- Tross fremskrittene i Durban er det langt fram til en ny internasjonal klimaavtale og det synes klart at kraftfulle nasjonale tiltak i rike land som Norge er avgjørende for å nærme seg en forpliktende internasjonal avtale på sikt, sier SVs nestleder Audun Lysbakken.

Under klimaforhandlingene i Durban gikk for første gang India, Kina og USA med på å delta i prosessen mot en framtidig juridisk avtale om kutt i klimagassutslippene.

- Det har kommet interessante signaler fra Kina, men de vil først se at rike land som Norge handler nasjonalt før de gjør store kutt selv, sier Lysbakken.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om klimapolitikk i løpet av 2012. SVs mål for er at Norges står på klimamålet om 2/3 kutt i Norge og meldingen inneholder konkrete tiltak slik at Norges forandres til et grønnere og mer framtidsrettet samfunn.

- For oss vil det være utenkelig at den rike oljenasjonen Norge skal gi resten av verden beskjed om at vi ikke står ved det vi sa i 2008, fordi vi ikke tar oss råd til utslippskuttene, sier Lysbakken.

Ny og grønn vekst i Norge

Lysbakken påpeker også at nasjonale klimakutt også handler om å legge til rette for det vi skal leve av i framtida.

- Dersom vi ikke satser på utslippskutt i Norge blir heller ikke industrien vår konkurransedyktig. Landene rundt oss har ambisjoner om kutt i egne utslipp, blant annet fordi de ser en egeninteresse i teknologi- og industriutvikling som dette fører med seg. Norge må være minst like gode på dette som landene i rundt oss, avslutter Lysbakken.

Hva skjedde i Durban?

28. november til 9. desember var partene til FNs klimakonvensjon samlet til forhandlinger i Durban i Sør-Afrika. Forhandlingene ga både positive og negative resultater for arbeidet med å redusere klimautslippene.

• Kina og India gikk for første gang med på en form for juridisk bindende avtale. Dette skal være klart i 2015 og gjelde fra 2020.
• Det ble enighet om å opprette et klimafond som skal finansiere klimatiltak i u-land. Det ble enighet om å etablere institusjoner knyttet til fondet, men ingenting ble avgjort i forhold til hvordan fondet skal fylles med penger.
• Kyoto-avtalen er blitt forlenget med 5 til 8 år. Dette innebærer at institusjoner og tekniske retningslinjer som er bygget opp over mange år nå kan videreføres. En kollaps ville i tillegg ha ødelagt for tilliten mellom partene. Det settes også et tak for utslipp i i-land som EU og Norge. Hva en ny avtale fra 2020 skal inneholde er fortsatt like uklart. Det er også uklart hvilke kutt land som Kina, India og USA kan godta. Japan, Canada og Russland hopper nå av og ingen av de gjenværende landene har skjerpet sine kuttforpliktelser.