1 prosent til bistand
Budsjettet inneholder en rekke viktige satsinger for mer rettferdighet og bedre miljø. Målet om at 1 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand, har vært et sentralt krav for SV i tiår. Det nås i 2009.

- Endelig! SV har kjempet lenge for at målet om 1 prosent til bistand skal bli mer enn fine ord i festtaler. I budsjettet for 2009 er det en realitet. Jeg er stolt av at SV er med i den regjeringen som når dette målet, uttaler Holmås.

Viktige grep mot fattigdom
Satsingen på 1,25 milliarder kroner for å bekjempe fattigdom er rekordhøy. Bostøtten økes med 1 milliard kroner i året. Statens satser for sosialhjelp økes med 5 prosent utover prisstigningen, og kvalifiseringsprogrammet* utvides ytterligere. Det legges opp til et fortsatt høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene, og innsatsen for rusmisbrukere forsterkes. I tillegg gis 60 000 flere mulighet til å motta fri rettshjelp.

- Dette er tiltak som gjør hverdagen lettere for dem som har det vanskeligst i det norske samfunnet. Sammen med en halvering av arbeidsledigheten, og løftet for minstepensjonister og andre som lever på de laveste trygdene i trygdeoppgjøret, har vår regjering gjort viktige grep for å begrense fattigdomsproblemene, sier Holmås.

Et budsjett for barna
Skolene får økt ansvar for tidlig innsats overfor dem som sliter på skolen. Målet om barnehageplass til alle som ønsker det er innen rekkevidde og maksprisen fryses på dagens nivå.

- Barna er kanskje den fremste vinneren i vår regjeringstid. Vi ser nå at de aller fleste kommuner vil nå målet om full barnehagedekning i år, og prisen er satt betydelig ned, uttaler Holmås.

- Nå styrker vi oppfølgingen av barna som sliter på skolen. Dette er viktig for å forebygge problemer seinere i livet, og det er en viktig kunnskapssatsing. Vi skal være forberedt på framtida.

Mindre forskjeller
Skattesystemet blir nå mer rettferdig. Arveavgiften reduseres for de aller fleste, mens de som arver mye må betale mer. Formuesskatt på næringseiendom beregnes av en mer reell verdi, og bunnfradraget i formuesskatten økes. Skatten på aksjeinntekter økes gjennom begrensning i fradragsmulighetene.

- Vi øker ikke samlet skattenivå, men sørger for at de som faktisk er rike betaler en større andel av skatten. Det innebærer blant annet at 400 000 færre betaler formuesskatt nå enn i 2005, mens de aller rikeste betaler betydelig mer. Sammen med tiltakene mot fattigdom er dette et sentralt grep for å sørge for mindre forskjeller i Norge, avslutter Heikki Holmås.

* Program for å få folk som har mottatt sosialhjelp over lang tid ut i arbeid.