Forslag til hovedbudskap: Kampen for likestilling og kvinners rettigheter er fortsatt like aktuell, både i Norge og verden.
Forslag til fire aktuelle temaer som du kan velge mellom alt etter hvor lang taletid du har:

• Likelønn for kvinner og menn
• Likere fordeling av omsorgen for barna
• Menns vold mot kvinner
• Inkludering av minoritetskvinner

Innledning:

1. I år er det hundre år siden Clara Zetkin, en tysk sosialist og feminist, tok initiativet til opprettelsen av den internasjonale kvinnedagen. Dette skjedde på den internasjonale, sosialistiske kvinnekongressen i København i 1910.

2. Dette gir oss en grunn til å reflektere over veien vi har gått og utfordringene som ligger foran oss. Norge har kommet langt når det gjelder likestilling på grunn av en villet og målrettet politikk. Det er likevel grunn til å spørre: Hvor står vi når det gjelder kjønnslikestilling i dagens Norge? Er det fremdeles forandringer vi bør kjempe for i det norske samfunn?

3. Tidligere i år skrev Høyres kvinnepolitiske talsperson Linda C. Hoffstad Helleland at ”Vi trenger ingen likestillingskamp i 2010”. Det er jeg helt uenig og det forteller oss at vi tvert i mot står ovenfor konservative motkrefter i likestillingskampen.

4. Det norske samfunnet gjennomsyres av det ujevne maktforholdet mellom menn og kvinner. Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Samtidig er det fortsatt slik at kvinner gjør mesteparten av husarbeidet. Flertallet av de som opplever seksualisert trakassering, voldtekt eller vold i nære relasjoner er kvinner.

5. Kampen for likestillingen er derfor fortsatt viktig i Norge. Og jeg vil trekke frem fire viktige temaer å jobbe med fremover:likelønn, fordeling av omsorgen for barna, menns vold mot kvinner og inkludering av minoritetskvinner

Likelønn:

1. Likelønn er vår viktigste likestillingsutfordring. Kvinner tjener i snitt kun 85 % av menn for arbeid av lik verdi. Det er vanskelig å peke på noen større urettferdighet i samfunnet enn det at lønn følger kjønn så systematisk som det gjør. Det er et paradoks at de som gjør de viktigste jobbene i samfunnet ikke får lønn og arbeidsvilkår som fortjent.

2. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har også sammenheng med at langt flere kvinner arbeider deltid. Tilværelse som ufrivillig deltidsansatt er vanskelig og uforutsigbar. De må ”jage” arbeidstimer i håp om å oppnå full inntekt. Dermed kan verken fritid eller arbeidstid planlegges. I tillegg er arbeidstiden ofte ubekvem.

3. Det er en menneskerett å ha en jobb man kan leve av. Heltid må bli en rett, og deltid kun en mulighet for den som vil. Vi må styrke den lovfestede fortrinnsretten. Ved ledig arbeid skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sin stilling før eventuelle nyansettelser. SV vil i tillegg vurdere å gi deltidsansatte rett til overtidsbetaling for arbeid ut over stillingsbrøken.

4. Regjeringen oppnevnte i 2006 Likelønnskommisjonen som la fram sin utredning NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Fakta, analyser og virkemidler for likelønn i februar 2008. Likelønnskommisjonen har lagt fram god og grundig dokumentasjon på kjønnsbaserte lønnsforskjeller og flere forslag til tiltak for å jevne ut disse forskjellene.

5. Likelønnskommisjonen viser at lønnsforskjellene kan relateres til flere forhold, som et kjønnsdelt arbeidsliv, diskriminering på arbeidsplassen, kvinners tilknytning til arbeidslivet og fordeling av omsorgsoppgaver i hjemmet.

6. Ett av tiltakene kommisjonen foreslo var en statlig likelønnspott for å løfte kvinnedominerte grupper i offentlig sektor. SV støtter forslaget om likelønnspott, og i Soria Moria II slås det fast at regjeringen er innstilt å bidra til likelønn i dialog med partene i arbeidslivet i tariffoppgjøret i 2010.

7. Likelønnskommisjonen pekte også på at det er summen av mange likestillingsgrep som vil gi likelønn i Norge. Vi må ha et bredt spekter av virkemidler og en rekke tiltak som spiller sammen. Derfor skal SV regjering til høsten legge fram en egen stortingsmelding om likelønn som tar for seg en rekke strukturelle spørsmål som er nødvendig å svare på for å få bukt med lønnsforskjeller og diskriminering i arbeidslivet.

8. Viktige temaer i Stortingsmeldingen vil være:

• Styrking av likestillingsloven
• Fordelingen av omsorg i hjemmene
• Kontantstøtten
• Rekruttering av kvinner til ledelse.
• Markedsargumentet som legitimering av lønnsforskjeller mellom henholdsvis kvinne- og mannsdominerte yrkesgrupper.

Omsorg for barn

1. Det er viktig at fedre deltar aktivt og selvstendig i barneomsorgen så tidlig som mulig. SV er opptatt av at foreldrepengeordningen skal legge til rette for en jevnere fordeling av omsorg og yrkesaktivitet mellom foreldrene. Ordningen bør altså motivere mødre til å jobbe mer, og fedre til å ta mer ansvar for omsorg og husarbeid.

2. Erfaringer fra Island, Sverige og Norge tilsier at få fedre tar mer enn den delen av permisjonen som er øremerket for dem. Det vil si at de fleste fedre bare vil ta 3 av de 15 månedene, altså bare 20 prosent av permisjonstiden.

3. Da fedrekvoten ble utvidet til fem uker i 2005 og til 6 uker i 2006, tok fedrene umiddelbart ut de nye ukene. Dette viser en rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Rapport nr. 1/2009). Vi har enda ikke tall som viser effekten av utvidelsen til 10 uker fra 1. juli 2009.

4. I Soria Moria framgår det at regjeringen vil utvide fedrekvoten til 14 uker og den totale permisjonstiden til 58 uker. Dette vil gi fedre rett til nesten ¼ av permisjonstiden (24 prosent)

5. Dagens foreldrepengeordning gir foreldre stor fleksibilitet. De kan kombinere arbeid og permisjon slik de ønsker fram til barnet er 3 år, og de kan også arbeide full tid og utsette permisjonen

6. Mange er negative til kvoter – også fedrekvote. De mener at det å ha kvoter fratar folk retten til å bestemme selv. Jeg ser det annerledes. Jeg mener fedrekvoten er med på å sikre at far får en reell rett til å ta omsorg for eget barn, og en (rettmessig) minsteandel av et ettertraktet velferdsgode.

7. I dag tar nesten alle fedre med rett, ut fedrekvoten. Men: Statistikk fra NAV viser at mor i gjennomsnitt tar ut 43 uker, mens far i gjennomsnitt tar 7 uker. Jeg syns derfor det kan være grunn til å minne om at foreldrepengeordningen er en felles rett for foreldrene. Hoveddelen er til fri fordeling mellom mor og far, og det er ikke mors permisjon.

8. Departementet arbeider nå med å utrede en forenklet og likestilt foreldrepengeordning. Utredningen vil blant annet se på hvor fleksibel ordningen bør være, hvordan den bør fordeles mellom foreldrene og hvor lang den bør være.

Vold mot kvinner og barn

1. Voldtekt er noe av det aller verste et menneske kan utsettes for. Det er krenkende og får store følger for den som rammes. I tillegg skaper det frykt og utrygghet i samfunnet. Voldtekt er uakseptabelt, og skal forebygges og bekjempes.

2. Derfor har SV vært med på å skjerpe straffen for voldtekt i Stortinget. Derfor har vi vært med på å styrke politiet og gitt de et viktig verktøy i etterforskningen, nemlig DNA-register. Vi får gode tilbakemeldinger på dette fra politi-Norge, men vi vil gjøre mer for å bekjempe voldtekt. Det viktigste vi kan gjøre for å satse mer på forebygging.

3. Det er bra at regjeringen vil følge opp Voldtektsutvalgets rapport Fra ord til handling, videreføre innsatsen mot menneskehandel og fokusere på kompetanse, beskyttelse, sivile spor, helse og behandling hos alle aktørene i arbeidet for å bekjempe vold i nære relasjoner.

4. Vi har ingen lang tradisjon i Norge for å definere familievold som et offentlig anliggende. Det har vært en av kvinnebevegelsens viktigste bidrag til samfunnsutviklingen at disse problemene er løftet ut av privatsfæren og gjort til et samfunnsansvar. Vi må fortsette, forsterke og forbedre innsatsen mot volden som rammer kvinner og barn. Vold i nære relasjoner er svært alvorlig kriminalitet, og et stort og omfattende kriminalitetsproblem.

5. Vi trenger en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at ofre for alvorlig kriminalitet får den hjelpen de trenger. Kunnskap om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante yrkesgrupper. Arbeidet med å beskytte barn skal gis høy prioritet, dette gjelder også når barn er vitner til vold og overgrep.

6. Vi vil jobbe for at det etableres en krisetelefon og opprette flere krisesentre og voldtektsmottak slik at de som trenger får hjelp. Støtte en ordning med omvendt voldsalarm. I tillegg vil SV foreslå at alle politidistrikt ansetter en familievoldkoordinator.

Inkludering av minoritetskvinner

1. Å tenke kjønn og etnisitet sammen er noe SV er veldig opptatt av. Når likestillings- og inkluderingspolitikken nå er samlet i ett departement gir dette en unik mulighet til å knytte disse områdene tettere sammen.

2. Kvinner med minoritetsbakgrunn opplever ofte dobbel diskriminering. Både på grunn av hudfarge, etnisk bakgrunn, religion eller kultur – og fordi de er kvinner.

3. Kampen for likestilling, innad i familien og i samfunnet møter motstand i alle kulturer. SV vil bryte ned det skjeve maktforholdet som eksisterer mellom kvinner og menn, og vil bryte ned de snevre kjønnsrollene, i og utenfor familieinstitusjonene. Det krever at kvinner blir økonomisk uavhengige, får adgang til deltakelse i samfunnslivet og får makt over egen kropp og seksualitet.

4. SV arbeider for enkeltmenneskers frihet til å ta egne valg for egne liv, og vi vil at alle skal ha mest mulig like muligheter til å velge hva slags liv de vil leve. Prosessen med å endre kjønnsroller kan være smertefull for begge kjønn, fordi den handler om å forrykke balansen mellom partene offentlig og privat.

5. SV arbeider for at kvinner med minoritetsbakgrunn blir fullt ut likestilt i samfunnet. Det innebærer at kvinnene blir økonomisk uavhengige, får full adgang til å delta i samfunnslivet.

6. Det er et stort problem at mange kvinner med minoritetsbakgrunn møter store hindringer på arbeidsmarkedet, samtidig som arbeid er nøkkelen til økt økonomisk uavhengighet, bedre språkforståelse og sterkere sosiale nettverk. Den gjennomsnittlige lønnsinntekten til kvinner med ikke-vestlig bakgrunn i Norge er i gjennomsnitt under halvparten av lønnsinntekten til kvinner med norsk bakgrunn.

7. Kvinner som har innvandret til Norge utgjør en viktig, uutnyttet arbeidskraftressurs, men under halvparten av kvinnene med ikke-vestlig bakgrunn har i dag lønnet arbeid. Blant kvinner med norsk bakgrunn er to av tre i jobb.

8. Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrerkvinner og innvandrermenn. Kvinnene står i større grad utenfor arbeidslivet, snakker dårligere norsk, har færre norske venner og føler seg i større grad ensomme.

9. Sysselsetting henger sammen med bedre norskferdigheter og ensomhetsfølelse, og inntektsgivende arbeid gir større kontroll over økonomien, flere norske venner og bedre psykisk helse. Det er derfor helt nødvendig å prioritere å kvalifisere minoritetskvinner til inntektsgivende arbeid.

10. Det er derfor viktig å sikre bedre arbeidsmarkedstiltak rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn, og ikke minst styrke tiltak som gir minoritetskvinner lavterskeltilbud utenfor hjemmet.

11. Kontantstøtten sementerer tradisjonelle kjønnsrollemønstre og holder kvinner som særlig trenger å bli kjent med samfunnet, hjemme. Kontantstøtten gir ingen valgfrihet så lenge forskjellene i inntekt mellom kvinner og menn er så store og kjønnsrollemønsteret er så sementert. Kontantstøtten bør fases.

Avslutning:

• Det er en viktig seier for likestillingen at SV med Audun Lysbakken i spissen har Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet.
• Men etter 100 år med likestillingskamp og utspill ala det fra Høyre om at vi ikke trenger likestillingskamp - vet vi at en aktiv og offensiv kvinnebevegelsen fortsatt er viktig, som vaktbikkje og støttespiller.
• Vi må ta til motmæle mot de konservative kreftene og gi de progressive kreftene i politikk støtte!