Trude Ringheim påstår i Dagbladet 4. april at SV ikke ”har ønsket, eller prioritert, å kjempe for bedre vilkår for papirløse eller enslige mindreårige”. Dette både kunnskapsløst og usant. Papirløse er en betegnelse på de som har fått avslag på sin asylsøknad men som myndighetene ikke får returnert til sine hjemland. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004. SV kan ikke lastes for at Trude Ringheim og andre journalister har vist mer interesse for Marie Amelies sak enn det langvarige arbeidet SV har gjort for denne tidvis usynlige gruppen.

Allerede i 2004 SV til en oppholdsordning for barn som hadde vært lenge på mottak. 102 familier fikk oppholdstillatelse etter denne midlertidige forskriften. I den nye utlendingsloven er det understreket at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som grunnlag for opphold.

Dette regelverket praktiseres etter SVs mening for strengt i dag. Derfor er dette et av temaene for stortingsmeldingen om ”Barn på Flukt” som Regjeringen legger frem til våren. Der skal det blant annet vurderes om det bør settes en grense for lenge barn kan være i Norge uten at de gis muligheter for varig opphold. SV mener barn må innvilges opphold på selvstendig grunnlag ut fra en barnefaglig vurdering om tilknytning til Norge. Barn skal ikke gjøres ansvarlig for foreldrenes handlinger.

Maria Amelie er svært modig som har stått fram og gitt de papirløse et ansikt. Det enorme engasjementet var avgjørende for at SV fikk gjennomslag for en løsning som innebærer at personer som har vært i Norge uten oppholdstillatelse nå kan søke om arbeidstillatelse og raskt komme tilbake til Norge. SV vil fortsette å kjempe de papirløses sak både i forhold til rett til helsehjelp, som akkurat er sendt på høring, og for å sikre en varig løsning for de vi ikke klarer å returnere. Det vil vi gjøre til tross for at det så langt ikke har vært noe politisk flertall for det og at mediene bare en sjelden gang rapporterer om det arbeidet vi gjør.

Heikki Holmås