I den nye regjeringsplattformen går SV og Senterpartiet mot datalagringsdirektivet av personvernmessige hensyn, mens Ap vil implementere direktivet ”forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet”. SV og Sps statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i saken.

Siden regjeringspartiene er delt i sitt syn, kan direktivets skjebne avgjøres i Stortinget. Frp deler SVs motstand mot direktivet. Flere Høyre-politikere har tidligere uttalt seg kritisk til direktivet, og Audun Lysbakken utfordrer nå Høyre til å støtte SV i saken.

- Høyre har uttrykt bekymring over datalagringsdirektivets konsekvenser for personvernet. Nå forventer jeg at Høyre tar klart stilling mot direktivet og sammen med SV stanser den massive overvåkingen direktivet legger opp til, sier Lysbakken.

EUs datalagringsdirektiv innebærer at teleoperatører, de som tilbyr epost-tjenester og andre selskaper i kommunikasjonsbransjen blir pålagt å lagre data om hvem som kommuniserer med hvem, hvor de befinner seg og når de er i kontakt. Selskapene skal lagre opplysningene i opp til to år.