalen). Kyotoprotokollen alene dekker ikke en stor nok del av verdens utslipp til å sikre målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

- Vi vil jobbe for en mellomløsning som viderefører Kyoto, men samtidig peker fram mot en omfattende klimaavtale som gjelder alle land. Et slikt kompromiss må tilfredsstille utviklingslandene som er mest skeptisk, sier Solheim.

Kyoto-avtalen er en internasjonal avtale vedtatt i desember 1997 i Kyoto, Japan. Avtalen innebærer at 37 i-lands utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008–2012. USA og Kina er ikke med på avtalen. Under FNs Klimakonvensjon (En internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser) har langt flere land, både u-land og i-land, meldt mål for utslippsreduksjoner. Disse landene står for ca 80 % av de globale utslippene. Det mangler foreløpig regelverk for hvordan dette skal følges opp. Norge ønsker i den forbindelse at Kyotoprotokollens regler brukes også i en ny avtale.

Solheim beskriver seg selv som «forsiktig optimist» foran møtene.