Noen barn kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne. Niåringen Yalda går i klasse 4B på Gyllenborg skole i Tromsø, og som barn flest deltar hun i en rekke fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Tromsøværingen er født og oppvokst i Norden, og har bodd fem år i Norge. Hun har levd på flyktningmottak hele livet. I Tromsø har familien endelig klart å bygge seg et liv.

I januar 2012 fikk Yaldas foreldre endelig avslag på sin asylsøknad. Vedlagt avslaget fulgte følgende melding: den lille familien skal splittes og sendes til hvert sitt land. Yalda og moren skal sendes til morens hjemland, Moldova, mens Yaldas far skal sendes til Afghanistan - hvor han ikke har vært på 17 år. Yalda har verken vært i Moldova eller Afghanistan. Hennes tilknytning er uten tvil til Norge og Tromsø.

I Bergen bor det en seksåring som heter Nathan. Den lille sjarmbomben snakker kav bergensk, holder med Brann og spiller sjøl fotball. I hele sitt liv har Nathan bodd i Norge med sine etiopiske foreldre. Også han skal ut av landet ifølge brevet fra flyktningemyndighetene, Bør han sendes tilbake til Etiopia? Et land han aldri har vært i?

Disse to sakene føyer seg dessverre inn i en serie saker hvor Norge ikke tar hensyn til barnets beste. SV mener de begge bør få bli. Men flere må mene det samme skal vi klare å stoppe disse inhumane utsendelsene.

SVs forslag er enkelt og greit at barn, og deres familier, som har oppholdt seg i Norge i mer enn 3 år bør få oppholdstillatelse. Det finnes i dag et eget regelverk for barn som SV har arbeidet for å få på plass, hvor det heter at barns tilknytning til Norge skal veie tungt når disse vurderingene blir gjort.

Et bredt flertall på Stortinget har også slått fast at vi skal senke terskelen for at barn av asylsøkere med avslag skal kunne få opphold i Norge. SV mener dette regelverket ikke praktiseres i tråd med Stortingets intensjon.

Tidligere Justisminister Knut Storberget har tatt til orde for at regjeringen skal vurdere en årsgrense som tar utgangspunkt i barnets totale botid i Norge. I den forbindelse sa han at ”to-tre års tid i et barns liv er et hav av tid”.

Det å leve med en mangeårig uavklart situasjon rammer barn og unge sterkt. Når regjeringen lager returavtaler med enkeltland er det avgjørende at vi raskt får på plass nye regler for lengeværende barn. Dessverre har signalene fra Arbeiderpartiets ledelse i Justisdepartementet, både fra Justisminister Grete Faremo og statssekretær Pål Lønseth, blitt stadig mer vage. Kommer de til å foreta seg noe?

Vi står nå i en situasjon hvor vi kan komme til å sende ut flere barnefamilier om kort tid. Hadde vi hatt et nytt regelverk på plass, slik SV foreslår, ville de fått opphold i Norge. Det haster derfor å gjøre noe – før barn som Yalda og Nathan blir sendt ut av landet.

Arbeiderpartiets slagord er "alle skal med". Flere lokallag i Ap har derfor fattet vedtak om at regjeringen må få på plass et regelverk som sikrer at disse barna får opphold i Norge. Det er flott, og er en utvikling jeg håper flere tar til orde for. Jeg oppfordrer flere i Ap til å ta et tydelig standpunkt, og si fra. Fordi barn som hører hjemme i Norge, og som har fått et liv og tilknytning til Norge, må få opphold og en trygg fremtid i Norge.

Det er et åpenbart dilemma at foreldre kan spekulere i å trenere ventetiden i Norge etter de har fått endelig avslag, for på den måten å få opphold sammen med sine barn. Og ikke alle har krav på oppholdstillatelse, men det skal i så fall ikke bli barnas problem. Vi må derfor stille sterkere krav til raskere saksbehandling av sakene til barnefamilier og rask utsending dersom de får avslag.

Men når tiden går og barna slår rot her i landet, er det helt nødvendig å skjære igjennom og la barna få bli. Jeg ber jeg derfor alle gode rødgrønne krefter i fylker og lokalt til tydelig ta til orde for endring av praksis – nå.