FO 11/4 Interpellasjon vedr. fysioterapitjenesten v/Viggo Jordahl, Kristiansund SV :

Ordfører.
Vi i Kristiansund SV ser med bekymring på at kapasiteten til de kommunale fysioterapeutene ikke stekker til i forhold til behandlingsbehovet i befolkningen. Vi ønsker at det snarest skal opprettes flere kommunale stillinger med tilskudd for å dekke det økende behovet for fysioterapi i befolkningen.

Status per i dag er at postoperative pasienter prioriteres, og derfor har grei tilgang til tjenestene. En stor gruppe som tvinges til å vente unødvendig lenge er pasienter henvist av lege for ulike plager i muskel-/ skjelettsystemet. Disse får ikke tilgang gjennom ordinær fysioterapi hos fysioterapeuter med tilskudd fra kommunen, og får da heller ikke utløst støtte fra NAV (denne er knyttet opp til driftstilskuddet). Gruppen domineres av folk i arbeidsdyktig alder som gjerne er sykemeldt. Liten tilgang til faglig veiledning eller behandling vil kunne gi et lengre sykemeldingsforløp.

En av fysioterapeutene med kommunal avtale sier det slik: ”Dreiningen her betyr at det blir mer vanlig for større bedrifter å ha behandlingsforsikringer og dermed sikrer sine arbeidstakere der. Dette har små og mellomstore bedrifter mindre handlingsrom for å praktisere. Denne utviklingen gir vel det en kan kalle en amerikanisering av helsevesenet og blir en politisk vurdering.”

Det som i neste omgang skjer er en dreining av denne gruppen mot det helprivate fysioterapimarkedet, der man må betale hele behandlingsforløpet selv. I snitt ligger vel prisnivået her fra 300 – 350 kr pr 30 min. Dette er et prisnivå som en annen stor gruppe, som ikke er prioritert for behandling sliter med, nemlig eldre med diagnoser som ikke gir prioritet, men som i dagliglivet gir store begrensninger på livskvaliteten. Dette kan dreie seg om ulike former for ryggproblemer, generelle muskelproblemer og generelle kroniske sykdommer som KOLS etc.

Når det gjelder avtalehjemler i Kristiansund er dette pr dato 13,4 tilskudd fordelt på 15 fysioterapeuter.

Avtalen med kommunen er fysioterapitjenester 36 timer pr uke i 45 uker pr år, hvilket skulle tilsi 1620 timer pr tilskudd. Timesbetalingen for en fysioterapeut utgjøres av driftstilskuddet fra kommunen, refusjon fra HELFO og egenandel fra pasient. Refusjonen fra HELFO følger en diagnoseliste, der visse diagnoser utløse full refusjon. For alle andre diagnoser må pasientene betale egenandel i tillegg til en delvis refusjon. I og med at driftstilskuddet regnes som en del av timesatsen for fysioterapibehandling (altså 36 t pr uke), vil det bety at arbeidet ut over disse 36 timene betyr en stor reduksjon i den faktiske timesbetalingen. Dette stimulerer ikke fysioterapeuter til å jobbe ut over 36 timer, men dette er mer et punkt i sentrale forhandlinger / fora.

I Kristiansund ble det i 2010 likevel jobbet svært mange timer ut over disse avtaletimene. Dette er da fysioterapitjenester som kommer befolkningen til gode uten at kommunen er med på å betale for dette. I alt utgjør dette 3691 timer. (Dette er hva som er rapportert inn, ikke alle fysioterapeuter har rapportert.) I tillegg til dette vet vi at det i det helprivate markedet opererer 5 fysioterapeuter.

Våre spørsmål blir som følger:

1. Vet Ordføreren om det er samsvar mellom tilbud og behov for behandling i kommunen jf. reforhandlingen av ASA 4313?

2. Skal det utlyses flere kommunale hjemler innen fysioterapi i nærmeste fremtid, eller har Ordføreren tenkt å gripe an problemet med lange ventelister på annet vis?

3. Ser Ordføreren, som Kristiansund SV, en klar sammenheng mellom samfunnsøkonomi og det faktum at pasienter får behandling innen rimelig tid, slik at man f.eks kan unngå unødvendige sykemeldinger?

----------------------------------------------------

Ordføreren gav følgende fyldige svar:

Det er positivt at det settes fokus på og er bekymringer rundt kapasiteten innen fysioterapitjenestene i Kristiansund. Når spørsmålet reises rundt kapasiteten til kommunale fysioterapiressurser med tilskudd, må dette sees i sammenheng med det totale behandlingsbehovet innen kommunal fysioterapi. SV opplyser om lang ventetid hvor kapasiteten ikke stekker til i forhold til behandlingsbehovet i befolkningen, og at det er dårlig samfunnsøkonomi å gå sykemeldt i påvente av behandling. Slik ordføreren ser det, er dette bare en av mange styrkinger kommunen de siste årene har måttet sette på vent på grunn av kommunens økonomiske situasjon. I ”Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenesten 2009 – 2024” er det en rekke gode styrkingstiltak innen fagområdet som bystyret har stilt seg bak, men som vi ikke har hatt økonomiske ”muskler” til å gjennomføre. Vi har en kommunal tjeneste som skulle hatt ressurser til å bygge opp de nødvendige forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenestene som skal til for at vi i 2012 står klar til å bistå våre innbyggere i å ivareta og opprettholde egen helse lengst mulig. Dette vil være utslagsgivende for den regningen vi får presentert fra spesialisthelsetjenesten på utførte behandlinger når dette blir realitet 1.1.2012. Vi har en barnehabiliteringstjeneste med skrikende behov for kompetanse innen ergoterapi i tillegg til behovet for flere årsverk innen fysioterapi for å utføre de lovpålagte tjenestene de er satt til å løse.

Bystyret har i vår vedtatt at det skal utarbeides plan for helhetlig habilitering og rehabilitering. Skal vi gjennomføre disse lovpålagte oppgavene må nødvendige kommunale ressurser til for å sette disse ut i livet. Som ordfører ber jeg bystyret om å tenke seg nøye om når vi skal diskutere styrking av dette felte.

Følgende svar til Jordals spørsmål:

1. Vet Ordføreren om det er samsvar mellom tilbud og behov for behandling i kommunen jf. reforhandlingen av ASA 4313?

Svar:

I ASA 4313 pk 1.3 fremkommer det at Kommunen har ansvaret for fysioterapitjenesten i henhold til kommunehelsetjenesteloven og at tjenesten organiseres i samsvar med vedtatte kommunale planer for helsetjenesten hvor planlegging, utbygging og drift av helsetjenesten skal en tilstrebe en tilfredsstillende fysioterapidekning. Kommunen bestemmer omfanget av privat fysioterapivirksomhet. Videre presiseres det i punkt 4 Fordeling av behandlingsoppgaver til prioriterte grupper at fysioterapeuten skal tilby behandling utenfor sitt eget praksissted i pasientens hjem, barnehage, skole eller andre lokaler hvis det er nødvendig, dvs dersom pasienten av helsemessige årsaker ikke kan møte fram ved fysioterapeutens praksissted. Dette er en praksis som er svært lite benyttet blant driftstilskuddene i dag, og det er liten vilje til å utføre hjemmebehandling slik kommunen erfarer det. Det har derfor vært en oppgave som kommunalt tilsatte fysioterapeuter har måttet utføre i hovedsak. Det samme gjelder barn med sammensatte behov hvor det er et stort behov for fysioterapitjenester på det private markedet, men hvor det til nå i stor grad har måttet blitt løst av kommunalt tilsatte fysioterapeuter. Dette er i følge ASA 4313 noen av de prioriterte gruppene som tilskuddene skal gi et tilbud til og hvor dagens praksis dermed ikke i samsvar med ASA 4313.

Dette har vært drøftet i samarbeidsutvalget for privatpraktiserende fysioterapeuter med avtale hvor det begrunnes med at kommunes ressurser er for knappe på tilskuddene til at de kan benyttes til slike ressurskrevende oppgaver. Dette har resultert i at kommunen nå har tatt initiativ til å utarbeide kriterier for fordeling av oppgaver mellom kommunalt tilsatt fysioterapeuter og de med driftstilskudd.

Helse Nordmøre og Romsdal HF har i 2010 gjennomført en dramatisk reduksjon av sitt behandlingstilbud inne fysioterapi hvor nedleggelse av sykehusbassenget blant annet har ført til nedleggelse av 19 behandlingsgrupper i vann. Privatpraktiserende med avtale viste liten interesse for å starte opp grupper i vann med begrunnelse i høy leiepris av basseng og inneffektiv bruk av tilskudd. Hovedtyngden av disse pasientene står i dag uten tilbud

I nytt ASA 4313 som berører dette spørsmålet presiseres det at dette er oppgaver som ligger til tjenesteområdet, altså ikke meroppgaver.

I punkt 4 Fordeling av behandlingsoppgaver til prioriterte grupper. Her er teksten endret noe for å klargjøre at fysioterapeuten skal tilby behandling utenfor sitt eget praksissted hvis det er nødvendig: Dersom pasienten av helsemessige årsaker ikke kan møte fram ved fysioterapeutens praksissted, skal behandling tilbys i pasientens hjem, barnehage, skole eller andre lokaler.

2. Skal det utlyses flere kommunale hjemler innen fysioterapi i nærmeste fremtid, eller har Ordføreren tenkt å gripe an problemet med lange ventelister på annet vis?

Svar:

Status per i dag på kommunal fysioterapi er fordelt slik:

· Kommunalt tilsatt: Brasen opptrening 4,2 årsverk, Barn Familie og helse 3,05 årsverk, til sammen 7, 25 årsverk. 1årsverk turnus fysioterapi kommer i tillegg

· 13,4 årsverk fysioterapi i privat praksis fordelt på 15 fysioterapeuter med kommunal avtale.

Bystyret i Kristiansund vedtok i juni 2009 ”Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenesten 2009 – 2024”. Denne skal nå revideres og sees i sammenheng med de endrede krav samhandlingsreformen setter til kommune. Her må planene for fysioterapitjenesten også vurderes på nytt.

Omleggingen av takstsystemet har ført til at der er mindre attraktivt å jobbe over tilskuddstørrelsen. Dette er en villet endring fra KS som ønsker å overføre ansvaret til kommunene. Prisen på opprettelse av et 100 % tilskudd koster kommune kr 356 820 pr år. Tilsvarende kostnader vil det være med 1 årslønn som kommunalt ansatt fysioterapeut.

3. Ser Ordføreren, som Kristiansund SV, en klar sammenheng mellom samfunnsøkonomi og det faktum at pasienter får behandling innen rimelig tid, slik at man f.eks kan unngå unødvendige sykemeldinger?

Svar:

Det er store kostnader knyttet til sykefravær, samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk. Behandlingsforsikringer er i så henseende et hjelpemiddel for å korte ned denne ventetiden, men denne type pasienter skal ikke gis behandling av kommunens ressurser inne fysioterapi med tilskudd. Samhandlingsreformen har fokus på folkehelse og forebyggende helsearbeid hvor den enkelte innbygger har en plikt og et ansvar for å medvirke til å ta vare på egen helse. Dette påvirker også måten private fysioterapeuter med avtale utøver sitt fag på når de skal bistå sine pasienter i et habiliterings- og rehabiliteringsforløp.

Samhandlingsreformen legger i større grad ansvaret til kommunene for å sørge for at folk holder seg frisk og kommunene ”belønnes” gjennom reduksjon i behandlingsutgifter til spesialisthelsetjenesten ved selv å jobbe forebyggende. Det vil derfor i enda større grad lønne seg å følge kunnskapsbasert praksis, hvor den enkelte fagutøver selv må tilegne seg kompetanse gjennom kursing for å få innsikt i ny viten og implementere dette i sin praksis i kommunen.

Å stimulerer til gode gruppepraksiser hvor areal og tilbud legges til rette for hjelp til selvhjelp kombinert med behandling enkeltvis og i spesifikke grupper vil være en av tiltakene som må fremelskes av kommunen. Dette vil trolig heve effektiviteten og samtidig være til det beste for pasienten. Noen pasientkategorier ville hatt god nytte av intervallbehandling istedenfor årelange behandlingsforløp som det ikke finnes bevis for har noen nytte. Med ”dårlig” oppfølging, blir behandlingstiden lengre, men med riktig behandling kunne samme person blitt frisk på kortere behandlingstid. Dette i seg selv er ikke nok for å stoppe ventetiden, men kombinert med en økning i antall tilskudd innen privat og kommunalt tilsatt fysioterapeuter, hvor klare prioriteringer mellom tjenesteområdene og en tydeligere kommunal føring for bruk av tilskudd vil kunne gi kommune en god oversikt over ressursene og være en god forebygging. Det må også knyttes et tettere samarbeid mellom kommunens fysioterapitjenester.

Lærings og mestring av endret helsetilstand, livsstilsendring samt forebygging i tillegg til nødvendig behandling er tjenester som sammen med behandling kan motvirke ”produksjon” av pasienter. Dette utfordrer hjelpeapparatet måte å gi tilbudene sine på hvor sykdomsperspektivet ”byttes ut” med hjelp til selvhjelp og mestring av eget liv når helsen svikter. Kort sagt virker ikke dagens medisin på morgendagens utfordringer, og vi må derfor finne nye behandlingsformer som stimulerer til egen mestring.