Klimaendringene er den største trusselen menneskeheten står overfor. FNs klimapanel slår fast at temperaturstigningen kan begrenses til to grader, dersom vi gjennomfører store utslippskutt raskt.

7. desember starter FNs klimakonferanse i København. Det er foreløpig usikkert om landene vil klare å bli enige om en juridisk bindende klimaavtale. SV mener rike land som Norge må ta sitt historiske ansvar for klimaendringene ved å forplikte seg til store nasjonale utslippsreduksjoner, samtidig som de betaler for utslippskutt i fattige land.

Kraftige utslippsreduksjoner
Klimatoppmøtet i København må gi oss en internasjonal klimaavtale som sikrer at temperaturstigningen stanses på et så lavt nivå som mulig, med to grader som et absolutt maksimum. Det er et mål å bringe CO2-innholdet i atmosfæren tilbake mot 350 ppm. De totale globale utslippene må begynne å gå ned i løpet av de neste fem årene, og må kuttes med opp mot 85 prosent innen 2050.

• Rike land må påta seg bindende forpliktelser til å redusere sine egne utslipp med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2020
• Selv om utviklingslandene foreløpig ikke påtar seg bindende utslippsforpliktelser, må utslippsveksten i disse landene reduseres kraftig gjennom kontinuerlig finansiering fra rike land

En juridisk bindende avtale
Klimatoppmøtet i København må sette klimaet først. Uansett hva slags form avtalen får, må den forplikte alle rike land både til kraftige kutt i egne utslipp, og til finansiering av klimatiltak i utviklingslandene.

• Kyoto-protokollen bør videreføres, ettersom det er den beste måten å sikre bindende forpliktelser for de fleste industrilandene
• Det trengs en ny forpliktende avtale ved siden av Kyoto, som sørger for utslippsforpliktelser også for USA og som etablerer forpliktelser for finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land
• Målene i en ny klimaavtale må gjennomgås og styrkes etter hvert som vi får ny kunnskap om klimasystemet og hvor mye utslippene må kuttes

Norge som pådriver i klimaforhandlingeneNorge har gjennom sitt initiativ til regnskogsprosjektet og forslaget om auksjonering vært en klar pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene. Vi er også blant landene som tydelig har signalisert vilje til å påta seg en utslippsforpliktelse på 40 prosent. Norge bør videreføre sin pådriverrolle blant annet gjennom å:

• Være tydelig på at finansiering av de nødvendige utslippsreduksjonene på 15-30 prosent i utviklingsland må komme i tillegg til rike lands utslippsforpliktelser
• Ta initiativ til at rike land legger en "startkapital" på bordet i København. Denne engangssummen må gjøres tilgjengelig for at utviklingsland skal kunne bygge opp kapasitet og starte planlegging av nødvendige utslippskutt og tilpasningstiltak, og må ikke brukes som et forhandlingskort overfor utviklingslandene
• Gjennomføre en større del av egne utslippsforpliktelser på hjemmebane. Dette må være utgangspunktet når regjeringen neste år skal legge fram klimapolitikk for Stortinget