Alle snakker om været. Det er på tide at noen gjør noe med det. I november 2011 presenterte FNs klimapanel en rapport om ekstremvær og klimaendringer. Rapporten fastslår at vi må forberede oss på mer ekstremvær i fremtiden. I Norge er det rimelig å anta at vi vil oppleve en økning av orkan, flom, tørke og skred. Det vil medføre betydelige materielle kostnader. Det kan også gi skader på mennesker og dyr, og i verste fall tap av liv.

Våteste sommer
Ifølge rapporten har de årlige tapene knyttet til vær- og klimarelaterte katastrofer økt fra noen få milliarder amerikanske dollar på 1980-tallet til over 200 milliarder. 2011 ga oss et bilde av konsekvensene av ekstremvær i Norge. Vi hadde den våteste sommeren siden nedbørmålingene startet og det var mange flommer. Vei- og jernbanestrekninger og hus ble ødelagt.

Kostnadene er anslått til over en mrd. I tillegg kommer de menneskelige kostnadene i form av ødelagte hjem.

I julen slo orkanen Dagmar ut strøm og teledekning for 100 000 mennesker og gjorde store materielle skader.

Klimapanelets rapport er tydelig på at konsekvensene av ulike typer ekstremvær avhenger av hvordan vi forbereder oss. Det krever handling. Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om klimatilpasninger. Hovedpoenget er å være føre-var både av hensyn til folks liv og helse og for å redusere skadene på kritisk infrastruktur. Vi må derfor bruke større ressurser på å reparere og forebygge skader som følge av ekstremvær. Det vil handle om alt fra varslingsrutiner og sikring av infrastruktur og bygninger i Norge til bistand til klimatilpasninger i fattig land.

Klimapanelets rapport konkluderer med at det er en sammenheng mellom for eksempel høyere ekstremtemperaturer og episoder med voldsomt høyt havnivå.

Selv om det er vanskelig å bevise med hundre prosent sikkerhet at økt ekstremvær og menneskeskapte utslipp henger sammen, så er det sannsynlig. Vi kan ikke ta sjansen på at det ikke er en sammenheng.

Hetebølger
I år skal Stortinget behandle Norges klimapolitikk. Det arbeidet handler om å gjøre noe med det grunnleggende problemet: Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimaendringer. Selv en temperaturstigning på to grader vil være alvorlig. Vi kan oppleve flere hetebølger, av samme omfang som den i 2003. Da mistet 18 000 mennesker livet bare i Frankrike og Italia. Vi kan oppleve skogsbranner langt større enn de vi har sett i Hellas og på Sørlandet de siste årene. Vi kan få mer hungersnød som følge av vann- og matmangel. Store områder blir ubeboelig og millioner mennesker må flykte fra hjemmene sine. Mange verdifulle plante- og dyrearter står i fare for å forsvinne.

Verden må løse klimaproblemet, og Norge må ta sin del av jobben. I 2008 ble alle partiene i Stortinget, med unntak av Frp, enige om at vi skal kutte 30 prosent av våre utslipp av skadelige klimagasser innen 2020. De samme partiene ble samtidig enige om at to tredeler av disse kuttene skal skje i Norge.

Kutt på alle områder
Dette står SV fast på, fordi nasjonale klimakutt er helt nødvendig for å løse den globale klimakrisen. Klimakonvensjonen forplikter rike land til å gå foran og begrense sine utslipp av klimagasser. At verden ikke har klart å samle seg om en forpliktende klimaavtale blir av enkelte brukt som unnskyldning for at vi ikke må ta ansvar for å kutte våre utslipp her hjemme. Det er en gedigen feilslutning. Tvert imot er det slik at vi må gå foran, og vise resten av verden at vi er villige til å ta ansvar.

For oss vil det være utenkelig at den rike oljenasjonen Norge skal gi resten av verden beskjed om at vi ikke står ved klimaforliket, fordi vi ikke tar oss råd til utslippskuttene.

Vi må kutte på alle områder, men det er tre sektorer som skiller seg ut som de store forurensingskildene: Samferdsel, oljeproduksjon og industri. Det betyr å redusere utslippene fra olje- og gassektoren, for eksempel gjennom elektrifisering av oljefelt, og innen samferdsel gjennom nye drivstofftyper, elbiler og bedre kollektivtrafikk. Vi må også kutte i industrien gjennom bruk av ny teknologi og redusert energibruk.

Klimautfordringen er vår tids største og alvorligste utfordring. Ekspertrådene er klare: Vi må være forberedt på mer ekstremvær i åra som kommer. Vårt globale ansvar er klart: Vi må gjennomføre klimakutt i Norge for å få situasjonen under kontroll og vi må hjelpe fattige land til å tilpasse seg mer ekstremvær. Vi vil gjøre noe med været!

Kristin Halvorsen, kunnskapsminister og Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister

Denne Kronikken var på trykk i VG 9. januar 2012.

Les mer om SVs klimapolitikk her.

Følg Kristin Halvorsen og Erik Solheim på facebook!