Mediehåndtering

Her finner du et grunnkurs i mediehåndtering.

Litt teori: Gudmund Hernes sa dette allerede i 1980… Vi lever i et samfunn preget av overskudd på informasjon, men underskudd på oppmerksomhet. Dette fører naturlig nok til at konkurransen om oppmerksomheten blir skarpere. Konsekvensen blir det medievridde samfunn – fordi selve utvalgsmåten og framstillingsformen springer ut av medias egenart.

 

Teknikker som brukes for å fange oppmerksomheten:
• Tilspissing: Innholdet i budskapet må kvesses til og detaljer erstattes av spissformuleringer.
• Forenkling: Kompleksiteten reduseres, mangfoldigheten begrenses, nyansering innskrenkes og det innviklede fremstilles enkelt og konsist.
• Polarisering: Kontrastene i synsmåter fokuseres på, mens de prøvende og omfattende vurderinger fordrives.
• Intensivering: Et heftig utbrudd tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn et sindig innlegg.
• Konkretisering: ”En demonstrasjon kan avbildes, men ikke en departementsrutine” .

 

Mediestrategi
”Kunsten er å kombinere kunnskapen om medias arbeidsform med seriøsitet og grundighet. Husk at det er du som eksponeres”

 

1. Skaff deg kontakt med en nøkkeljournalist i hvert media.

 

2. Start tidlig å forberede deg:
Mitt beste råd å forberede seg godt. I lengden vinner man på å være både grundig, etterrettelig og velforberedt. Selv om journalistene ofte heller vil ha ”et heftig utbrudd”.

 

3. Vær i forkant: De færreste er så flinke at man får masse oppmerksomhet på en sak i et møte, som regel drukner man i alle andre. Derfor er det lurt å sende ut en sak i forkant av et møte. Da er det mye lettere å komme på trykk, sjansen for at journalisten legger merke til saken din er også større.

 

4. Ta kontakt! Den beste tida å ta kontakt er på formiddagen. De fleste redaksjoner har møte mellom ni og ti. På radioen er kvelden ei fin tid fordi de ofte har lite stoff til morgensendinga. Generelt er det vanskelig å få journalister på kveldstid og helg. Ta hensyn til dette.

 

5. Ha et tydelig budskap: Hva er saken, og hva mener du om den? Budskapet bør inneholde minst en spissformulering for å fange journalistens interesse. Husk at en spissformulering ikke trenger å være et angrep.

 

6. Bruk tid på å ”pakke” budskapet: Selv om saken er ”velkjent” kan den presenteres slik at media finner den interessant. Prøv å være litt kreativ. Gjerne også litt fotovennlig.

 

7. Lag pressemeldinger: Journalister er late! Men like viktig er at du får anledning til å jobbe grundigere med budskapet ditt.

• Noen foretrekker korte, eksakte pressemeldinger: Hovedbudskapet bør komme fram av tre linjer.
• Jeg foretrekker grundige pressemeldinger: Legg ved bakgrunnsinformasjon, fakta og vårt syn på saken.

 

8. Kjør gjerne eksklusive saker. Media liker dette, men vær også klar over at du også kan ende opp uten noe som helst.

 

9. Prøv å oppnå føljetongeffekt

 

10. Ikke vær redd for å mase! Journalister kan ofte oppleves som arrogante, og har etter min erfaring en annen forståelse av hva en avtale er;-)

 

11. Ikke vær redd for reaksjoner: Selv om det er skummelt, er det verste at ingen responderer på budskapet ditt. Engasjement og debatt er bedre enn usynliggjøring. Det viser at du har innflytelse.

 

12. Kommenter gjerne aktuelle saker: En enkel måte å komme på. Journalister liker å få oppfølging på saker de skriver om. Husk at du bør være tidlig ute.

 

13. Hvordan få mer ut av kommunepolitikken? Dersom man kun holder seg til sakslista kan det fort bli litt tamt… Det er mye man kan gjøre for å sette saker på dagsorden, men alt med måte! Noen steder skal det lite til å bli stemplet som møteplager. Men husk at din oppgave faktisk er å sørge for en levende debatt i lokaldemokratiet.

• Skriv interpellasjoner: Send de til media i forkant, da er sjansen størst for at de blir lagt merke til. NB: Med måte!
• Still spørsmål: Man trenger ikke gneldre for å være vaktbikkje.
• Skriv uttalelser: Det er et poeng å gjøre uttalelsene relevante eller gi de en lokal vri.
• Lag forslag: Her er det bare å bruke kreativiteten; Hva mangler i kommunen? Noe det bør satses på? Stjel fra SV-sidene, andre kommuner, Kommunal Rapport etc
• Foreslå temamøter
• Utvid din horisont: Alle folkevalgte (ikke bare ordførere) burde abonnere på Kommunal Rapport. Etterspør denne i din kommune. Du finner også mye relevant informasjon på nettet, bla ved å følge linkene i neste punkt.

 

15. For de viderekomne: Din personlige profil!

• Kunsten er å bygge en personlig profil: Prøv å finne deg selv i sakene. Hvor ligger ditt engasjement?
• Bli sakseier: Prøv å knytte deg opp til enkelte saker du er spesielt opptatt av. Da er det større sjanse for at media ringer deg opp.
• Knytt en sak opp mot noen som berøres av saken. Media elsker personifiseringer.

 

Dersom det ikke blir helt som du hadde tenkt… Hovedregelen er faktisk at medieoppslaget ikke blir helt som du hadde tenkt. Da er det greit å være klar over følgende:

• Ofte risikerer du at oppslaget ikke kommer. Ikke vær redd for å etterlyse saken. Journalister ofte travle og omsvermede.
• Noen ganger blir ikke oppslaget helt slik du tenker det. Journalisten fokuserer på noe annet, journalisten misforstår litt, du ”forsnakker” deg… Husk at den politiske hukommelsen er kort! Det er ikke verdens undergang selv om det føles sånn der og da.
• Du kan be om å få lest opp saken dersom du er usikker. Dette bør imidlertid ikke overdrives.
• Vi er alle ekstra selvkritiske. Det er neppe noen andre enn deg selv som legger merke til det stygge bildet, den uelegante formuleringen etc.
• Dersom du ikke får napp: Ikke vær redd for å prøve igjen. Om det er en mager trøst, så hadde det jo også vært noe feil dersom alle saker glir rett inn i avisa.
• Media er styrt av tilfeldigheter. Du kan ha verdens beste sak, men så går tilfeldigvis hurtigruta på grunn den dagen…og sånn gikk det med den saken.

 

Debatt og leserinnlegg:

Det er alltid uenighet om hvor mye leserinnlegg skal vektlegges. En doktorgradsavhandling fra Eiri Elvestad på NTNU peker på at leserbrevene har en undervurdert rolle fordi de utfyller det redaksjonelle stoffet i avisene. Jeg tror at leserinnlegg har en positiv effekt, så lenge de er godt skrevet og passe dosert. Dessuten er det en forsiktig måte å eksponere seg på.

 

Noen råd for gode leserinnlegg:

• Grundighet: Det du skriver står der svart på hvitt, så vær sikker på at du står inne for innholdet.
• Vær saklig: Personangrep og usakligheter tjener ingen.
• En personlig stil: men la deg gjerne inspirere av andres innlegg.
• Skriv jevnlig: Flommen like før valget har lite effekt.
• Korte og poengterte…
• …eller lengre og grundigere: Begge deler har sin verdi. Det er ingen fasit på hva som er best. Mangfold er bra!
• Prøv å få plass på side 3: Dette lykkes best dersom du skriver et grundig innlegg, skriver en replikk, eller kommenterer en lokal og aktuell sak. Sikkerstikket er å kommentere noe som står i avisa, og presisere det.
• Bruk internett og andre informasjonskanaler for å skaffe informasjon og faktaopplysninger.
• Følg med: Debattsidene er en utmerket arena for selv å være med og holde samfunnsdebatten levende.