Statsbudsjettet legges fram i en periode med mye uro i finansmarkedene. Dette har gitt folk frykt for renteøkninger og høyere arbeidsledighet.

- I en tid med mye uro er det viktig å se fremover. Min viktigste jobb er å sørge for at folk kan være trygge på framtida. Det sier SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.

Folk skal føle seg trygge
- Årets budsjett forbereder oss på framtida. Min viktigste jobb er å sørge for at folk kan føle seg trygge. Folk skal ha en jobb å gå til, og vi legger til rette for at renta kan bli lavere, sier Halvorsen.

Derfor settes det i gang en omfattende oppussing av skolebygg, og det skal bygges mer jernbane. Det blir flere ansatte i skolene og i helse- og omsorgssektoren, og antall forskere økes. Budsjettet inneholder også en kraftig satsing mot fattigdom.

- Vi legger fram et budsjett som passer godt for den situasjonen vi er i nå, og så overvåker vi situasjonen nøye framover, sier Halvorsen.

En historisk satsning på miljø og bistand
Med en historisk økning i bistandsbudsjettet når den rødgrønne regjeringen et mål som ingen norsk regjering før har nådd: I 2009 vil én prosent av Norges Bruttonasjonalprodukt (BNI)* gå til bistand. En historisk målsetting er dermed nådd. Med 26,2 milliarder til bistand i 2009 er dette det største bistandsbudsjettet i norsk historie.

Det er heller aldri brukt så mye penger på miljø- og klimatiltak som nå. Opp til tre milliarder skal brukes til bevaring av regnskog i u-land, for å stoppe avskoging og dermed redusere det globale utslippet av klimagasser. Miljøverndepartementets budsjett øker med hele 25 prosent. Spesielt vern av natur og artsmangfold i Norge er styrket.

Dette er de viktigste sakene i budsjettet:

• Skolepakke. Fra 2009 blir det flere lærere i norsk og matematikk i første til fjerde klasse. Samtidig blir det mer fysisk aktivitet for elever i femte, sjette og sjuende klasse. Det etableres en ordning hvor kommunene kan få rentefrie lån for å pusse opp skolebygg og fylle bassenger, til sammen 15 milliarder kroner.

   

• Et løft for lærerne. Det innføres en permanent ordning for etter- og videreutdanning for lærere, samtidig som lærerutdanningen styrkes. Til sammen tilsvarer dette kompetanseheving for dagens og framtidas lærere på en halv milliard kroner. Samtidig starter en rekrutteringskampanje for å få flere lærere med kompetanse i språk og realfag inn i skolen. Kommunenes frie inntekter styrkes med 4,7 milliarder kroner i 2009. Rundt en tredjedel av kommunenes frie inntekter går normalt til skolesektoren.

   

• 1000 nye studentboliger. Det settes av penger til å bygge ett tusen nye studentboliger i 2009. Hvor boligene skal ligge bestemmes over nyttår, etter at søknader fra studentsamskipnader fra landets fylker er behandlet. Flere studentboliger er viktig for å sikre lik rett til utdanning, og kravet om tusen studentboliger i året har vært viktig for studentene og ungdomsorganisasjonene.

   

• Barnehagerevolusjonen i mål: 2009 får alle barn i Norge rett til barnehageplass. For å få dette til trengs det ytterligere to tusen nye barnehageplasser, og derfor fortsetter støtten til barnehager å øke også i 2009, samtidig som maksprisen fryses på 2330 kroner. Det etableres samtidig 300 nye studieplasser for førskolelærere, for å møte framtidige bemanningsbehov og øke kompetansen i barnehagene.

   

• Mer penger til sykehusene: Sykehusene får over 2,4 milliarder mer til drift og dermed en reell økning i pasientbehandlingen. Pengene skal gå til både poliklinisk behandling og rehabilitering, psykisk helsevern og rus.

   

• Økt pappaperm: Pappakvoten økes med fire uker. Dette gjøres ved at den samlede perioden for foreldrepermisjon utvides med to uker, samt at to uker tas fra den delen som i dag er til fordeling mellom foreldrene.

   

• Nordområdene: Det skal brukes over en halv milliard nye kroner på nordområdesatsing i 2009. Dette kommer i tillegg til 470 millioner kr som tidligere er vedtatt. Viktige ingredienser i nordområdepakka er bygging av fiskerihavner, økt støtte til oljevernberedskap, økning av forskningsprosjektet MAREANO som samler kunnskap om havet, samt bedre slepebåtkapasitet.

   

• Tiltak for reduserte forskjeller: Sosialhjelpsatsene økes med fem prosent utover prisstigning. Det blir også en betydelig opptrapping av bostøtta, som er en støtte for folk med høye boutgifter og lave inntekter. Inntektsgrensen for fri rettshjelp økes fra 230.000 til 246.000 kroner. Opptrappingsplanen for rusfeltet styrkes med 300 millioner. Det bevilges i sum nesten 1,3 milliarder til fattigdomstiltak, som kommer i tillegg til de 1,9 milliarder kronene som allerede er økt siden regjeringen tok over i 2005.

   

• Mer penger til skole og omsorg: Kommunenes frie inntekter økes med 4,7 milliarder kroner, og samlet øker inntektene til kommunene med 8,4 milliarder kroner. Dette vil gi flere hoder og hender i skolen, barnehager og innen helse- og omsorgssektoren.

   

• Historisk miljøbudsjett: Miljøverndepartementets budsjett økes med nesten 25 prosent. Den største delen av økningen er 345 millioner ekstra til bevaring av naturmangfold, i tillegg til store økninger til klimatiltak og kulturminner. Energifondet for fornybar energi økes som planlagt med 10 mrd kroner.

   

• Historisk høyt nivå på norsk bistand: Bistanden økes til et historisk nivå. Ingen regjering har tidligere brukt så mye penger på bistand som nå; én prosent av BNI*. Det betyr 26,2 milliarder kroner til bistand i 2009.

   

• 3 milliarder til bevaring av regnskog. Avskoging i u-land fører i dag til at det frigis klimagasser tilsvarende tjue prosent av de globale CO2-utslippene. Norge skal i 2009 bruke opp til 3 milliarder kroner på å kjøpe regnskog. Dette bidrar til å hindre avskoging, og er dermed et godt middel for å redusere de store CO2-utslippene fra avskogingen.

   

• Jernbanemilliard pluss: Jernbanen får 1,3 milliarder mer enn i 2008. Dette betyr økt vedlikehold og færre forsinkelser. Og det betyr investeringer i flere toglinjer og dermed mer miljøvennlig transport. Arbeidet med dobbeltspor mellom Oslo-Ski starter opp, det samme gjør dobbeltspor Barkåker-Tønsberg, Gjevingåsen tunnel mellom Sør- og Nord-Trøndelag samt dobbeltsporet Bergen - Fløen. Den såkalte ”belønningsordningen” for bedre kollektivtrafikk og redusert bilbruk i byene dobles.

   

• Forskninga økes: Forskninga øker med 1,6 milliarder i 2008, hvorav 300 millioner til økt forskning på ny fornybar energi. Forskningsfondet økes med seks milliarder, og er nå oppe i rekordhøye 72 milliarder, som er en dobling siden SV gikk inn i regjering. Det opprettes 200 nye forskerstillinger. Det kommer ekstra midler til vitenskapelig utstyr. Arbeidet med tre vitenskapelige bygg blir nå satt i gang eller intensivert (odontologibygget ved Universitetet i Bergen, patologibygget ved Høyskolen i Oslo, samt høyskolebygget i Sogndal). Det opprettes flere regionale forskningsfond med grunnkapital på 6 milliarder kroner.

   

• Et mer rettferdig skattesystem: Færre skal betale arveavgift og formueskatt, mens de som mottar stor arv eller har store næringsformuer må betale mer. Formuesskatt på næringseiendom skal heretter beregnes av en mer reell verdi, samtidig som bunnfradraget i formuesskatten økes. Skatten på aksjeinntekter økes gjennom begrensning i fradragsmulighetene. Dette innebærer at 400 000 færre betaler formuesskatt nå enn i 2005.

   

• Bruken av oljepenger følger handlingsregelen. Oljepengebruken i 2009 legger til rette for fortsatt høy sysselsetting og lavere rente. Oljepengebruken er på 92 milliarder kroner, eller rundt 20 000 kroner per innbygger. Vi bruker 14 mrd flere oljekroner enn i 2008. Dette tilsvarer den forventede avkastninga av pensjonsfondet, anslått til å være fire prosent over tid.

   

* Bruttonasjonalinntekten (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter, og er summen av verdiskapingen i et land (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet