Problemene i boligmarkedet er sammensatte og krever innsats på flere områder. SV har tidligere sagt at det må bygges flere boliger, at andelen av billige utleieboliger på utsiden av markedet må økes og at det må vurderes sosiale endringer i boligbeskatningen. I tillegg er SV opptatt av at hjelp til vanskeligstilte og ungdom skal være en viktig del av boligpolitikken.

SV boligpolitikk på 1-2-3

• Det offentlig må ta større ansvar for at det bygges flere og mer varierte boliger.
• Vanskeligstilte må få hjelp til å få en god bolig
• Den økonomiske politikken må legge opp til stabil og moderat prisvekst på boliger

Flere og mer varierte boliger

De neste årene kommer Norge til å oppleve sterk befolkningsvekst. Det er positivt, men skaper ytterligere press i et boligmarked som allerede er preget av sterk prisvekst og høy gjeld blant boligeierne. SSB har beregnet at Norge vil passere 6 millioner innbyggere innen 2030. Da må det bygges 38 000 nye boliger hvert år for å dekke etterspørselen, viser tall fra Boligprodusentenes Forening. I 2011 ble det bygd ca. 30 000 boliger.

Den historiske utvikling i boligpolitikken har vært deregulering av markedene, desentralisering av myndighet og en sterkere vektlegging av å hjelpe vanskeligstilte. Husbanken har gått fra å være en statlig bank som skulle finansiere flest mulig boliger, til å bli en velferdspolitisk aktør som hjelper vanskeligstilte på boligmarkedet. Økt boligforsyning må igjen bli en viktig del av boligpolitikken.

SV vil:

• At kommunene i pressområdene må få et tydeligere ansvar for boligforsyningen
• At Husbanken må styrkes slik at den kan bidra til økt boligbygging, blant annet gjennom å tilby kommunene og boligbyggerlag gunstige lån til tomtekjøp og boligbygging.
• Bygge ikke-kommersielle boliger (boliger som er skjermet fra det ordinære markedet), som for eksempel billige utleieboliger til ungdom som sparer til kjøp av egen bolig. Per i dag utgjør ikke-kommersielle utleieboliger kun fire prosent av det totale antallet boliger, ifølge Norsk boligbyggelag. Dette er svært lavt sammenlignet med våre naboland.
• Bygge 2000 studentboliger i året. Det er en dobling av det som bygges i dag. Da vil flere studentene løftes ut av det ordinære leiemarkedet, slik at det begynner å fungere igjen og prisene dempes.
• Opprette et innovasjons- og kompetanseprogram for byggesektoren. Dette handler om tre ting: Økt forskning og utvikling i bransjen, utdanning og system for kompetanseutvikling og formidling av kunnskap og erfaring. Målet er å få mer bolig igjen for de pengene som brukes til bygging.
• Mer effektive byggesaksprosesser gjennom fritak fra søknadsplikt for små tilbygg på eksisterende bygg. Kommunene vil få frigjort kapasitet til de store byggeprosjektene og saksbehandlingstiden vil gå ned. Det er også viktig med kompetanseutvikling slik at det utvises ”klok skjønn” i saksbehandlingen.

En sosial og rettferdig boligpolitikk

Mange trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken skal bistå den enkelte kommune i arbeidet for de som trenger hjelp på boligmarkedet. SV vil styrke Husbanken slik at den kan gi flere den hjelpen de trenger.

SV vil:

• Styrke Husbankens støtteordninger for vanskeligstilte på boligmarkedet
• Øke bostøtten
• Gi kommunene mulighet til å pålegge boligeiere vedlikehold

v\:* {behavior:url(#default#VML);} o\:* {behavior:url(#default#VML);} w\:* {behavior:url(#default#VML);} .shape {behavior:url(#default#VML);}

/* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin-top:0cm; mso-para-margin-right:0cm; mso-para-margin-bottom:10.0pt; mso-para-margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-fareast-language:EN-US;}

Lav boligskatt – Sterk prisvekst

Norge har en verdens laveste boligbeskatninger. Og verdens høyeste prisvekst. Ifølge mange økonomer er dagens boligbeskatning som en usunn subsidiering av et allerede opphetet marked. Mange partier dukker unna debatten om beskatning av bolig av frykt for reaksjonene. SVs utgangspunkt er at vi skal gjøre det som er mest fornuftig for Norge. Vårt mål er å bygge langt flere boliger til en levelig pris, bremse prisgaloppen, og gjøre boligmarkedet mindre lukrativt for investorer. Et av flere forslag er å stramme inn beskatningen av sekundærboliger.

Av totale norske skatteinntekter, kommer bare 2,8 prosent fra eiendomsskatter. Snittet for hele OECD er til sammenligning på 5,5 prosent. USA, Storbritannia og Sør-Korea topper listen. Der får staten rundt 12 prosent av de totale skatteinntektene sine fra eiendom.

Island ligger høyest i Norden med 6,4 prosent. Så kommer Danmark (4,0 prosent), Norge (2,8 prosent), Finland (2,6 prosent) og Sverige (2,4 prosent).

De viktigste boligskattene i Norge:

Dokumentavgift: Skatt på kjøp av selveierbolig. Satsen ligger på 2,5 prosent av boligens verdi og betales av kjøper. Totale inntekter fra skatten er anslått til 7,5 milliarder kroner i 2012.

Formuesskatt: Skatt basert på nettoformue. Bolig utgjør en stor andel av nordmenns formue. Totale inntekter fra skatten er anslått til 14 milliarder kroner i 2012.

Eiendomsskatt: Skatt som betales til hver enkelt kommune. Ifølge Huseiernes Landsforbund hadde 45 prosent av landets kommuner eiendomsskatt på bolig i 2011, mens rundt 75 prosent hadde en eller annen form eiendomsskatt i fjor, ifølge SSB. Inntektene utgjorde 7,6 milliarder kroner.

Gevinstbeskatning: Staten tjener også penger på gevinstbeskatning på bolig. Satsen er på 28 prosent som for andre kapitalinntekter. Mange er imidlertid unntatt fra denne skatten fordi den bare betales dersom boligeier selv ikke har bodd i boligen i ett av de to siste årene før den selges.

Kilde: OECD/Aftenposten

Boligpolitikk i kommunene

Det er kommunene som i all hovedsak har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av norsk boligpolitikk. Kommunene har ansvaret for å skaffe boliger til husstander med svak økonomisk evne, samt bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer. I tillegg jobber SV i kommunestyrene for at kommunen skal innta en offensiv rolle i boligpolitikken.

To eksempler på hvordan det kan gjøres:

Gjennom Sandnes tomteselskap kjøper kommunen inn arealer, anlegger vei, vann og kloakk og selger ferdigregulerte tomter til private byggefirmaer. Firmaene konkurrerer om å få bygge på tomten, blant annet med hvor billig de kan selge de ferdige boligene for. Kommunen mener selv at konkurransen fører til at boligene ligger 15 til 20 prosent under markedspris.

Fræna kommune er i ferd med å prøve ut en form for leie-til-eiemodell. Etter en leieperiode på fem år får beboer mulighet til å kjøpe boligen med tilskudd og startlån fra kommunen.

Hvorfor er det så sterk prisvekst på bolig?

SSB forklarer utviklingen i stor grad med inntektsvekst, tilgang på nye boliger og av bankrentene. De har også statistikk som viser at boligprisene har vokst mange ganger mer enn byggekostnadene og den generelle prisveksten siden 1993.

Boligutfordringer i distriktene

Det eksisterer mange myter om det å bo og etablere seg i distriktene. En skulle tro at befolkningsnedgang med mange fraflytta, tomme hus og lave priser gjør det enkelt å komme inn på et slikt boligmarked. Men slik er det ofte ikke, ifølge Vigdis Nygaard, seniorforsker ved Norut Alta.

”Utfordringen i boligmarkedet i distriktskommunene ligger på tilbudssiden, altså i å finne en bolig som passer til behovet. Det er ofte slik at de fraflytta boligene ikke er tilgjengelige på markedet, men brukes av eiere til ferieboliger, kanskje bare 1– 2 uker i året”, skriver Nygaard i Plan 1/12 – Tidskrift for samfunnsplanlegging, bolig og byplan og regionalutvikling.

Nygård skriver videre at boligmassen er dominert av eneboliger, og at alderen på boligene stiger i takt med en begrenset nybygging. Få boliger legges ut for salg, standarden på tilgjengelige boliger kan være lav, og boligene ligger andre steder i kommunen enn der folk vil bo. Mange kommuner har også et lite utleiemarked.

På oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet har Norut Alta gjennomført en nasjonal analyse av boligmarkedet i distriktskommuner (Nygaard, Lie, Karlstad, 2010). Rapporten har tittelen En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder. Noen funn fra arbeidet:

• I distriktskommuner kan markedsprisen på boliger være lavere enn kostnadene ved å bygge nytt eller renovere en brukt bolig. En boligeier som ønsker å selge, risikerer da å ikke få igjen pengene som er lagt ned i boligen dersom det blir nødvendig med et salg.
• Det var svært få kommuner som hadde en negativ prisutvikling på boligene, men de fant enkelte som må sies å ha en stagnerende boligbygging hvor det ikke var bygget en ny bolig de siste 15 årene.
• De fant at halvparten av landets kommuner har en type boligmarkedsutfordringer som skiller seg vesentlig fra resten av landets kommuner.
• 217 kommuner i Norge kan anses for å ha små og usikre, og i mer begrenset grad stagnerende boligmarkeder.

Dette har regjeringen gjort

Økt Husbankens låneramme: I statsbudsjettet for 2013 blir Husbankens låneramme utvidet fra 15 mrd til 20 mrd. Det vil øke boligforsyningen og gi mer hjelp til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Utvidet bostøtten: Nivået på bostøtten er økt og inntektsgrensene er hevet slik at flere barnefamilier får støtte og slik at personer som verken lever på trygd eller har barn kan få støtte. Antallet bostøttemottakere er økt med 15 prosent, og gjennomsnittlig støtte er økt med 8 prosent.

Prioritert arbeidet mot bostedsløshet: Arbeidet mot bostedsløshet har fått høyest prioritet innenfor Husbankens virksomhet, gjennom rådgivning til kommunene og tilskuddet til bygging av utleieboliger er økt til 40 % av byggekostnaden.

Styrket boligkjøpernes rettigheter: Forbedret rettighetene til kjøpere av nye boliger der det oppdages feil og mangler.

Bygget rekordmange studentboliger: Det bygges nå rekordmange studentboliger rundt omkring i hele landet. Regjeringen har nådd målet om 1000 studentboliger i året I 2011 ble det ferdigstilt 1222 hybelenheter, og over 2000 hybelenheter under oppføring i disse dager.

Bedre bygg: Innført nye krav til nybygg som gir mer energieffektiv hus og bedre tilgjengelighet for folk med funksjonsnedsettelser.

Mindre spekulasjon: 1. januar 2011 ble det innført flere lovendringer som skal hindre spekulasjon med borettslagsboliger. Det kreves at fellesgjelden i nye borettslag maksimalt kan være 75 prosent av totalkostnadene. Det stilles også krav om at kjøper skal få skikkelig informasjon om totalpris og fellesgjeld i borettslaget. Spekulasjonskjøp skal hindres ved at det blir forbudt å kjøpe flere andeler i samme borettslag.

Økt boligbygging: Boligbyggingen øker under den rødgrønne regjeringen. I 2012 ser boligbyggingen ut til å øke med 5 % siden 2011. i siste halvdel av 2012 ser den ut til å øke med hele 35 %. Det viser tall fra Norske boligbyggelag.

Regionalt samarbeid: Vi har allerede startet arbeidet med regionale plansamarbeid. Oslo og Akershus-regionen har i dag et samarbeid som ble initiert av miljøverndepartementet

Annet som er verdt å vite

Nye byggekrav og merkostnader: Byggeselskaet Selvaags har hevdet at de gir økt kostnader tilsvarende 600 000 kroner for en toroms leilighet. Tallene ligger langt over beregninger gjort av Sintef Byggforsk og andre faginstanser. SINTEF skriver i sin rapport fra 2010 at merkostnadene for de fleste prosjektene er beskjedne, dvs under kr 40 000. Den største merkostnaden som følge av krav i TEK10 er installering av heis i boligblokk på tre eller flere etasjer. Allerede før dette kravet ble innført, ble heis installert i de aller fleste boligblokker.

Krav til egenkapital: Finanstilsynets retningslinjer at låntakerne normalt skal ha minst 15 prosent egenkapital ved opptak av boliglån. Begrunnelsen fra tilsynet er at det motvirker at folk låner til over pipa og ikke kan betjene lånet når renten stiger eller om arbeidsledigheten stiger. En mer nøktern utlånspraksis fra bankene kan også bidra til kjøligere og budrunder og lavere boligprisveksten. Det kan på sikt gjøre det enklere for unge og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet. Finanstilsynets anbefalinger er i samsvar med anbefalinger fra IMF og OECD og med regler som fra før finnes i flere andre land, for eksempel i Sverige. IMF og OECD har fremhevet det høye gjeldsnivået i husholdningene og utviklingen i boligmarkedet som risikofaktorer i Norge.