SV og Senterpartiet er i mot datalagringsdirektivet av personvernmessige hensyn, mens Ap vil innføre direktivet ”forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet”. SV og Sps statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i saken.

Siden regjeringspartiene er delt i sitt syn, kan direktivets skjebne avgjøres i Stortinget. Frp deler SVs motstand mot direktivet. Flere Høyre-politikere har tidligere uttalt seg kritisk til direktivet, og Audun Lysbakken utfordrer Høyre til å støtte SV i saken.

- Det er ikke så ofte jeg ber Høyre om å støtte SVs krav i politikken. Stort sett er de politiske forskjellene mellom oss for store til det. Men når det gjelder personvern og ytringsfrihet snakker SV og liberale høyrefolk samme språk. Nå må vi heve stemmen sammen, sier Lysbakken.

Dette er direktivet

EUs datalagringsdirektiv innebærer at teleoperatører, de som tilbyr epost-tjenester og andre selskaper i kommunikasjonsbransjen blir pålagt å lagre data om hvem som kommuniserer med hvem, hvor de befinner seg og når de er i kontakt. Selskapene skal lagre opplysningene i opp til to år.