Spørsmål 1: Om førskolelærere (Fra Wenche)

På bakgrunn av noen av dine tidligere uttalelser har vi fått forståelsen av at du ikke synes at førskolelæreren er spesielt viktig å ha i barnehagene. I den forbindelse ønsker vi svar på følgende spørsmål; -Synes du førskolelærere er flinke til å tydeliggjøre sin pedagogiske kompetanse overfor samfunnet? Begrunn helst. -Hvordan kan de eventuelt bedre tydeliggjøre sin profesjon? Førskolelærere a 09 – Heidi, Gry Karin og Wenche

Svar: Eg synest førskulelærarar er blant dei viktigaste yrkesgruppene i Noreg! No har vi hatt fem år med utbygging og prisnedgang. Dei neste fem åra skal vi satse på kvalitet og innhald (eg legg fram ei stortingsmelding om det om ca 1 månad). Det viktigaste då er å få fleire førskulelærarar. Pedagogisk personale er avgjerande for kvaliteten på tilbodet. Norske barnehagar er gode, og foreldra nøgde. Men; Den største svakheiten er at vi manglar om lag 4000 førskulelærarar for å oppfylle våre eigne krav. Det blir jobb nr 1 i åra som kjem. Det er viktig at alle får plass, men det er like vitkig at barnehagetilbodet er pedagogisk bra. Må legge til at eg synest førskulelærarar har blitt flinke til å få fram kor viktig profesjonen er. Eg opplever at yrkesgruppa gjennomgår eit statusløft, der søknad til studiet aukar og det vert lagt stor vekt på at vi treng dokke. Sjå til dømes på fordelingskommisjonen, som kom i dag. Den seier at barnehage er noko av det viktigaste for å sikre ei jamn fordeling i samfunnet, og at mange nok godt kvalifiserte førskulelærarar då er ein nøkkel!

Spørsmål 2: Om gradssystemet i høyere utdanning (Fra Øyvind Moen)

I dag deler Norge ut den engelske universitets tittelen Bachelor etter ca 13 tusen timers undervisning. Dette er ca. 15 % færre timer enn det som trengs for en tilsvarende tittel i England. Engelskmenne går flere år og lengre dager før universitetsutdannelse slik at de får ca. 20% mer utdannelse enn nordmenn før de starter på universitetet. Fra høsten øker Norge undervisningen i skolen vesentlig med lengre dager på skolebenken. Dette skal gi mer utdannelse slik som man har i andre land som blant annet England. Hvilken engelsk tittel skal brukes når disse norske elevene går ut av universitetene om noen år. Man må vel vise at disse har lært noe mer ved å gå lengre på skole eller skal ikke tittelen avspeile noe om kunnskapsnivået?

Svar: Det er store variasjonar i Europa i talet på timer i utdanningssystemet. Ein bachelor kan ha ulikt timetal. Eg trur det er feil å måle kvalitet utelukkande ved å måle timetal. Vi vil nok difor halde på gradsnamnet. Det viktige er at det er samanliknabart på tvers av utdanningssystem, og at det er nokre kvalitetsstandardar knytt til dette

Spørsmål 3: Om bemanning i skolebibliotekene (Fra Niels Damgaard)

Regeringens skolebibliotekprogram på 10 mill i 2009 er et lenge ventet tiltak for å styrke norske skolebibliotek. Takk for det! Hvordan kan disse midler styrke "bemaningen" i skolebibliotek slik at vi får satt fart på skolebibliotekutviklingen i norske grunnskolebibliotek - som er Nordens dårligste i dag?

Svar: Skulebibliotekprogrammet skal, som du sikkert veit, gå over minst 4 år med 10 mill i året. Det er ikkje først og fremst til drift (til dømes fleire tilsette), men skal brukast til å utvikle kompetanse, styrke breidda i litteratur, vere retta mot leseopplæring og spreie erfaringar og kunnskap om godt arbeid med bibliotek. Skulebibliotek er ekstremt viktige for skulen. I leseopplæring, i å finne og bruke fag- og skjønnlitteratur. Mange stader har det diverre blitt nedprioritert. Eg trur mange kommunar og skular hadde gjort lurt i å prioritere det høgare. Eg har besøkt fleire skular som seier at det ei investerer i ein dyktig bibliotekar og eit godt tilfang av bøker og andre medier, får dei igjen i form av betre læring - ikkje minst i lesing og skriving.

Spørsmål 4: Om skolebibliotekene (Fra @sersdal)

Skolebibliotekarer lurer på hvorfor forskjellen på sk.bibl er så stor mellom gs og vgs?

Svar: Det er tankevekkande at skilnaden er stor (betre på vdg). Eg trur ein grunn kan vere større skular på vdg nivå, men ein kan også mistenke svakare økonomi i grunnskulen. Eg kan ikkje årsakene godt nok til å gå inn i det i større detalj.

Spørsmål 5: IKT i utdanning (Fra @tr3bl3)

Stmld31 sier at KD vil samle oppgaver innenfor IKT-feltet i ett nasjonalt senter for IKT i utdanningen fra 2009.Hva er status?

Svar: Vi er i sluttfasen med førebuinga til å lage Senter for IKT i utdanninga, og opplegget for senteret vil bli presentert om kort tid. Eg gler meg!

Spørsmål 6: Om nettfokusering (Fra @carlchristian)

Hva om du med nettfokuset kun når en relativt liten gruppe nettentusiaster? se også: http://bitly.com/mKmSP

Svar: Dersom eg berre var på nett, hadde eg fått eit alvorleg skeivt bilete av verda - og tilgangen til meg hadde vore skeiv. Eg er jo imidlertid mest ute og besøker skular, barnehagar, bedrifter etc og deltar på opne møte og konferansar. Så er eg i radio og tv-debattar, og svarar på avisinnlegg. Summen blir ikkje ille. Så er det mange som som undervurderer kor breidt internett er. 9 av 10 under 30 år er på facebook. internett er den vanlegaste kjelda til nyhende for unge menneske.

Spørsmål 7: Om kunnskapsdepartementet (Fra Svein Tore Marthinsen)

Ved regjeringsdannelsen fikk SV gjennomslag for partiets "kongstanke" om å slå sammen barnehgager, grunnskole og høyere utdanning til et "superdepartement". Etter valgfiaskoen i 2007, fikk superminister Djupedal sparken og departementet ble igjen splittet mellom deg og Aasland. Hvorfor gikk dette så fryktelig galt? Og er denne fiaskoen en del av årsaken til at SV har mistet det sterke velgergrepet som partiet tidligere hadde på skole?

Svar: 1) Superdepartementet består, med heile utdanningsløpet frå barnehage til høgare utdanning i same hus. Seinast i dag fekk vi bekrefta kor viktig det var å få barnehage inn der, fordelingskommisjonen peikar på at barnehae er den viktigste delen av utdanningsløpet for å gje alle like muligheiter. Det er særleg viktig å sjå samanhengen mellom skule og barnehage. Eg synest det fungerer godt med to statsrådar, fordi feltet samla sett er enormt og fordi vi då får sett sterkt fokus både på dei yngste og forskinga.

Spørsmål 8: Velg én sak (Fra Gjest)

Hvis du må velge kun én sak, hvilken er viktigst for deg?

Svar: At alle ungar skal kunne få ein sjanse. Bli trygge, ha vener, lære på skulen. For tida er nok ungar sin oppvekst det som engasjerer alle sterkast, hadde du spurt meg for ti år sidan ville svart global omfordeling og klima. Saklig sett er det verdas største utfordringar i dette hundreåret. Berre så bra at investeringar i oppvekst og kunnskap er blant dei viktigaste tinga for å sikre utvikling i sør.

Spørsmål 9: IKT i undervisningen (Fra Niels Damsgaard)

Hvordan får vi gang arbeidet med systematisk undervising i informasjonskompetanse i norske skoler (grunn- og videregående) - slik at elever og lærere bedre kan omdanne internettets informasjonstilbud til egen kunnskap?

Svar: Lærarkompetanse er ein nøkkel. Vi prioriterer etterutdanning i IKT i år, og vi må halde fram med å prioritere kompetanse, utvikling og spreiing av gode døme om IKT dei neste åra

Spørsmål 10: Musikk (Fra musikkinteressert)

Bra med musikkanbefalinger! Når får vi presentert en OMD-plate, og hvilken syns du er best?

Svar: Eg lovar å kome tilbake med noko om 80-tals bandet OMD!

Spørsmål 11: Om miljøundervisning

Undervisning om bærekraftig utvikling er nedfelt i læreplanene både for grunnopplæringen og i videregående skole. Det finnes en rekke aktører som på ulike måter tilbyr ”hjelp” til undervisningen om miljø, blant andre Retursamarbeidet LOOP, Den naturlige skolesekken, Klimaløftet, Miljølære, Enova og Naturfagsenteret. Dette er både private og statlige aktører. Jeg tenker at en samordning av miljøundervisningen vil kunne gi lærerne det beste av det beste, og også kunne sikre at man formidler et helhetlig miljøperspektiv. En slik samordning er vel også nedfelt i St.meld. nr. 1 om Nasjonalbudsjettet 2009 (7.3.6). Hva tenker du?

Svar: God ide med samordning av bærekraftig utvikling i skulen. Det er mange gode prosjekt og tiltak, men kanskje blir det litt uryddig i sum? Eg skal sjå nærare på det, spennande.

Spørsmål 12: Evaluering i skolen (Fra @henrikkarlstrom)

Vil du ha en gjennomgang av evalueringsregimet i skolevesenet, med tanke på arbeidstidsfordelinga til lærere i dag?

Svar: Evaluering/vurdering er heilt klart ein av dei tinga vi må vurdere kritisk i forhold til tidsbruk. Det såkalla tidsbrukutvalet som eg sette ned i fjor ser på dette veit eg. Nye forslag til evalueringsforskrifta har vore på høyring frå UDIR, og eg vei tat mange har vore kritiske til enkelte punkt. Det vil eg også sjå nærare på. Lærarare si tid må i større grad gå til kjerneoppgåvene, men vurdering er jo eo slik kjerneoppgåve. Vi må difor tenke at dette skal det arbeidast med, men det må gjerast så enkelt og ubyråkratisk som råd.

Spørsmål 13: Om innholdet i barnehagen (Fra @mammadamen)

Hvordan vil Regjeringen kvalitetssikre barnehageinnholdet for ettåringene?

Svar: - Om ein månads tid legg eg fram ei stortingsmelding om kvalitet i barnehage. Der har vi eit særleg fokus på dei yngste barna. Eg kan m.a avsløre at vi må ha meir forsking omkring dette. Meldinga går i tillegg inn på betre kvalitetssikring av barnehagane (også dei yngste), men eg kan ikkje avsløre nøyaktig kva vi gjer framlegg omn enno. - Det er ikkje eit eige mål at 1-åringar skal gå i barnehage. Men det er eit mål at foreldre skal ha ein barenhageplass dersom dei ønskjer det. Vi har no omfattande kunnskap om at det heilt ned i 18-36 mnd alder er mange positive sider ved å gå i barnehage. Vi veit for lite om dei alle yngste, men det er inga fagleg støtte for at det er negativt. Men: Ungar er ulike, og treng ulike tilbod. Foreldre må vurdere kva som er best for sitt barn!

Spørsmål 14: Om helsefagarbeidere (Fra Berit)

Hvorfor lyver dere om at det er muligheter for den nye helsefagarbeideren til å få jobb i sykehus? På min arbeidsplass bli hjelpepleiere med 20 års fast stilling og som er nærmere 50 år oppsagt. Norsk sykepleierforbund har jo brukt tiår for å bli kvitt hjelpepleiere uten at det politiske Norge har reagert - er det ikke naivt å tro at helsefagarbeideren blir tatt imot med åpne armer? Ellers er det jo bare små stillingsprosenter som venter den nye helsefagarbeideren i eldreomsorgen - det vises jo på Finn.no og Nav, er ikke det å føre unge mennesker bak lyset å love andre muligheter? Hvorfor er sykepleierprofesjonen så tungt inne i opplæring - de jobber jo for at helsefagarbeideren skal få minst mulig kunnskap slik at de er lettere å skvise - Loen vedtaket bekrefter jo dette? Hvorfor er/har videreutdanningsmulighetene vært så dårlig for hjelpepleiere/helsefagarbeidere at det er betyr altfor lite for å konkurrere med høyskoleprofesjonene? Blir den nye helsefagarbeideren informert at de har 50% høyere risiko for uførhet enn andre kvinneyrker

Svar: Spørsmålet om helsefagarbeidarar kan eg for dårleg til å gje deg eit presist svar på no, eg vil kome attende til det.

Spørsmål 15: Om vurderingsform (Fra Endre)

Kva tid blir det mugleg å erstatte skriftleg eksamen med mappevurdering i norskfaget? (jmf. ditt utspel om mappevurdering tidlegare i år).

Svar: Eg vonar vi skal kome i gong med forsøk med ulike eksamensformer i løpet av neste skuleår.

Spørsmål 16: Høyere utdanning. (Fra @Jon_Lien)

Hvordan skal dere noengang klare å gjenoppbygge den skaden hvileskjæret i høyere utdanning gjorde?

Svar: Vi har auka basisløyvinga til UH, slik at nivået er heva. Det er sjølvsagt fleire utfordringar, akkurat no er det viktigaste å få fleire studieplassar med høg kvalitet.

Spørsmål 17: Valgkamp (Fra Sigurdsosialist)

Hva mener du bør være SV og venstresias viktigste saker under valgkampen?

Svar: Som vanleg meiner eg at SV og venstresidas viktigaste stikkord er rettvise, miljø og kunnskap

Spørsmål 18: Om videregående opplæring (Fra Sigve Ingregard)

Videregående opplæring omtales svært ofte som en livsnødvendighet i fremtidens Norge. Kun 5 % av arbeidsstyrken vil bestå av folk uten videregående opplæring i 2030. I tillegg henger videregående opplæring sterkt sammen med bedre sosiale kår. Omtrent alle ungdommer går også inn i videregående opplæring etter ungdomsskolen. Mange elever som slutter på videregående angrer bittert ti år etterpå. Verre er det at noen lærere ser seg tjent med å forsøke å få "verstingene" til å slutte slik at de ikke bråker i timene. Vil SV og regjeringen vurdere å gjøre videregående opplæring obligatorisk?

Svar: Interessant spørsmål. Eg og regjeringa er ikkje for obligatorisk vidaregåande. Ein viktig grunn til det er at det å ta skuletrøytte ungdomar og tvinge på dei meir skule neppe er rett svar for alle. Eg trur heller på å motivere fleire, samstundes som vi bygger opp fleire alternative tilbod og betre tilpassar skulen til den enkelte.

Spørsmål 19: Om skolebibliotek (Fra Mette K. Ofstad)

Hvordan kan vi få til obligatorisk bemanning i skolebibliotekene i grunnskolen? Må det øremerking til? AP har nå programfestet dette. Hva gjør SV?

Svar: Regjeringa har ikkje gått inn for obligatorisk bemanning av skulebiblioteket, SV har det heller ikkje i vårt program (har AP det?). Vi må vurdere nøye korleis vi kan sikre at skulebiblioteka vert betra.

Spørsmål 20: Om kjennelsen i Max Manus-saken (Fra @Jafro77 og mange flere)

Offentligheten trenger å vite kjennelsen i Max Manus-saken (http://is.gd/wTft). Hvordan kan dette sikres?

Svar: Eg hoppar til Max Manus-saka, som mange spør om. Eg kjenner ikkje sjølve saka og dommen anna enn frå media, men synest jo det høyrest merkeleg ut med ein hemmeleg dom om dette. Det viktige no er at debatten om tiltak mot fildeling og spreiing av piratmateriale vert teke politisk. Alle nettbrukarar bør kreve av oss politikarar og våre parti at vi klargjer nokre sentrale punkt før valet: - Skal nettet forbli opent og nøytral? SV sitt svar er ja - Er det aktuelt å politisk tillate at private aktørarar kan overta oppgåver som normalt politi og påtalemyndigheit har i jakt på fildelarar? SV sitt svar er nei - Kan vi gå rundt personvernomsyn for å slå ned på fildeling? SV sitt svar er nei Dette må det bli ein politisk debatt før valet, veljarane må vite kor partia står.

Spørsmål 21: Om kommuneøkonomi (Fra @oddvarmykland)

Vil regjeringen gi mere penger til kommunene i tiden fremover hvist dei vinner valget i år. Jeg ber om at dere fortsetter.

Svar: Vi vil gje meir pengar til kommunane framover. Eg garanterer!

Spørsmål 22: Om reformer i skolen

Med 20 års næringslivserfaring pluss 20 år som lærer i videregående skole har jeg følgende innspill: vi har hatt nok av "reformer" igangsatt av politikere og/eller ministre, og som ofte er fra første dag nedsablet av grasrota=lærerne. Bruk heller i mye større grad lærerne til å heve kvaliteten i skolen, både grunnskolen og den videregående. Det burde ikke dreie seg om 180 graders kursendring og å begynne helt påny og indirekte påstå at alt som ble gjort før var galt. Det vi trenger er kursendringer og kvalitetsheving generelt. En større del av skolen benytter mye møtevirksomhet som kalles samarbeidstid. Samarbeid er positivt og viktig, men ikke for enhver pris, og i alle fall ikke når eleven må sendes hjem forat læreren skal ha tid til møte. Når møtet så i tillegg ikke engang har saksliste og referatet forteller svært lite om hva som ble resultat av møtet, da er noe fundamentalt galt. Konklusjon: Bruk "grasrota" og la gjennomsnittspolitikeren drive med det han/hun forhåpentlig kan. Vi har ikke behov for detaljerte bruksanvisninger for undervisning laget at personer uten kvalifikasjoner i behandling av ungdom!

Svar: Ny garanti frå meg: Eg garanterer at det ikkje blir nye reformer. Det vi treng no er ro til å gjennomføre forbetringar, ikkje ny eksperiment. Fleire lærarar, meir kompetanse, meir støtte til lærarane. Tidleg innsats m leksehjelp, betre SFO og tettare oppfølging av elevar som slit. Kamp mot fråfall m meir praksis. Dette må bygge på det vi har, ikkje ta form av nye reformer.

Spørsmål 23: IKT i skolen (Fra @tommyengen)

Hva synes du om at nettsamfunn og web 2.0 blir tatt i bruk som verktøy i undervisning i videregående skole?

Svar: Eg har stor tru på bruk av web 2.0 i skulen, men det må gjelde dei same krav til pedagogisk fornuftig bruk og læring som for andre verktøy.

Spørsmål 24: Om formgivningsfag i videregående skole (Fra Linda Thiis)

Hei Bård Vegar Kreativ og visuell kompetanse er sterkt etterspurt på arbeidsmarkedet i dag, dette vil trolig bare øke i fremtiden. Likevel har antall søkere til visuelle og kreative programområder i videregående skole (Studiespes. Formgiving og Design og håndverk)sunket dramatisk etter innføringen av Kunnskapsløftet. Det ser ut til at det har blitt gjort noen grep i Kunnskapsløftet som har vært svært uheldig for denne type fag. I Reform94 hadde man Studieretning Formgivningsfag med gode søkertall og som tydeligvis var et godt tilbud til ulike type elever. Noe må ha blitt borte på veien.. Hvordan vil dere sentralt ta tak i dette?

Svar: No har det snart gått ut eit kull med kunnskapsløftet, det kan vere eit godt tidspunkt for å sjå på justeringar. Eg har fått ein del tilbakemeldingar på nettopp Formgiving og design og handverk, og at dette fungerer for dårleg. Vil sjå nærare på det.

Spørsmål 25: Utdanning (Fra @Jon_Lien)

Hva kan dere gjøre for å minimere budsjettmaksimeringen til utdanningsbyråkratiet uten å drepe utdanningen?

Svar: har ikkje behov for å maksimere utdanningsbyråkratiet, vil heller ha ressursane ut i klasserommet!

Spørsmål 26: Mobbing (Fra @oddvarmykland)

Vil dei ansatte i skoler etc som mobber bli straffet etter bevis om dette er lakt frem. sa vil dette fa folger for mobberene?

Svar: sjå nettsidene til KD www.dep.no/kd for svar om regjeringas satsing på mobbing, og sjå også her mitt svar i den vanlege spørretimen www.stortinget.no om det temaet i dag

Spørsmål 27: Skolebibliotek (Fra @NielsD)

Vil regeringsprogrammet for skolebibliotek utvides til også å omfatte søknader fra de videregående skole fra 2010?

Svar: Det har eg ikkje teke stilling til enno.

Spørsmål 28: EU/EØS (Fra Eirik W. Svela)

Gode Bård Vegar Solhjell, som SV-minister og tidlegare tillitsvald i Nei til EU, legg eg til grunn at du framleis meiner at Noreg ikkje bør verta med i EU. I så måte har eg nokre spørsmål om EØS-avtalen som knyt oss til EU: 1) Meiner du at denne avtalen er a) naudsynt for Noreg og b) god for Noreg? Kvifor/kvifor ikkje? 2) Meiner du at det er a) ynskjeleg og b) mogeleg for Noreg å gå ut or EØS-avtalen og samarbeida med resten av Europa på ein annan måte, til dømes gjennom den såkalla sveitsiske modellen? Kvifor/kvifor ikkje? Stør du Senterpartiet og Nei til EU sitt krav om NOU om EØS?

Svar: Eg meiner vi kunne bytta ut EØS-avtalen med ein mindre omfattande frihandelsavtale. Største problemet med EØS er at den endrar seg, stadig nye tema kjem inn uten at vi har styring over det. Dei positive sidene ved EØS kan ivaretas med ein frihandelsavtale. Eg meiner det er fornuftig med ein NOU (utgreiing) om EØS

Spørsmål 29: Privatskoler (Fra @Jon_Lien)

Dere sier nei til private skoler, hvorfor ikke ha en grundigere vurderingsprosess med høye krav? Privat er ikke bare Bauer.

Svar: SV seier nei til kommersielle private skular, slik H og FrP går for. Vi seier ja til dagens restriktive privatskulelov, som opnar for Montessorri/Steiner etc og eit visst innlsag av religiøse.

Spørsmål 30: Personvern og rettssikkerhet (Fra @tobiast)

Hva vil regjeringen foreta seg ifbm m undergravingen av rettsikkerhet og personvernet de siste årene? ref: http://is.gd/x9SV

Svar: Eit omfattande spørsmål. Trur eg her nøyer meg med å peike på personvernkommisjonen, som avga sin rapport for litt sidan og som vi skal følge opp. Den tek opp spørsmåla i si fulle breidde.

Spørsmål 31: Norskfaget (Fra Lektor F)

Har med interesse fulgt Gnist kampanjen og sammen med finanskrisen har den vel bidratt til en bedre søkning til lærerutdanningen. Som univeritetsutdannet lektor med mange års fartstid i videregående skole lurer jeg på hva du vil gjøre for å gi oss allerede hardtarbeidende norsklærere gnisten tilbake? Tre karakterer i norskfaget og en eksamensordning som fortsatt ikke støtter opp om iktbasert læring hjelper ikke på dette. Vurderingspresset og rettebyrden i norskfaget hindrer videre utvikling av faget.

Svar: Eg får mange spørsmål om norskfaget i vidaregåande skule, og har etterkvart skjøna at vi har ei særleg utfordring her. Mange tek opp at presset i faget er særleg stort, andre eksamensordninga og dei tre karakterane. Eg ha ikkje planar om å gjere eit større arbeid på det i vår eller før valet, men ser at det kan vere behov for å sjå nærare på norsk i vdg. Mange bloggarar har teke dette opp mellom anna.

Spørsmål 32: Norske utlån til utviklingsland (Fra @markusnilsen)

Vil SV og regjeringen jobbe for en revisjon av norske utlån til utviklingsland og slette evt illegitim gjeld?

Svar: Dette har Erik S gjort masse med! Vi har sletta skipseksportkampanjen frå nokre tiår sidan, og sletta anna gjeld. Målet for SV er at vi skal slette all illegitim gjeld, at vi skal få til det same internasjonalt og bli ferdig med ei dårleg historie

Spørsmål 33: Lærerflukt (Fra Linn)

Jeg er en lærer som har funnet meg en annen jobb. Kjenner mange slitne, unge lærere, og det bekymrer meg. Hva vil dere gjøre for å motvirke lærerflukten?

Svar: Slik vil vi snu lærerflukten: - Få fleire søkarar til utdanninga slik at dei motiverte og sterk kjem inn (35%+ i år) - ny lærarutdanning med sterkare fordjuping gjer ei betre utdanning - tilbod om mentor/rettleiar for alle nyutdanna 1.år frå 2010 - meir EVU for lærarar (400 mill i år)

Spørsmål 34: Borgermedvirkning på nett (Fra Jeblad)

Hva tenker du om borgermedvirkning i digitale fora når du ser omfanget på spørmålene som strømmer inn?

Svar: eg er, som du sikkert veit, veldig oppteken av deltaking gjennom nettet

Spørsmål 35: Utreding av elever med særskilte behov (Fra Ove Helset)

Opplæringsloven har ikke bestemte regler for hvor lenge en elev maksimalt skal vente på bli utredet av PP-tjenesten. Enkelte elever venter et helt år, noe som selvfølgelig er totalt uakseptabelt. Vil SV og regjeringen jobbe for å lovfeste saksbehandlingsfrister for utredning av elever med særskilte behov i opplæringsloven?

Svar: Vi går ikkje inn for ein lovfesta frist, men vi må ha større ressursar til PP-tenestene og skulane må få verktøy og kompetanse til tidlegare å oppdage kven som slit. Barnehage er viktig for det, men også kartleggingsprøver i 1. og 2 klasse.

Spørsmål 36: Norsk skole (Fra @gislebirkeland)

Hvordan er norsk skole om 5 og 10 år?

Svar: Stort spørsmål. Sjå SVs program :-)

Spørsmål 37: Sidemål

Då Kristin Clemet var utdanningsminister, var ei av dei siste sakene ho fekk pressa igjennom at norsk sidemål skal vera trekkfag i Kunnskapsløftet. Er du samd eller usamd i at denne nye ordninga vil bidra til at sidemålet vert sett på som mindre viktig, både av elevar og lærarar, og at det på sikt vil kunna føra til ei svekking av nynorsken si stilling som nasjonalt språk, sidan sidemålet for dei fleste er nynorsk? Vil du og departementet ditt arbeida for å gjera om dette vedtaket, slik at sidemålseksamen på nytt vert obligatorisk for alle på den studiespesialiserande studieretninga?

Svar: Ikkje planar om å endre denne ordninga.

Spørsmål 38: SFO (Fra @thomasrost)

Hva tenker du om SFOs rolle i skoleverket (nå og i fremtiden)? Skoletid eller fritid?

Svar: SFO har vpore underpriorritert, og må få eit løft. prisen må ned, og kvaliteten opp. dette blir ei viktig sak for SV i neste periode. SFO skal vere friviljug, men 9 av 10 1.klassingar går der så vi må forbetre SFO. Det kan brukast betre til læring og aktivitet. SV vil ha nasjonale kvalitetsstandarar og krav om leksehjelp, fysisk aktivitet og kultur for alle SFO'ar

Spørsmål 39: For mye teori i norsk skole? (Fra 1B Kristen vgs, Trøndelag)

Hvorfor er norsk skole så teoretisk orientert? Studiespesialisering er en sak, man de andre retningene har jo også veldig mye teori. Tror du ikke det bidrar til stort frafall? Hilsen klasse 1B, Kristen videregående skole i Trøndelag.

Svar: Vi skal no gå gjennom fellesfaga norsk, engelsk og matte og sjå korleis dei kan bli meir tilpassa alle program i vdg, også dei yrkesfaglege. I tilleg må vi ha meir praksis inn på yrkesfag, eg kjem med ei sak om dette om ein månads tid faktisk.

Spørsmål 40: Fattigdom (Fra @Vegard_Ask)

I følge Halvorsen skulle norsk fattigdom fjernes med et pennestrøk dersom SV kom til makten. Hvorfor har ikke dette skjedd?

Svar: Mykje har skjedd i kampen mot fattigdom. Fleire i jobb, høgare sosialhjelp, høgare minstepensjon, omfordeling av skatt og forebygging av fattigdom gjennom satsing på barnehage til dømes. Talet på sosialhjelpsmottakarar har gått ned, men no risikerer vi at fleire fell utanfor og blir fattige. Vi må gjere enno meir i neste peridoe.

Spørsmål 41: Høstferie (Fra 1B Kristen vgs, Trøndelag)

Hvorfor vil politikere fjerne høstferien uten å høre hva elevene mener om saken?Hilsen klasse 1B, Kristen videregående skole i Trøndelag.

Svar: Nytt løfte frå meg: Eg lovar å halde på haustferien

Spørsmål 42: Skolen og gudstjenester (Fra Tormod)

Hvorfor får rektorer enerådig bestemme hvordan skolen skal forholde seg til gudstjenester? Jeg prøvde å starte en debatt om siste skoledag før jul, men ble utsatt for hersketeknikker for å legge debatten død (fra rektor og enkelte FAU-medlemmer). Jeg og én annen human-etiker og en håndfull muslimer ble derfor sittende alene på skolen, mens elever/lærere gikk i fakkeltog til kirka, hvor man hadde gudstjeneste og underholdning. Føles ikke som om SV har kunnskapsministeren, føles som en KrF-skole.

Svar: Rektor må nok lytte på foreldre, politikarar og elevar, men det er lov med skulegudstenester - dersom fritak er reellt. Det er også lov for klassen å besøke ein moske, dersom fritaket er reellt. Viktig sak dette, det skal ikkje forkynnast i skulen (slå hardt ned på det, det er forbode) men kunnskap om religion er viktig.

Spørsmål 43: Læring (Fra @nissemann)

Hva skal vi gjøre med lærere som fortsatt tror 28 elever i samme klasserom kan lære det samme i samme time og på samme måte?

Svar: Mange lærarar er gode, men mange kan også bli betre. Meir kompetanseheving er eit svar.

Spørsmål 44: 2. fremmedspråk (Fra Randi B)

Er det helt utenkelig at vi som underviser i 2.fremmedspråk på videregående skole noensinne skal få vurdere elevenes faktiske språkkunnskaper igjen, isteden for å måtte vurdere elevene evne til å bruke diverse hjelpemidler og digetale verktøy i språkproduskjonen? Med tilgang til oversettelsesprogram er det urealistisk å tro at vi kan hindre elever i å bruk dette, og da blir det veldig vanskelig og tidkrevende å gi elevene rettferdige tilbakemeldinger, for vi vet ikke hvor mye elevene faktisk kan. Kan vi få ønske oss tilbake til penn og papir + eventuelt en ordbok?

Svar: Eg tek med meg synspunktet vidare.

Spørsmål 45: Teori i skolen (Fra Mette K. Ofstad)

Det sies at norsk skole er så teoretisk, men etter mitt syn kan et hvert stoff legges fram praktisk og konkret noe også en større europeisk undersøkelse konkluderer med. Saken er at lærere er teoretikere og liker å være det. Er det tatt hensyn til dette i den nye lærerutdanninga, og hva med de 80 000 lærere ute i skolen idag som trenger oppdatering på dette området?

Svar: Du er inne på eit kjernepunkt. Vi har altfor lett for å misbruke omgrepa teori og praksis, eg og!

Spørsmål 46: IKT i skolen (Fra Terje)

Jeg er lærer i vgs og bruker i stor grad web 2.0 og annen digital kompetanse i læringsarbeidet. Møter liten forståelse og kunnskap hos mine medlærere. Hvordan skal vi få lærerene til å forstå at verden har endret seg og at man ikke kan bruke overhead i et klasserom med 30 elever hver time hele året?

Svar: Stå på. Snart er det eit senter for IKT oppe å gå, det er mange tilbod om etterutdanning på gang. Og sjekk delogbruk.ning.com