Foto: Ny Tid
Historien
Dagens SV ble dannet i 1975.
Ved inngangen til 1960-tallet var det politiske landskapet i Norge preget av den steile motsetningen mellom maktblokkene i øst og vest. I Norge fantes en opposisjon som lanserte det de kalte «det tredje standpunkt». Dette bunnet i et ønske om å være mest mulig uavhengig av maktblokkene USA og Sovjetunionen. Mange i denne opposisjonen var medlemmer av Arbeiderpartiet, men disse ble ekskludert i 1961. Eksklusjonen ble startskuddet for Sosialistisk Folkeparti (SF). Utover 60-tallet spilte SF en viktig rolle som radikal utenrikspolitisk opposisjon til Vietnamkrigen og med kritikk av USA og NATO.
I EF-kampen i 1972 sto SF, EF-motstandere i Arbeiderpartiet, NKP og partiløse sosialister sammen i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF. Da nei-seieren var et faktum fortsatte samarbeidet og under navnet Sosialistisk Valgforbund gjorde alliansen et brakvalg ved stortingsvalget i 1973. Den 16. mars 1975 ble valgforbundet til Sosialistisk Venstreparti offisielt stiftet i i Trondheim. Dermed var SV som vi kjenner det i dag blitt til. NKP ble bare med i forbundet i ett år før de brøytt ut igjen.
På 80-tallet var fred og motstand mot atomvåpen merkesaker for partiet. Den politiske dagsorden tidlig på 80-tallet var preget av konflikter knyttet til miljø og kraftutbygginger, og SV ble miljøpartiet i norsk politikk. I 1985 ble «Del godene» for første gang brukt som slagord i valgkampen. Det var jappetid og for SV var det viktig å bekjempe arbeidsledighet og økonomiske forskjeller. Fram mot folkeavstemningen i 1994 sto SV sentralt i motstanden mot norsk medlemskap i EU.
Mot slutten av 90-tallet gjorde SV barnehager, skole og utdanning til viktige saker, under slagordet "Barn og unge først". SV gjorde svært gode valg i 2001 og 2003 (12,5 og 13 %), og partileder Kristin Halvorsens popularitet økte. Valget i 2005 ble historisk. SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en "rødgrønn" flertallsregjering og Kristin Halvorsen ble landets første kvinnelige finansminister.
SV har ca. 9500 medlemmer. Audun Bjørlo Lysbakken ble partileder i mars 2012. Silje Schei Tveitdal er partisekretær. Inga Marte Thorkildsen og Bård Vegar Solhjell er nestledere. Ungdomsorganisasjonen heter Sosialistisk Ungdom (SU).
Partiledere i SV
Audun Bjørlo Lysbakken 2012-
Kristin Halvorsen 1997-2012
Erik Solheim 1987-1997
Theo Koritzinsky 1983-1987
Berge Furre 1976-1983
Berit Ås 1975-1976
Hanna Kvanmo til minne
Publisert: 14.12.2009
Hanna Kvanmo var ekte. Ho hadde hjarta med seg i politikken. Og ho visste vel kvar ho kom ifrå.
Forandring fryder
Publisert: 26.11.2009
Omtrent samtidig som klubben falt på partiets stiftelsesmøte, var det en 15 år gammel nyfrelst feminist som slo i bordet på Tveten ungdomsskole i Porsgrunn. Felles for dem begge er engasjementet for mer rettferdighet og likeverd
Miljø og murens fall
Publisert: 11.11.2009
Murens fall og SVs miljøsatsing var det viktigste som skjedde i Erik Solheims tid som partileder i SV. - Fortsatt er SV miljøpartiet i Norge og fjernet behovet for nyskapninger i det politiske liv på dette området.
SVs hode og hjerte
Publisert: 02.11.2009
Hun har alltid vært der. De påstår det, folk som Berge Furre og Turid Leirvoll. Og de vet ikke helt hva de skulle gjort uten henne. Og hva godt de kunne gjøre for å takke henne. Derfor ble Edith Ofstad SVs eneste æresmedlem da hun sluttet å jobbe på SVs partikontor i 1999.
SV fra A til Å
Publisert: 02.11.2009
Redaksjonen i medlemsavisa Venstre OM sitt skråblikk på tretti års SV-historie. Alt du trenger å vite om SV til årsmøtet, landsmøtet eller en konversasjon over et glass rødvin.
Nei til atomvåpen, NATO og EU
Publisert: 02.11.2009
Siden starten har det utenrikspolitiske arbeidet stått sterkt i SV. Men ville norsk utenrikspolitikk sett annerledes ut uten SV?
30 år i motvind og maksvær
Publisert: 02.11.2009
I mer enn 30 år har vi holdt på - i motvind og maksvær. Det begynte i grunnen allerede våren 1973 med dannelsen av Sosialistisk Valgforbund. Men et fast utgangspunkt må vi ha. Så vi velger oss våren 1975.