- Arbeidsledighet er sløsing med menneskelige ressurser. Nå gjør vi det vi kan for å hindre at ledigheten øker for mye og biter seg fast på et høyt nivå, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Norge har kommet seg gjennom den internasjonale finanskrisen så langt med en mindre økning i arbeidsledigheten enn andre land. Ingen land i Europa har nå lavere ledighet enn Norge. For å sikre lavest mulig ledighet, legger regjeringen opp til et ekspansivt budsjett også neste år, og foreslår å øke bruken av oljeinntekter til 148,5 mrd i 2010.

Tiltakspakken fra januar inneholdt mange midlertidige tiltak. Disse er i stor grad reversert for neste år og erstattet av nye satsinger.
- Budsjettet er markert mindre ekspansivt enn i 2009. Det er av hensyn til eksportindustriens behov for ikke å skape press på kronekursen. Vi er på et høyere nivå på oljepengebruken enn det som er bærekraftig på lang sikt i forhold til å kunne finansiere velferdsstaten i framtida. Derfor er vi nødt til å redusere oljepengebruken når økonomien tar seg opp og ledigheten går ned, sier Halvorsen.

Offensive klima- og miljøtiltak
Miljø- og energiområdet er prioritert høyt på neste års budsjett.
- Klimaendringene er en større trussel enn finanskrisen i det lange løp. Vi kan ikke tillate oss å hvile i omstillingen til et lavutslippssamfunn. I forkant av klimaforhandlingene i København er det særlig viktig å vise lederskap, sier Kristin Halvorsen.

Regjeringen vil satse på flere miljøtiltak.
- Vi trapper opp innsatsen for å bevare regnskog. Vi fortsetter arbeidet med CO2-håndtering på Mongstad og på fornybar energi. Vi øker investeringene i jernbane og gjør bilavgiftene enda mer miljørettet, sier Kristin Halvorsen.

For perioden 2006-2009 er det bevilget 2,4 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova. Dette er nær 3,5 ganger så mye som i den foregående stortingsperioden. I tillegg har Enova i denne perioden hatt inntekter på 2,9 mrd. kroner gjennom påslag på nettariffen. Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 mrd. kroner til 25 mrd. kroner i 2010. Det er også satt av 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for satsing på ny miljøteknologi.
Les mer om miljøtiltakene i statsbudsjettet her

Skole er budsjettvinner
- Fra høsten 2010 økes undervisningstimetallet med én time fordelt på første til sjuende trinn. To timer gratis leksehjelp i uka markerer begynnelsen på den SFO-reformen SV gikk til valg på, og vi fortsetter barnehageutbyggingen. Det er viktig for barn her og nå, men vil også fører til å utjamning på sikt. Kunnskap er nøkkelen til sosial mobilitet, og skolen bidrar i for liten grad til dette i dag. Det er viktig å begynne tidlig, for problemer som oppstår tidlig i skoleløpet forplanter seg til senere, sier Halvorsen og nevner også tiltak mot frafall i videregående opplæring fra budsjettet.

Elever og lærere fortjener et godt arbeidsmiljø og omgivelser som stimulerer til læring, mener SV-lederen:
- Derfor bruker vi penger på rehabilitering av skoleanlegg og foreslår å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2010. Det skal synes at skolen er viktig!
Les om hva statsbudsjettet betyr for skolene her

Bedre fordeling
Det rødgrønne budsjettet for neste år inneholder også velferdspolitiske tiltak og fordelingspolitikk. Kampen mot Forskjells-Norge fortsetter. I valgkampen var formuesskatten et hett tema.

- Formuesskatten er den viktigste kilden til skatt fra de aller rikeste i samfunnet, og den bidrar med store inntekter til fellesskapet. Det er snakk om drøyt 12 mrd. kroner i 2009. Derfor er det så viktig for SV å beholde formuesskatten. Men vi jobber hele tiden med å gjøre den mer rettferdig. Vi har økt skatten for de mest velstående i perioden vi har bak oss, og gitt lettelser til vanlige folk. Dette arbeidet fortsetter neste år, sier finansministeren.

Det skjer gjennom et nytt system for å verdsette bolig:
- Vi vil verdsette bolig på en mer riktig måte. I dag er det slik at ligningsverdiene systematisk favoriserer dyre boliger framfor rimelige boliger, og boliger i byene framfor i distriktene. Også innenfor byene er det store skjevheter. Tall for 2007 fra Oslo viser for eksempel at gjennomsnittlig ligningsverdi av boliger i Stovner bydel er høyere enn gjennomsnittet i Frogner bydel, enda prisnivået er vesentlig høyere på Frogner. Det gjør vi noe med!

Hun forteller at forslaget ikke gir økt formuesskatt av egen bolig samlet sett.
- Tvert imot foreslår vi samlede lettelser i formuesskatten på 760 mill. kroner. Åtte av ti som i dag betaler formuesskatt får lettelser. Men det blir dyrere å eie en bolig som man verken bor i, eller bruker til fritidsbruk eller næringsvirksomhet. Stadig flere investerer oppspart formue i en ekstra bolig som for eksempel benyttes til utleie. Mange førstegangskjøpere får en dyrere inngangsbillett til boligmarkedet fordi de konkurrerer med slike investorer, sier Halvorsen.

Det settes av om lag 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet ved å øke minstepensjonen og andre minsteytelser i folketrygden, og ved å øke bostøtten.
- Det er i kommunene de fleste velferdstjenestene utføres. Kommunesektoren får en reell vekst på 8 mrd kroner til å løse oppgaver i bl.a. skole, pleie- og omsorg. Vi er avhengig av en god kommuneøkonomi for å kunne løse viktige velferdsoppgaver, avslutter Kristin Halvorsen.
Les om budsjett-satsingen på fordeling og fattigdomsbekjempelse

Se Finansdepartementets sider for mer informsjon