7. desember starter FNs klimamøte i København. SV mener de rike landene må forplikte seg til store nasjonale utslippsreduksjoner, samtidig som de betaler for utslippskutt i fattige land. Det er imidlertid svært usikkert om man klarer å bli enige om en bindende klimaavtale. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kommer likevel til å ha en offensiv holdning under forhandlingene.

- Klimautfordringene krever et internasjonalt klimaregime som er mye mer ambisiøst enn dagens, og det må vi jobbe for å få til. I København må vi ha som mål å ”forsegle” enigheten om det vi har på bordet så langt i form av en politisk forpliktende avtale. Også må vi vedta en prosess som tar sikte på å ramme resultatet inn i en folkerettslig bindende form, sier Solheim.

Obama er med

Solheim tror Obama-administrasjonen vil være med på en ny avtale. Utfordringen er imidlertid å få USA til å forplikte seg internasjonalt til konkrete og ambisiøse utslippsreduksjoner, på lik linje med andre industriland.

- USA ønsker ikke å gjenta det som skjedde i Kyoto, hvor avtalen ble undertegnet, men kongressen ikke godkjente den i ettertid. Denne gangen vil USA sikre at det er nødvendig støtte i kongressen før de forplikter seg endelig. USA vil kreve at land som Kina og India forplikter seg til å gjennomføre reelle utslippsreduksjoner. De vil også kreve at Kina og andre store utviklingsland forpliktelser rammes inn rettslig på samme måte som USAs forpliktelse, sier Solheim.

Hva er en god avtale?

Under klimaredegjørelsen i Stortinget torsdag trakk Solheim fram noen nøkkelelementer som må være med i en ny global klimaavtale. Den må:

• Være basert på den til enhver tid gjeldende vitenskapelige kunnskap
• Ha et langsiktig mål om å begrense veksten i den globale middeltemperatur til 2 grader celsius i forhold til før-industrielt nivå
• Ha mål for utslippsreduksjoner i 2020 og 2050
• Ha en forpliktelse om økt og forutsigbar finansiering av utslippsreduksjoner og tilpasningstiltak i utviklingsland og som særlig ivaretar de minst utviklede og mest sårbare landene
• Gi et styrket globalt karbonmarked
• Ha en enighet om en rask forhandlingsprosess for å utforme en ratifiserbar internasjonal avtale. Mandatet for forhandlingsprosessen må ha et klart mål og en tidsplan