Foto: Frode Henriksen

Parlamentarisme til besvær - Fylkestinget 7.-9. desember

Saka det var knyttet mest oppmerksomhet til utenfor fylkestingssalen var skolestrukturen i Nord- Troms. Utdanningskomiteen innstilte på sammenslåing av Skjervøy- og Nordreisa videregående. SV er ikke representert i komiteen, og fremmet i tinget et alternativt forslag om å beholde to selvstendige skoler og få i gang idrettsfag i regionen. Vi har liten tro på regionrektorordninga. Dersom man skal få til samlinga av all utdanning på Skjervøy under paraplyen Kystens Kompetansesenter trengs det en tilstedeværende rektor. Vi fikk dessverre bare våre egne tre og Rødts ene stemme.

Fylkestinget åpnet med at Martin Ellingsen fra Ungdommens Fylkesråd informerte om deres arbeid, og varmt pratet for et ungdomskort til bruk innen ulik kollektivtransport i hele fylket. Han støttet også opp om en planlagt generasjonskonferanse hvor Ungdomsrådet møter Eldrerådet i Troms.

Onsdagens gladsak var Handlingsprogrammet for gang- og sykkeltilrettelegging. Nå har kommunene kartlagt behovet og søkt, og etterslepet her er forholdsmessig langt større enn for fylkesvegenes vedlikehold. Fylkestinget har gjort et historisk vedtak om å bevilge 10 millioner hvert år i ti år utover fylkesvegplanen til de myke trafikkantene. Nå har vi en prioritert plan for når og hvor ting skal skje. Et formidabelt framskritt fra den ad- hoc- politikken som hittil har vært ført på området. Et men fins; planen forutsetter at byenes behov i all hovedsak dekkes gjennom brukerbetalte vegpakkeløsninger. Hvis så ikke skjer må planen straks rulleres, og distriktene blir taperen. Meningsmålingene for tida varsler i så måte ikke det beste.

Onsdagens nedtur kom under den utsatte avstemminga om parlamentarismen. Den måtte foretas nå for at saka skal kunne tas opp igjen etter valget. Her understreket SV sin økte skepsis til styreformen etter å ha vært både i posisjon og opposisjon. Først og fremst er den uegnet og udemokratisk ettersom fylkeskommunens oppgaver er begrenset, og de fleste representantene ikke er heltidspolitikere, men til daglig i fulle jobber. Det blir et ute- og innelag, hvor selv posisjonens partigrupper føler seg som sandpåstrøere. Den politiske debatten i komiteer og fylkesting forvitrer. Resultatet er oftest gitt på forhånd og mulighetene for spennende og kreative kompromisser er borte. Avstemminga lover ikke det beste. Forslaget om å gå tilbake til formannskapsmodellen ble nedstemt. H og Krf har fått smaken på makt gjennom fylkesrådet og er nok på gli bort i fra det de før har stått for. FrPs gruppe delte seg i avstemningen, men det var bare to av sju som stemte mot parlamentarismen.

På Fylkestingets siste dag var det budsjett- og økonomiplan som var den viktigste saka, men vi hadde også oppe budsjettoppfølging per 1. oktober. Fylkesrådet og de fleste partier snakket varmt om budsjettbalanse, mens vi var de eneste som tok opp at budsjettbalanse også kan ha en kostnadsside som handler om noe annet enn penger for de sektorer som har måttet styre ned. I budsjettsaka la vi frem felles forslag sammen med Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet. Årsaken var at det i all hovedsak var de samme kutt og strykninger vi og Venstre hadde foreslått i Plan- og økonomikomiteen. Vi oppfatter oss altså ikke som noe samlet politisk alternativ. I forslaget økte vi bevilgningene til kvalitetshevende tiltak i skolen (leksehjelp, etterutdanning av lærere, sommerskole, etc), vi la inn penger til en ungdomssatsing innen kollektivtrafikk, vi fant mer penger til ordningen ”Hjem for en 50-lapp” og vi fant penger til ombygging av produksjonshallen på Skjervøy vgs. Dette ble i all hovedsak finansiert gjennom at vi budsjetterte med å fjerne parlamentarismen og redusere politikerlønningene. Enn full jobb som det Fylkesordfører og Fylkesråder nå har i Troms, lønnes med nærmere 700 000 kr i 2011, og Fylkesrådslederen har over 700 000 kr for sitt virke. Vi ønsket heller å prioritere gode tjenester til folk i Troms enn mange godt betalte politikere i et uforholdsmessig dyrt styringssystem. I tillegg kuttet vi bevilgningene Fylkesrådet og de styrende partier har på 500 000 kr årlig til den Arktiske Tenketanken. Det er i og for seg en arktisk tanke at med bevilgninger i denne størrelsen kunne man ha bygd om produksjonshallen på Skjervøy videregående skole slik at skolen ble i stand til å utdanne den arbeidskraften vi kommer til å få bruk for her i nordområdene i fremtiden.

Ikke overraskende stemte posisjonen ned alle forslag med sine 20 stemmer (de har fått en til etter at Eva Solstad byttet parti fra FrP til Høyre). Vi mener uansett at vi fikk synliggjort et reelt alternativ. I fremtidige budsjettbehandlinger kan det være lurt å kjøre en prosess med større involvering av fylkeslaget, for å jobbe mer med å eventuelt lage et helhetlig forslag til budsjett. I år var vi enige i hovedinnretningen i budsjettet og ønsket derfor bare å justere noen ting.

På desembertinget var det Johnny Kristiansen, Ellen Sæbbe og Jan Gunnar Kaino som møtte for SV på tingets to første dager, mens Ellen Øseth hadde permisjon. På tingets siste dag var Ellen Øseth tilbake og jan Gunnar Kaino møtte derfor ikke.

Send gjerne gruppa innspill til oeseth@gmail.com.

 

Johnny Kristiansen og Ellen Øseth